Tine åpner for utenlandsk partner

Fra hovedkontoret midt i Oslo sentrum følger Tine-ledelsen de pågående forhandlingene om en ny handelsavtale i WTO nøye.

Litt lenger nord i Oslo, på Lindeberg, holder dansken Anders Jeppesen Jensen til. Han er administrerende direktør for dansk-svenske Arla i Norge. Arla er en internasjonal meierigigant. Arla selger en del ost her i landet, på en importkvote. De fleste av Arlas produkter er enn så lenge utestengt fra det norske markedet på grunn av høye tollmurer.

SITTER PÅ GJERDET

Jeppesen Jensen følger forhandlingene i WTO, fra sidelinjen.

- Vi tenker strategisk, jo, sier Arla-sjefen, men han vil ikke si noe konkret om hva Arla vil gjøre, før en endelig WTO-avtale foreligger.

- Vi er åpne for et samarbeid med de som vil samarbeide med oss, svarer han diplomatisk, på spørsmål om Tine kunne være et passende parti for Arla-konsernet.

Hanne Refsholt i Tine tenker verken på Arla eller andre konkrete selskaper når hun åpner muligheten for et tettere samarbeid med andre i framtiden.

- Vi forbereder oss på en verden med mye tøffere konkurranse. Det er flere store og dyktige aktører der ute som kanskje vil kaste sine øyne på Norge dersom tollen på import av meieriprodukter bygges ned. Tollvernet er under sterkt press i WTO-forhandlingene. Det må vi forholde oss til. Vi holder mange muligheter åpne, og avviser ikke at tettere samarbeide med andre aktører kan bli aktuelt, sier Refsholt.

GIGANTER

Arla lager meieriprodukter i en rekke land i verden, blant annet Polen, Hellas, Argentina og Saudi-Arabia, i tillegg til Danmark og Sverige. For et par år siden fusjonerte Arla Foods med britiske Express Dairies og dannet Englands ledende meieriselskap, Arla Foods UK.

Arla omsetter meieriprodukter for nesten 50 milliarder danske kroner i året. Halvparten av dette skjer i Sverige og Danmark.

En annen stor utenlandsk aktør i samme bransje, er verdens største yoghurtprodusent, Dannon. I fjor omsatte selskapet for nesten 17 milliarder dollar. Dannon har 95.000 ansatte verden over.

Til sammenlikning har Tine 5500 ansatte og omsetter for 14 milliarder kroner i året. Tine-konsernet er eid av 18.500 norske melkebønder.

- Norge er et lite land. Jeg tror ikke alle de store kaster seg over oss, sier Refsholt.

FLAGGER UT

- Framtiden blir krevende. Men vi vet den kommer, sier Tine-sjefen, men legger til at de ikke sitter og skjelver av den grunn.

Hun forteller at Tine gjør flere grep for å tilpasse seg. Blant annet er selskapet i ferd med å etablere produksjon av ost i Irland, innenfor EUs grenser. Dersom eksportsubsidiene reduseres eller forsvinner med en ny WTO-avtale, blir det ikke lenger mulig å eksportere Jarlsbergost til EU-landene fra Norge. Tine produserer allerede Jarlsbergost i USA. Ytterligere planer om utflagging av produksjon har ikke Refsholt så langt.

- Det er svært tungt å etablere seg ute, i alle fall i modne markeder, sier hun. Her hjemme skal kostnadskutt og mer effektiv meieristruktur brukes som våpen i en skjerpet konkurranse.

DILEMMA

Tine har store utfordringer foran seg. Det samme har Gilde Norsk Kjøtt. Begge er samvirkebedrifter, eid av norske bønder. Begge har som formål å sikre avsetning av norsk melk og norsk kjøtt. Både Tine og Gilde må bruke norsk råstoff fra norsk landbruk, til en høyere pris enn konkurrerende utenlandske foredlingsbedrifter har tilgang til. Begge skal jobbe for bondens beste, men samtidig konkurrere bedriftsøkonomisk i markedet med sine oster, yoghurt, pølser, kjøttpålegg osv.

-Norske kjøttprodusenter og arbeidere i kjøttindustrien deler skjebnefellesskap, sier kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist i Gilde. Samvirkebedriften eies av 29 000 bønder og står for nesten halvparten av all kjøttforedling i Norge. 5 800 personer jobber ved 32 produksjonsanlegg spredt over hele landet. Omsetningen er cirka 11 milliarder kroner i året.

- Vi er svært bekymra. WTO gjør framtiden usikker. Prisen på kjøtt kommer til å gå ned dersom det for eksempel åpnes for mer biff fra Brasil og indrefilet fra Argentina. Det vil bli hallelujastemning hos importørene, sier Sundqvist.

SMÅ MARGINER

- Marginene i kjøttbransjen er allerede særdeles små, sier Sundqvist.

Men selv om forbrukerne i en ny WTO-verden får tilbud om billigere kjøtt og mer utenlandske varer, skal Gilde være konkurransedyktig. I likhet med Tine skal anleggsstrukturen fortsatt slankes og kostnader kuttes.

Hovedmålet med forhandlingene på landbruksområdet i WTO er i hovedsak tre ting:

1. Fjerne eksportsubsidier, som gjør at de rike landene kan dumpe varer på verdensmarkedet og utkonkurrere u-land på pris.

2. Redusere tollsatsene på import av landbruksvarer. Norge beskytter sine jordbruksvarer med 100 - 400 prosent toll. EU har tollsatser opp til 100 prosent.

3. Redusere den produksjonsavhengige internstøtten til bøndene.

Landene i WTO har funnet sine alliansepartnere i forhandlingene. I grove trekk er de delt i tre blokker.

G-5-gruppen består av bl.a. USA og EU-landene, og er svært viktig for å få framgang i forhandlingene.

G-33 gruppen representerer u-land.

G-20 gruppen består i første rekke av u-land som vil ha størst mulig adgang for sine varer til den rike verden (for eksempel Argentina, Brasil).

G-10 gruppen, som Norge er med i, sammen med blant annet Japan og Sveits.

De ulike gruppene av land har lagt ulike forslag på bordet i forhandlingsinnspurten. USA har gått lengst og foreslått et kutt i de høyeste tollsatsene på 90 prosent.

EU går inn for 60 prosent kutt på varene med høyest tollsats, det vil si tollsatser over 90 prosent. Alle grupperingene bortsett fra G-10 gruppen vil ha maksimumstoll på 100 prosent. USA vil ha tolltak på bare 75 prosent. G-10 landene kjemper med nebb og klør mot maksimumstoll. Norge har sagt ja til 45 prosent tollkutt uten tolltak.

Etter planen skal en ny avtale for verdenshandelen med jordbruksvarer vedtas på ministerrådsmøtet i WTO i Hongkong i midten av desember. Frankrike har lenge vært på kollisjonskurs med resten av EU og mener kommisjonen tilbyr altfor store kutt i tollen. Det store spørsmålet er om Frankrike kommer til å legge ned veto i HongKong. Gjør landet det, blir det ingen ny WTO-avtale i denne omgang.