Trendy kursing

Husker du uttrykket «jeg er OK, du er OK»? Vet du kanskje også hva sensi-trening er? Eller NLP?

Det er viktig å ha en velfungerende arbeidsplass med gode ledere. Det skjønte amerikanerne allerede på femti- og sekstitallet, da de begynte å sysle med leder-utvikling for alvor. Dermed så TWI-modellen, training within industry, dagens lys.

- TWI gikk rett og slett ut på å gi lederne oppskrifter på forskjellige ting, for eksempel hva du måtte huske på hvis du var møteleder. Da sto det en liste med punkter på små kort du kunne ha i lommen. Første punkt kunne være at du skulle starte presis, andre at du måtte oppnevne en ordstyrer, tredje at alle måtte få komme til orde. Det gikk rett og slett på pugging, sier Paul Moxnes, professor i organisasjonspsykologi ved BI.

Men med 68-generasjonen fikk pipa en annen lyd. Da kom sensi-treningen for fullt. Den besto i at en større gruppe ledere fra forskjellige bedrifter ble samlet på et eller annet høyfjellshotell. Der skulle de sitte og prate sammen, mens en psykolog satt og observerte og stilte spørsmål for å komme til kjernen av deltakernes personlighet.

- Det var helt ustrukturert og uten noen form for program, sier Moxnes.

- Det høres ut som om det var helt i takt med hippiebølgen?

- Ja, den gang var det hippier og hasj, LSD og fri sex. Alt var helt ustrukturert, også lederutviklingen. Men folk ble psykotiske og fikk nervesammenbrudd etter kursene, så det ble satt en stopper for dem.

- Fordi de skulle brytes ned og bygges opp?

- Ja, nettopp. Du skulle brytes ned, og så skulle det gro opp en ny og bedre leder.

Seniorkonsulent Frank Jernberg i EDB har en fortid i Sparebankforeningen. Han husker da alle sparebankene sendte banksjefene av gårde på kurs hvor det ble brukt såkalte gruppedynamiske metoder. Det betydde at sjefene skulle sitte sammen i en uke og prate om lederskap. En gruppeleder, eller coach, skulle ut fra diskusjonene fortelle den enkelte hvordan han eller hun var som leder.

- Noen lærte mye om seg selv, mens andre synes det bare var tull. Det kom frem mange rare forsvarsmekanismer. Det var noen deltakere som flippet ut. Det hele tok nok av litt, det var mange av gruppelederne som ikke hadde god nok bakgrunn for å drive med slikt, sier Jernberg.

Sensi-treningskurs holdt stand et stykke ut i åttiåra, men så ble det andre takter.

HELT ÅLREIT

- Etter ustruktur og kaos kom ordning och reda. På åttitallet kom noe som ble kalt transaksjonsanalyse. Det handlet om kommunikasjonsmetoder, hvordan man snakket til hverandre, sier Moxnes.

Du kunne for eksempel være kritisk forelder, omsorgsfull forelder, naturlig barn eller tilpasset barn. (Det handler ikke om din rolle som forelder, men måten du kommuniserer på.) Gro Harlem Brundtland er et godt eksempel på en som gikk fra å være streng forelder tidlig i politikerkarrieren, til å bli omsorgsfull forelder. Derav tilnavnet «landsmoderen».

- Det var i denne perioden uttrykket «jeg er OK, du er OK» kom. Du skulle bruke OK-delene av deg selv, sier Moxnes.

IDOL

Det som ikke var fullt så OK, var selvfølgelig krakket som kom i 1987, etter en herlig jappetid med tilhørende Ray Bans og for stort pengebruk. Money talks, het det midt på tjukkeste åttitallet, men mot slutten av tiåret var det slutt på pratet. Transaksjonsanalysene vek plassen for en modelleringstrend. Nå gjaldt det å finne en superbedrift eller leder som forbilde, og prøve å etterligne mest mulig. In search of excellence, boken til amerikanerne Peters og Waterman, satte standarden.

- Her i Skandinavia ble Janne Carlzon regnet som supersjefen, og SAS var modellbedriften. NSB dro til SAS for å lære service, sier Moxnes.

- Man oppførte seg nesten som copycats?

- Ja, copycats kan du godt kalle det. Og dette er jo noe mange fortsatt driver med - drar på studiereiser til bedrifter i utlandet, for så å prøve å implementere de nye impulsene hjemme, sier Moxnes.

- Det som er litt morsomt, er at det er mange av disse superbedriftene det ikke har gått så bra med etterpå.

Og dermed har vi flyttet oss inn i nittitallet. Da kom NLP, eller neuro linguistic programming, for fullt. Moxnes forteller at dette kom fra psykiatrien, der det alle-rede på syttitallet ble gjort en studie av vellykkede psykoterapeuter for å se hva som var likt i måten de jobbet på. Det hele kokte ned til hvordan psykoterapeutene snakket med sine pasienter. Ved å stille de rette spørsmålene, fikk de pasientene til å tenke over sine handlinger og følelser på en annen måte. Når pasienten ble oppmerksom på sitt eget tankemønster, var det enklere å endre seg.

NLP ble senere adoptert av næringslivet, der både ledere og ansatte ble utfordret i måten de handlet og tenkte på. Helt forenklet er NLP en metode der du snakker deg frem til hva du egentlig vil med livet ditt - både i karrieren og privatlivet.

