Europa
Tyrkia setter europeiske menneskerettigheter til side
Onsdag: – Ingen grunn til bekymring for demokratiet, loven og fundamentale rettigheter. Torsdag: Setter deler av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen til side.
Det nasjonale sikkerhetsrådet i Tyrkia, som ledes av president Recep Erdogan, vedtok sent onsdag kveld å erklære unntakstilstand i hele landet i minst tre måneder.
Avgjørelsen ble tatt på grunnlag av frykt for planer om nye kuppforsøk.
Da Erdogan selv offentliggjorde unntakstilstanden, sa han at det tyrkiske folk ikke har «den minste grunn til bekymring for demokratiet, loven og fundamentale rettigheter og friheter.»
Torsdag ettermiddag kom derimot meldingen om at landet setter deler av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen til side. Det bekreftet visestatsminister Numan Kurtulmus fra regjeringspartiet AKP.
Samtidig forsøkte visestatsministeren å tone ned dramatikken, skriver NTB. Ifølge nyhetsbyrået sa han at det Tyrkia nå gjør, er å sammenligne med det den franske regjeringen gjorde etter terrorangrepene i Paris. Unntakstilstanden behøver kanskje ikke å vare lengre enn seks uker, ifølge Kurtulmus.
Kritikere frykter at Erdogan og AKP nå bruker situasjonen til å ta tilegne seg mest mulig makt, og samtidig kvitte seg med opposisjonspolitikere- og ledere.
Vanskelig å forutse
Onsdag fortalte Midtøsten-forsker og Tyrkia-ekspert Joakim Parslow ved Universitetet i Oslo at det var svært sannsynlig at det ble erklært unntakstilstand, siden flere enheter i militæret og mange kjøretøy ikke er gjort rede for. Dette er med på å underbygge Erdogans frykt for at det vil komme flere forsøk på å kuppe makten i landet, ifølge eksperten.
Parslow sier også at en unntakstilstand kan gi Erdogan «ytterligere makt og enormt mye spillerom til å utføre sine planer».
– Jeg vil tro at kuppforsøket ble gjort av en relativt liten gruppe mennesker innenfor militæret, og at de kanskje også har medlemmer eller sympatisører innenfor rettssystemet og antakeligvis noen innenforuniversitetssystemet. Men skalaen på det som foregår nå viser nok at Erdogan benytter seg av sjansen til å bli kvitt folk som er «for uavhengige» eller ikke lojale nok overfor ham til at han kan stole på dem i prosessen videre, sa Parslow om de mange arrestasjonene og suspensjonene av offentlige tjenestepersoner i Tyrkia, inkludert akademikere og dommere.
Han vil ikke spekulere for mye i hva Erdogans prioriteringer kommer til å være den neste tiden.
– Stemningen er veldig anspent og opphisset, og i slike situasjoner er det veldig vanskelig å tenke klart og posisjonere seg kritisk til makten uten å bli stemplet som en forræder og en som støtter kuppmakerne, sier han, og legger til:
– Jo mer makt som samles i en person, jo vanskeligere blir det å forutse hva som kommer til å skje.
Nylige artikler
Vet du hvem som er toppsjefer i de 50 største selskapene på Oslo Børs?
En kommisjon for etterpåklokskap og gapestokk etter Epstein
Tviholder på toppsjefene – laveste utskiftning på 17 år
KS: Kommuneøkonomien har blitt bedre
Kvinner i Forsvaret: Den lange veien fra ekskludering til operativ styrke
Mest leste artikler
Overtidsbetaling for deltidsansatte: Hva betyr dommen for arbeidsgivere?
Ber lagmannsretten pålegge utlevering av LO-referater i bemanningsbyråsaken
Når sjefer får ansvar for å lede flere ansatte påvirker det lederskapet, ifølge norsk studie
Kan ansatte kreve permanent hjemmekontor? Advokatene svarer om rettigheter og vurderinger
KS krever nyttigere statlige tilsyn i kommunene