Samfunn
Tre av fire trossamfunn kan miste statsstøtten ved regjeringsskifte
Om regjeringen taper valget, kan det være duket for omkamp om medlemsgrensen for at tros- og livssynssamfunn skal få statsstøtte. Tre av fire kan miste støtten.
I alt 724 tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke får i dag statlig støtte. Grensa for å få støtte, som er på 1.310 kroner per medlem, ble i fjor av regjeringen satt på 50 medlemmer.
Ap foreslo en grense på 500, og ønsker omkamp etter valget, skriver Dagen.
– Vi vil ha en grense på 500 medlemmer. Det betyr ikke at mindre tros- og livssynssamfunn ikke kan få støtte. Hvis de ønsker støtte, kan de søke sammen, for eksempel i en sammenslutning, sier tros- og livssynspolitisk talsperson Kari Henriksen i Ap.
Hun sier målet med den økte minstegrensa er å redusere byråkratiet.
Ifølge avisa kan tre av fire de 724 trossamfunnene miste støtten og også vigselsretten. Majoriteten av de utsatte er kirkesamfunn. Særlig gjelder det trossamfunn i distriktene, pinsemenigheter, migrantmenigheter og ortodokse menigheter.
Fire av fem trossamfunn som har 500 medlemmer, befinner seg i landets ti største byer. Kun sju av dem som vil beholde støtten, ligger utenfor byene.
KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad er bekymret.
– Dette er en villet politikk fordi Arbeiderpartiet argumenterer for behov for bedre kontroll med trossamfunnene. De har en tilnærming der de er grunnleggende skeptisk til trossamfunn, sier han til avisa. Ropstad sier videre at det for flere vil være ideologisk krevende å slå seg sammen.
Nylige artikler
Spekter: – Kulturen vil bli salderingspost i kommunene
FT: USA knytter sikkerhetsgarantier for Ukraina til fredsavtale som gir bort territorium
Det er noe som mangler i debatten om innovasjon
Svar til Vegard Einan: Anbud er ikke veien til bedre tjenester
Stiller spørsmål om LO/Ap-samarbeid i Stortinget
Mest leste artikler
Diskrimineringsnemnda og Kirkerådet: Leder degradert etter kontroversiell rasismeavgjørelse
Jobb & karriere: Hvordan håndtere økt sykefravær og stress i arbeidsmiljøet
Kunstig intelligens og arbeidsliv: Fire scenarier for 2035
Norge svarer ESA: Innleieregler og EØS-avtalen under lupen
Betyr endringene i arbeidsmiljøloven som kom 1. januar at det blir færre arbeidsmiljøsaker om krenkelser og trakassering?