VILLMARKSLIV

Ut på tur, aldri sur. Da vi beveget oss inn i det nye millenniet, var det på tide gå tilbake til naturen. Villmarkens sønner og døtre, som satt foran PC-en fra åtte til fire, skulle ut i Guds frie natur for å bli flinkere til å lede og samarbeide. I år 2002 brukte norske bedrifter én milliard kroner på å sende sine medarbeidere ut på elvepadling, rappellering, paintballkrig og overnattinger under åpen himmel.

Ekspertene var ikke helt overbevist om at dette var veien å gå for å skape bedre samarbeid i bedriften. Hovedinnvendingen var at disse aktivitetene var så fjerne fra det deltakerne drev med på jobb at det ikke hadde noen effekt for det hverdagslige arbeidslivet. Kunne virkelig en joggetur over glødende kull gjøre bedriften mer lønnsom? Og var det nå så heldig hvis du som sjef ble avslørt som en kjempepyse som feiget ut fra strikkhoppingen?

- Nei, det er kanskje ikke så heldig, men vi har aldri dratt det så langt, sier Svein Olav Munkeby, leder for Bravidas salgsavdeling innen IKT i Trøndelag.

Sammen med Bravida-folk fra Nordland og Finnmark har hans avdeling vært med på øksekasting, aking og lavvobygging i blinde hos Team Xitement på Storlien.

- Det er sånn at en som ser skal prøve å forklare for den blinde hva han skal gjøre?

- Ja, det var jo en artig opplevelse, sier Munkeby og ler.

- Har slike turer noen effekt på lagbyggingen, da?

- Ja, det synes jeg. Det blir veldig uformelt, og for oss var det en fin anledning til å treffe kolleger vi vanligvis bare snakker med på telefon. Vi har også vært på Hitra. Da skjøt vi med paintball. Vi har en sånn tur cirka én gang i året, for eksempel når vi skal implementere noe nytt.

- Så det er litt faglig innhold også?

- Ja.

LIVSCOACHING

Nå viser kalenderen 2005, og entusiasmen for villmarksprøvelser har dabbet noe av. Hvilke trender finnes i næringslivet i dag?

- Executive coaching er veldig trendy, sier Moxnes.

- Hvordan vil du beskrive det?

- Coaching ligner på psykologisk rådgivning, og har en del likhetstrekk med NLP. Når vi snakker om coaching, så kom jeg på all hypen rundt kaospilotene på nittitallet. Det var en egen skole for det i Danmark, og dette var unge mennesker som skulle fungere litt på samme måte som en coach. Nå skal coachen være eldre, og det har kommet en toårig coachingutdannelse. Men ideen om å snakke med unge mennesker i stedet er kanskje ikke så dum. De ser ofte verden på en annen måte. Statsrådene har for eksempel unge rådgivere, sier Moxnes.

- Coaching tar for seg både karrieren og privatlivet ditt - er det ikke typisk at ledere vegrer seg for sånt som lukter litt av psykologtimer?

- Jo, norske ledere vil ikke. Jeg har prøvd å selge terapeutiske tankeganger til ledere, men de er ikke interessert. Det som er rart, er at de fleste av disse trendene opprinnelig kommer fra psykiatrien. NLP stammet fra psykiatrien. Det var psykiatriske pasienter som først ble sendt ut i skauen, også.

- Hva tror du blir fremtidens trend?

- Jeg tror terapi kommer i større grad. Dette har sammenheng for eksempel med inkluderende arbeidsliv. Ledere må lære seg om psykiske lidelser. Men det blir også mer terapi for lederen selv. Jeg kjenner ledere som har gått masse i terapi. De siste fire årene har en gruppe ledere deltatt i en terapigruppe der de utveksler erfaringer de ikke ville utveksle andre steder. Mange snakker om barndomsminner, om mamma og pappa, og om hvordan de selv er som foreldre.

- Mange store ledere har vært utsatt for store traumer. Han som startet CNN (Ted Turner, red. anm.) har stått frem og fortalt om sin psykotiske far, Arnold Schwarzenegger ble slått som barn, og andre har beskrevet hvor ille de hadde det på engelske kostskoler.

- Hvorfor har disse blitt store ledere?

- Hvis du som barn opplever noe traumatisk har du to valg - du bukker under, eller overlever. De som overlever finner en indre styrke, og får dermed ledertrening fra de er bittesmå. Men det er ikke sånn at du bare blir en god leder hvis du har hatt en vanskelig barndom, altså.

- Poenget mitt er at det kliniske perspektivet blir viktigere. Akkurat nå er livscoaching i tiden, men etter det tror jeg vi vil se at flere psykoanalytikere blir trukket inn i lederutviklingen, sier Moxnes.

- Det blir nesten litt som på syttitallet, da var også psykologer involvert. Går næringslivstrendene i ring, akkurat som moten?

- På en måte, siden næringslivet påvirkes av resten av samfunnet. Men dette blir noe helt annet enn sensi-trening. Og husk at det ikke er sånn at det ikke finnes sensi-trening lenger. Det er fortsatt noen som tilbyr slike kurs. Restene av alle disse trendene finnes ennå.