Tror på 1000 milliarder i ny europeisk infrastruktur

Eus energiunion tegner å bli en svært viktig del av Norges forhold til EU fremover. EUs strategi for økt energisikkerhet skal på kort sikt gjøre EU bedre rustet mot leveringsforstyrrelser, og på lang sikt redusere EUs importavhengighet. Målet er styrket forsyningssikkerhet mer energi fra bærekraftige kilder og redusere forbruket gjennom energieffektivisering.

Sist uke gjestet Jeff Immelt, toppsjefen for et av verdens største selskaper General Electric, Danmark og tenketanken Mandag Morgen for å møte den danske energieliten, først og fremst representert ved styreforman i Dong Energy, Torben Thune Sørensen, administrerende direktør i Dansk Energi, Lars Aagaard, og lederen for klimarådet Peter Birch Sørensen, som kanskje er mest kjent i Norge for å sitte i produktivitetskommisjonen.

Immelt synes energiunionen er en besnærende visjon som har potensiale til å skape millioner av jobber, redde klimaet og sikre Europas konkurranseevne. GE anslår at dersom energiunionen blir en realitet, skal det skal investeres hele 1000 milliarder euro i EUs energiinfrastruktur de neste 20 årene. Det er ventet at investeringene skal gi besparelser på mellom 40 og 70 milliarder euro per år fra 2030 sammenlignet med i år.

Bakgrunnen for at GE-sjefen tar seg tid til å møte en gjeng dansker skyldes et oppkjøp han gjorde nylig. I fjor vår og gjennom sommeren kjøpte GE store deler av det enorme franske energiselskapet Alstom og blir med det en av Europas største energiaktører. Oppkjøpet mangler fortsatt grønt lys fra EUs konkurransekommissær den mektige Margrethe Vestager, som har utsatt avgjørelsen til august i år.

General Electric mener at både GE og Alstom har spisskompetanse på utbygging av intelligente kraftnett som er en viktig forutsetning for at man kan sikre et effektivt indre marked for energi, skriver Ugebrevet Mandag Morgen.

I dag er EU av en verdens største importører av energi. Totalt er det anslått av medlemslandene importerer kraft og strøm for 400 milliarder euro per år. Samtidig er ikke landenes infrastruktur koblet sammen slik at kraftmarkedet fungerer optimalt. Det tyske kraftmarkedet i nord er for eksempel ikke i stand til koordinere med kraftmarkedet i sør. I realiteten er det tyske kraftmarkedet splittet opp i 16 delstatsregulerende energimarkeder. Det betyr at grøfter må graves, høyspentledninger heises og kabler legges før man kan høste de lovede gevinstene. I dag er det bare Danmark og tre andre EU-land som er i stand til å handle med mer enn 30 prosent av landets elproduksjon.

Infrastruktur for gass vil komme til å spille en nøkkelrolle i energiunionen, uttalte EUs energi- og klimakommissær Miguel Arias Canete nylig i Dubling, ifølge PoliticoEU.

Et annet mål er å bryte avhengigheten av russisk gass. I slutten av april ble Gazprom stevnet av EU som anklaget selskapet for å drive en urettferdig prispolitikk i flere EU-land. Prisen på russisk gass er forskjellig i mange av landene, og det vil EU ha en slutt på.

En måte er å kjøpe gass fra andre. Og i slutten av mars holdt en europeisk drøm på å gå i oppfyllelse. Etter flere års forhandlinger bestemte Tyrkia og Azerbaijan seg for å starte arbeidet med en trans-anotolisk rørledning som kan frakte ikke-russisk gass til Europa fra det Kaspiske hav.

Problemet er bare at russerne også har kontakt med Tyrkia, og har også foreslått en rørledning som kan frakte russisk gass til Europa gjennom landet. I utgangspunktet er jo det bra. Mer gass skulle jo bety lavere pris. Men faktisk vil de to rørledningene innebære mer gass enn Europa kan bruke, slik at prisen ville blitt svært lav, og derfor kommer Tyrkia antagelig til å måtte velge en av de to rørprosjektene. Velger de å samarbeide med Russland, fortsetter selvsagt den russiske dominansen over de europeiske kraftmarkedene. Det skriver Foreign Policy.

Men Pierre Noel, forsker ved tenketanken International Institute for Stategic Studies tror geopolitikk er mindre viktig enn regelendringer. Hadde det europeiske markedet fungert, hadde det allerede vært en pris på gassen i alle landene, skriver han i en kronikk i Financial Times.

Han viser til at man i det nordeuropeiske kraftmarkedet har lykkes med å få ned prisen på russisk gass nettopp fordi regionene er så godt koblet sammen. Utviklingen her skjedde i stor grad utenfor EUs reglement. Grunnen til at en lignende utvikling aldri skjedde i øst- og sentraleuropa er, ifølge ham, at europeiske regler hindrer handel med strøm over lange distanser, dårlige kår for utbygging av nødvendig infrastruktur og manglende finansiering.

EU-kommisjonen har derfor identifisert 248 prosjekter som skal bidra til bedre sammenkobling. Verdige prosjekter kan søke om egen finansering fra det såkalte "Connecting Europe Facility" som er på 5,9 milliarder euro totalt frem mot 2020. I 2015 skal det deles ut rundt 650 millioner av potten.

Tidligere EU-klimakommissær Connie Hedegaard var også tilstede på møtet hos Mandag Morgen. Hun minner om at det gjenstår mange politiske slag før man kan innfri de store forventningene til energiunionen.

"Eu-minister" Vidar Helgesen har uttalt at Norge ser på sin rolle som en pålitelig, langsiktig og kommersielt basert leverandør av energi til Europa.

– Vi har sagt klart ifra at vi støtter et velfungerende og godt energimarked i Europa. Dette vil styrke Europas energisikkerhet og konkurransekraft. Men vi advarer mot en felles innkjøpsordning for gass. Vi mener det fortsatt vil være behov for gass i den europeiske energimiksen. Gassen er fornybarsatsningens beste venn, sier Helgesen i en tale.