Uberørt av menneskehånd

Modum: Elko er en av landets mest automatiserte bedrifter. Brytere og stikkontakter lages fra grunnen av, nesten uten at noen av de ansatte er i kontakt med plast eller skruer. Samtidig er det en gammel bedrift, der mange av de ansatte har vært ansatt i 20 år og vel så det.

I hypermoderne fabrikkhaller på Modum i Buskerud er det robotene og samlebåndene som styrer arbeidsprosessen. På veggen i de forskjellige avdelingene er det datatavler der effektiviteten kontinuerlig vises. Planen er at de ansatte skal kunne oppdateres flere ganger i løpet av et skift. Da skal de både kunne registrere hvordan deres egen gruppe og de andre gruppene arbeider. Hvem som er best kan bli det store samtaleemnet i lunsjen.

ROBOTEN STEIN-OLAV

- Uten en stor grad av automatisering og effektivisering av driften hadde vi ikke greid å være konkurransedyktige. Automatisering er en forutsetning for å produsere i et høykostland som Norge, sier Stein Olav Kirkeby. Han har gått så dypt inn i automatiseringsprosessen at han har fått en robot oppkalt etter seg. Stein-Olav heter den, og kan brukes til litt av hvert. Selv er han leder av TBLs Robotforum.

I snart 60 år har Elko produsert stikkontakter, brytere og annet elektromateriell. Fra å lage tradisjonelle stikkontakter til vegg, har det også utviklet moderne tele- og datakontakter og styringssystemer som dagens internettilkopling krever og som ofte kan være de rene bryterpanelene.

Selskapet dominerer totalt det norske markedet, med en markedsandel på vel 70 prosent. Eksporten øker og er i øyeblikket på i overkant av tretti prosent, hovedsakelig til Finland og Sverige. Stadig flere slukker lyset med en Elko-bryter.

ROBOTER OG KVINNER

Norsk industri flagger ut produksjonen i bøtter og spann til lavkostland, Elko har holdt stand i Norge. Hovedkontoret ligger i Sandvika i Bærum, mens størstedelen av produksjonen foregår i den lille buskerudbygda Åmot i Modum kommune. Ned mot elva, i et stille og rolig område, er det robotene som fører an.

Hit kjøres lass på lass med plast og metall, råstoffene til bryter- og kontaktproduksjonen. Herfra kjøres trailer på trailer med ferdige produkter; 30.000 stikkontakter pøses ut hver dag til det norske og nordiske markedet.

Mens roboter og samlebånd stort sett holder stand i sine avdelinger, jobber de ansatte skift. Hver morgen klokka seks kommer de første på jobb. Svært mange av dem er kvinner, og mange har jobbet her lenge. Elko er en av de aller største arbeidsgiverne i Modum kommune.

BRYTER GRUPPA

Når arbeidsfolkene kommer, har robotene og plastmaskinene gjort klart arbeid i løpet av natten. De vel 120 produksjonsarbeiderne er organisert i lag etter hva de driver med. Brytergruppa er ansvarlig for at alle prosessene som skal gjennomføres før en bryter er ferdig montert utføres riktig. Fra plasten blir støpt i en form og til de ferdige varene pakkes i pappesker og sendes ut på lager er de knapt i berøring med noen av de ansatte.

Bodil Aspebakken er operatør og hører til i brytergruppa. Hun har jobbet i Elko i 29 år og vært med på en omfattende omlegging av arbeidsprosessene. Mens det før var mye som ble gjort for hånd, er det kontrollfunksjonen og overvåking av robotene som er den viktigste delen av jobben hennes.

- Jeg trives og er ikke redd for at roboten skal ta over hele jobben min, sier hun.

Det er like fullt et høyt sykefravær i industribedriften. Det ligger på godt over ti prosent, noe som er høyt over gjennomsnittet i industrien som sådan.

ROBOTENE PENGEMASKINER

Elko har hatt en jevn økning i omsetningen og nærmer seg en halv milliard kroner. Lønnsomheten er det heller ikke noe galt å si om, bedriften går så det suser. Fjoråret ga en omsetning på 460 millioner kroner og et driftsresultat på over 100 millioner kroner, eller godt over 20 prosent.

- Vi har alltid tjent penger, men vi ville tjene mer. Schneider har også klare krav til lønnsomhet, sier Kirkeby og viser til det franske selskapet som kjøpte virksomheten i 1999. Med det utgangspunktet igangsatte ledelsen en total gjennomgang av bedriften, og store endringer ble gjennomført. Da hadde automatiseringen for lengst startet.

