Trenger bedre ledere

Få av fondsforvalterne for de store og brede internasjonale fondene følger spesielt med på hva som skjer innenfor bioteksektoren her i Norge. Vi er et lite land, og teller ikke veldig mye i den store sammenhengen. Selv om vi har eksempler på bedrifter som har gjort suksess innenfor forskning, skjer den største delen av den medisinske forskningen i USA. De er rett og slett større enn oss.

GOD FORSKNING

Men det betyr ikke at forskningen er dårlig, eller at idéene som kommer opp er dårlige.

Steinar J. Engelsen, partner i ventureselskapet Teknoinvest, mener det norske forskningsmiljøet har store muligheter til å hevde seg. Et av selskapene som bevist leter etter gode industriprosjekter innenfor bioteknologisektoren (Life Sciences). Også her i Norge.

- Det gjøres mye god forskning mange steder. I Bergen er det et aktivt miljø, miljøet rundt Radiumhospitalet og Rikshospitalet er også bra, og Sintef har mange gode forskere på medisinsk teknologi. Og andre steder er det gode forskere på marinbiotek. Forskningen i Norge er nok på høyde internasjonal, uten at vi utmerker oss som sinker eller som mye bedre. Fortsatt er høyborgen USA. Det som er problemet i Norge er at det generelt sett er svake investormiljøer, og det er en stor mangel på management. Innenfor terapeutisk forskning er det en skrikende mangel på management. La oss si at et biotekselskap trenger en økonomidirektør. Hvor mange er det som kan finans, kan hente inn kapital, og som samtidig kan forklare en komplisert bioteknologihistorie til investorene. Hvor mange administrerende direktører er det som både har en forsker- og økonomibakgrunn, og som har erfaring fra lignende selskaper. Det er veldig få. Det er mange dyktige personer på universitetene, men de har ikke det industrielle fokuset på forskningen, sier Steinar J. Engelsen i Teknoinvest.

Grunnen til at vi har denne mangelen kan nok relateres til vår svært korte tradisjon for å drive med denne typen virksomhet. Vi har ikke hatt noen skikkelig store bedrifter lik Astra eller Pharmacia. Når de omstrukturerte i Sverige ble det mange ledige ledere. Dette kan være en av årsakene til at svenskene nå har veldig mange konkurransedyktige biotekselskaper.

Vi har hatt Nycomed, men problemet er at de i liten grad har drevet med terapeutisk forskning - og dermed utviklet få ledere innenfor dette området.

FEIL ORGANISERT KAPITAL

Et annet selskap som leter etter gode biotekselskaper er ventureselskapet Neomed. Erik Amble, som er partner i selskapet, er enig med Engelsen i at vi har mye å lære av andre innenfor dette området.

- USA har mer profesjonell tilnærming til det å kommersialisere produkter. Vi ligger 20 år etter dem med tanken på å bygge opp nye selskaper. Men det har nok med at vi er et lite land. Vi har ofte sett mye god forskning, men som har vært helt håpløs forretningsmessig. Det har vært liten forståelse for hvordan man bygger opp nye selskaper, hva det vil koste, og det har vært urealistiske forestillinger om hvordan kommersialiseringen skal skje. Vi trenger flere managementressurser som har erfaringer med å jobbe innenfor dette feltet, og som fyller alle funksjonene man må beherske. Vi har noen dyktige, men ikke nok, sier Amble. Han mener at det ikke er mangel på risikovillig kapital her i landet. Problemet er måten kapitalen er organisert på.

- Vi har mye kapital. Det er ikke det som er problemet. Problemet er at mye av kapitalen er passiv, og at den i stor grad krever god likviditet. Det vil si at investorene foretrekker børsnoterte selskaper. Når vi tar vekk den kapitalen som går dit, begynner det å bli lite igjen til nyvinninger. I Norge er det for få profesjonelle miljøer som har evnen til å være langsiktige. Vi må strukturere kapitalen slik at den kan bli langsiktig, sier han.

Dette er bare noe av det som må til for at vi i større grad skal lykkes i å få suksessfulle biotekbedrifter her i landet. Amble tror at vi også fremover må klare å skaffe kontakter utenfor landet. Ikke bare når det gjelder selve kapitalen. Men også kontakter som kan tilføre bedriftene kunnskaper om markedsføring, salg og produksjon.

- Det er viktig å bygge internasjonale relasjoner. Vi må bygge internasjonale nettverk som kan bidra med industriell erfaring. Vi må også bli så gode at vi klarer å lokke til oss internasjonal kapital. Der har vi nok et handikap ettersom vi ligger utenfor mange bedrifters nabolag. For å få dette til, må vi derfor styrke og internasjonalisere venturemiljøet, forklarer Amble.

Amble tror at ett område hvor norske biotekselskaper kan lykkes, er når de finner nisjer som er så store at det kan gi dem en fornuftig drift, men som er så små at de store selskapene ikke bryr seg om dem.

HOLDNINGSENDRING

Det kan også tyde på at det er behov for en liten holdningsendring blant de mange som har gode idéer og som ønsker å starte bedrifter. Begge ventureselskapene vi har pratet med får inn det som er av nye prosjekter her i landet, men Engelsen tror at gründerne også må tenke igjennom om hvor mye de ønsker å satse på prosjektet.

- Mange tror at vi som venturekapitalister bare sitter og tar imot idéer - så skal vi utvikle den og drive selskapet. Det er mange på universitetene som har gode idéer og som vil at noen andre skal utvikle dem. Men som regel er de ikke villige til å gjøre det selv. De vil fortsette i sine universitetsstillinger. Det er et problem at de som brenner for idéen, ikke er villige til å ta skrittet fullt ut. Altså å slutte for å forsøke å bygge opp firmaet på fulltid. Det kan være en avveining mellom sikkerhet og viljen til å ta risiko. Så kan man stille seg spørsmålet om hvor lett det er å gjøre rent praktisk. Kan man få permisjon? Det kan også være at det ikke gir prestisje å forske i farmasøytisk industri her i Norge i motsetning til andre land, der man har sterkere industrielle miljøer, og hvor man kan gjøre store oppdagelser, sier Engelsen.