Samfunn
Tre av fire trossamfunn kan miste statsstøtten ved regjeringsskifte
Om regjeringen taper valget, kan det være duket for omkamp om medlemsgrensen for at tros- og livssynssamfunn skal få statsstøtte. Tre av fire kan miste støtten.
I alt 724 tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke får i dag statlig støtte. Grensa for å få støtte, som er på 1.310 kroner per medlem, ble i fjor av regjeringen satt på 50 medlemmer.
Ap foreslo en grense på 500, og ønsker omkamp etter valget, skriver Dagen.
– Vi vil ha en grense på 500 medlemmer. Det betyr ikke at mindre tros- og livssynssamfunn ikke kan få støtte. Hvis de ønsker støtte, kan de søke sammen, for eksempel i en sammenslutning, sier tros- og livssynspolitisk talsperson Kari Henriksen i Ap.
Hun sier målet med den økte minstegrensa er å redusere byråkratiet.
Ifølge avisa kan tre av fire de 724 trossamfunnene miste støtten og også vigselsretten. Majoriteten av de utsatte er kirkesamfunn. Særlig gjelder det trossamfunn i distriktene, pinsemenigheter, migrantmenigheter og ortodokse menigheter.
Fire av fem trossamfunn som har 500 medlemmer, befinner seg i landets ti største byer. Kun sju av dem som vil beholde støtten, ligger utenfor byene.
KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad er bekymret.
– Dette er en villet politikk fordi Arbeiderpartiet argumenterer for behov for bedre kontroll med trossamfunnene. De har en tilnærming der de er grunnleggende skeptisk til trossamfunn, sier han til avisa. Ropstad sier videre at det for flere vil være ideologisk krevende å slå seg sammen.
Nylige artikler
Forståelig om Høiby anker
Tillitsreform på innpust, bemanningskrise på utpust
Når driften skygger for utviklingsprosjektene
Søreide vil røske opp i Nav
Verdensledere om Iran-avtale: Klare til å oppheve sanksjoner
Mest leste artikler
Torbjørn Aas om når styring tar plassen til ledelse: Derfor må offentlig sektor styres bedre
Norsk studie: Toppledere lar personlige verdier og følelser styre beslutninger
NHH-studie gjort i norske bedrifter: Tjenende ledelse kan påvirke lønnsomheten negativt
Studentenes reaksjon på kunstig intelligens handler ikke bare om jobber, men om læring, kritisk tenkning og et mer krevende arbeidsliv.
Marlen Lauritsen/Silje Finnskog Jensen: Lederflukt er den største sikkerhetsrisikoen i norsk næringsliv