Truer med rettsak: RBK krever rettmessig fordeling

Skutle sitter også som nestleder i klubborganisasjonen Norsk Toppfotball, som på siste styremøte gikk inn for kravet om mer penger fra Norges Fotballforbund.

RBK-lederen er ikke til å misforstå: Om ikke lokomotivet Rosenborg sammen med resten av toppklubbene i Norge får en større andel av fellesinntektene som strømmer inn i norsk fotball, vil man gå rettens vei for å overprøve fotballforbundets rett til å inngå felles avtaler på vegne av klubbene.

-Vi eier retten til våre hjemmekamper. Av 100 millioner som kommer inn til fotballforbundet, får Rosenborg 3,5 mill. For at vi skal kunne utvikle oss videre, må vi ha en større og mer rettmessig andel. Vi har hele tiden vært forfordelt feil vei i forhold til verdien vår, hevder en engasjert Skutle, sittende på sitt kontor i den nyoppussede «brakka» noen timer før hjemmetapet mot Stabæk.

Kun ekstraordinære inntekter fra E-cup hindrer underskudd for RBK i 2003. Årets sesong, med et overlegent seriemesterskap, cupfinale, og videre spill i UEFA-cupen, ender faktisk med et driftsunderskudd på rundt 15 mill.

- Vi har investert for 400 mill. i anlegg som gjør det attraktivt å sende TV-kamper fra vår arena, vi sendes mest på TV og skaffer de høyeste seertallene, og vi står for kanskje 25 prosent av verdiskapingen i norsk fotball. Da må vi ha inntekter som svarer til dette, mener RBKs administrerende direktør.

I dag er det Norges Fotballforbund (NFF) som forhandler frem kollektive avtaler på vegne av klubbene, og siden fordeler inntektene fra disse avtalene videre. I fjor, det første året av den nye medieavtalen, fikk klubbenes paraplyorganisasjon Norsk Toppfotball (NTF) tilsendt 52 mill. til videre fordeling blant sine medlemmer. Fotballforbundet fikk 72 mill. fra medieavtalen, mens sponsoravtalen med Norsk Tipping innbragte ytterligere 27 mill. kroner. Totalt hadde forbundet eksterne inntekter på 184 mill.

- Overalt i Europa er det kommet rettskraftige dommer som bekrefter at lagene har rettighetene til sine hjemmekamper. Vi ønsker å selge TV-rettigheter samlet, men da må vi få en likere fordeling. Hvis ikke, vil vi kjøre denne saken for retten på vegne av Norsk Toppfotball, gjentar Skutle til Økonomisk Rapport.

Han vil ikke oppgi en nøyaktig sum på hvor mye Rosenborg krever, men understreker at utviklingen med mer penger til toppklubbene har funnet sted i resten av Europa - og må komme til Norge også.

LANG OPPTUR

Nils Skutle kom til Rosenborg som styreformann i 1993, og har således vært med på hele oppturen til «troillongan». Etter flere år med mislykkede forsøk på å kvalifisere seg til Champions League, klarte klubben endelig oppgaven i 1995 - og derfra og frem til i dag har utviklingen vært nærmest sensasjonell. Inntektene fra E-cup har passert 500 millioner kroner, man har investert i et kjempeanlegg som trekker stadig flere tilskuere, og man har vunnet serien hvert eneste år siden 1992.

- Jeg kunne aldri sett det for meg. Da jeg kom inn i klubben hadde vi kun 1-2 mill. i banken, eide ingen anlegg, og hadde ikke mer enn det andre klubber i Norge hadde, sier han, mens den første snøen daler ned utenfor vinduet.

Skutle satt som direktør i EDB-gruppen Norge frem til 1998, da han gikk over i fulltidsjobb i Rosenborg. Han har en teori om at det er fire faktorer som bestemmer om man lykkes eller ikke i en bedrift: Man må ha klar filosofi og vite hvor man skal, man må ha kontinuitet, man skal tenke prosesser, ikke mål, og man må ha evne til samhandling.

- Men vi har også tatt noen sjanser og gjort noen feilvurderinger. Vi har kjøpt spillere som Sibaya, Boateng og Morten Knutsen, som ikke svarte til forventningene våre. Og vi holdt på å bygge ut gamle Lerkendal med svingtribune bak løpebanen, som hadde kostet oss 3-400 mill. kroner, men heldigvis fikk vi stoppet den planen.