Omleggingen ga resultater på bunnlinjen, men fikk også klare konsekvenser for de ansatte. For mens omsetningen gikk opp, gikk antallet ansatte ned. For 20 år siden hadde Elko nærmere 400 ansatte, nå har de vel 220. I samme tidsrom er omsetningen mangedoblet.

- Det er ikke mulig å opprettholde drift i Norge uten at effektiviteten er svært høy. For å holde kostnadene nede må antallet ansatte ned. Målet er «ikke berørt av menneskehånd». Etter tette diskusjoner med klubben og de ansatte er vi enige om veien å gå, sier han.

Det ble gjennomført en rekke kurs med de tillitsvalgte og de ansatte, der de enkelte gruppene diskuterte hvordan arbeidet de gjorde kunne bli enda bedre. Grupper av ansatte ble tatt med i kurslokaler i Vikersundbakken, andre dro på hyttetur. Målet var å skape en best mulig identitet i forhold til bedriften og målene, og å få alle til å yte mer.

- Ikke minst var det en veldig uklar arbeidsdeling, dette var det mulig å rydde opp i, sier direktøren.

STRATEGI ROBOT

Den nye strategien innebar blant annet at det ble investert store summer i roboter og automatisering og at utstyret hele tiden forbedres. Selskapet bruker mellom 10 og 15 millioner kroner på roboter og automatiseringsutstyr i året, og 10 til 15 millioner kroner i forskning og utvikling. Det betyr at bedriften i Modum som ble bygget i 1970 stadig moderniseres og bygges ut. Det er ikke aktuelt å forlate de norske skogene.

Robotenes inntog førte til at flere av de ansatte ble overflødige. Ansatte har fått tilbud om sluttpakker og om hjelp til å skaffe nye jobber. Noen har tatt imot tilbudet, andre har avvist det og blitt i sine gamle jobber.

- Når vi nå automatiserer mer, vil det bli flere overtallige. Vi ser da ikke på ansiennitet, men på hvilke funksjoner som blir overflødige. Vi håper det vil gå smertefritt, sier Kirkeby.

- Men hva slags glede har de ansatte av at effektiviteten øker og at de selv risikerer å bli overflødige? Dere setter opp utstyr som måler effektiviteten til den enkelte avdeling?

- De ansatte innser at effektiviteten må være best mulig for at bedriften skal overleve. Dessuten får de bonus i forhold til hvor bra de gjør det, sier Kirkeby.

- Vi har forståelse for at en automatisering og en effektivisering er nødvendig for å sikre bedriften her i landet, sier nestleder i klubben, Eva Ranheim. Hun har selv jobbet i Elko i 20 år, og har vært med på omleggingene. Ranheim sier hun ikke er redd for at robotene skal ta over alt arbeidet, selv om folk kan være engstelige for fremtiden sin. Klubben har derfor ikke satt seg imot det som har skjedd.

FRANSK KONTAKT

Det var en norsk familie som startet Elko. I 1990 ble den voksende industribedriften kjøpt av finske Ahlstrøm, og i dag er virksomheten eid 100 prosent av det franske storkonsernet Schneider etter at de kjøpte ut finnene for fem år siden.

Ifølge Kirkeby er det bare positivt å si om de franske eierne. De blander seg ikke inn i den daglige driften, samtidig som de har kommet langt teknologisk sett innen de områdene Elko er i, og har kunnskaper å bidra med.

- De er kravstore i forhold til lønnsomhet. Samtidig er de rause når det gjelder å gi oss bidrag, slik at vi kan investere i nytt utstyr og utvikling av nye produkter, sier Kirkeby, som ikke vil røpe hvor stort pengekravet fra franskmennene er. Selv har han blitt så interessert i kontakten med de franske eierne at han lærer seg fransk på fritiden. Mannen blar opp franskbøker før han ruster seg for jobb om morgenen.

Kirkeby mener den største utfordringen fremover er å finne nye produkter som de så kan patentere. Konkurrentene er mange, og nå er det noen helt andre enn tyske industribedrifter som seiler opp som de største.

- Kineserne pusher produktene sine inn på markedet, og det er i stor grad kopier av det vi selv har utviklet. Dette er hverdagen vi forholder oss til og som gjør patenteringen og effektiviseringen ekstra viktig, sier han.

Elko
Tall i millioner kroner