-Det er lett å sovne når det går bra. Det er i de gode tidene du kan gjøre de store feilene, når du har handlefriheten. Men vi har hatt et klart mål om ikke å bruke penger unødvendig. Vi vil ikke bruke opp våre likviditetsreserver, «cash is king» som Røkke ser i disse dager, sier fotballdirektøren.

Rosenborg gjennomfører møter om den videre strategien for klubben, fire år etter forrige strategirunde. For hvor går man når man har en så sterk posisjon som Rosenborg har i Norge og i Norden i dag?

- Vi vil være den samme klubben som vi er i dag. Vi skal være folkelige, åpne og direkte, og vi vil være best i Norge, blant de beste i Norden og spille i E-cup hvert år. Dette er en spissing av målene i forhold til siste strategirunde fra 1999, forteller Skutle.

NORDISK LIGA

Disse målene skal oppnås på flere måter. Rent sportslig hadde man regnet med og håpet på en gruppe av 4-5 utfordrere i Tippeligaen, nå håper man å forlenge sesongen på en kvalitetsmessig god måte gjennom den nordiske ligaen, som skal starte høsten 2004. Her vil man få anledning til å spille meningsfylte kamper etter at den norske sesongen er avsluttet, og forhåpentligvis som god matching mens man er med i Champions League eller EUFA-cup.

I tillegg vil man altså ha mer av pengene som kommer inn i norsk fotball.

- Spørsmålet var om vi skulle jobbe aktivt for at Tippeligaen skal bli jevnere, eller om vi skulle tenke på oss selv. Jeg tror hver enkelt klubb må sørge for å bli best mulig selv. Norsk fotball har større muligheter enn noen gang: Det har aldri vært så stor interesse, så mange tilskuere og så mye TV- og sponsorinntekter, fastslår Skutle.

Han håper RBK og Norsk Toppfotball ikke tvinges til å benytte muligheten til å gå til rettsak mot NFF.

- Vi er villig til å kjøre frem denne saken i retten for hele toppfotballen, om ikke NFF tar til fornuft. Dette handler ikke om at vi blir mer urimelige, det handler om å ta kontroll og få styring - og jeg tror ikke mer penger til toppfotballen vil være så negativt for resten av fotballen. Med kniven på strupen kan kanskje NFF også få til nyskaping og nyutvikling. De kan reagere negativt på det, men jeg tror dette må til for å få en fornuftig utvikling i norsk fotball.

Selskapene
I tillegg til selve fotballklubben Rosenborg, har konsernet delt opp virksomheten i flere selskaper, dette for å skille ut avgifts- og skattepliktige deler i egne enheter, og for å få mest mulig effektiv drift.

Rosenborg Sport AS

• Tar seg av salget av reklame- og sponsoravtaler for klubben. Utfører også all administrasjon i klubben og dens datterselskaper.
  
• 15 ansatte.
  
• Eies 100 prosent av Rosenborg Ballklub.
  
• Omsetning: 13,5 mill.
  
• Årsresultat: Pluss 60.000.
  
  Rosenborg Shop AS
  
• For tiden et sovende selskap.
  
• Eies 100 prosent av Rosenborg Sport AS.
  
  Rosenborg Eiendom AS
  
• Innehaver av ABRA-hallen i Malvik. Leies ut til idrettslig aktivitet. Selskapet skal også drifte og forvalte klubbens baner og øvrig eiendomsmasse.
  
• Tre ansatte.
  
• Eies 100 prosent av Rosenborg Ballklub.
  
• Omsetning: 7,7 mill.
  
• Årsresultat: Minus 800.000.
  
  Rosenborg Arena AS
  
• Leier ut ledige VIP-arealer på Lerkendal stadion til kurs og konferanser, betjener all servering i VIP-arealene under kampen, og bistår med gjennomføring av arrangement.
  
• Tre ansatte.
  
• Eies 100 prosent av Rosenborg Ballklub.
  
• Omsetning: 10 mill.
  
• Årsresultat: Pluss 46.000.
  
  Lerkendal Stadion AS
  
• Eier, bygger ut, driver og leier ut Lerkendal Stadion samt virksomhet knyttet til dette.
  
• Ingen ansatte.
  
• Rosenborg Ballklub eier 53,19 prosent av aksjene, kommunen nest største aksjonær.
  
• Omsetning: 17,5 mill
  
• Årsresultat: Pluss 700.000.
  
  Rosenborg Sportsklinikk AS
  
• Rosenborg Sport AS eier 20 prosent av aksjene.