Unngå fellene ved tilbakekjøp

Avskaffelse av delingsmodellen fra 1. januar 2006 fører til at en rekke aksjeselskaper vil gjøre tilpasninger på eiersiden i selskapet. Regjeringen vil at det skal være lik skatt på arbeid og kapital. Mange aksjeselskaper har vridd seg unna skatt på arbeid ved at en tredjedel eller mer av aksjene har blitt solgt til for eksempel venner eller familie for å komme utenfor delingsmodellen. Aksjene har i mange tilfeller blitt solgt billig eller i praksis blitt gitt bort. Med avskaffelse av delingsmodellen vil dette sannsynligvis medføre at mange hovedeiere vil kjøpe tilbake aksjene for å oppnå full kontroll over aksjeselskapet. Men hvordan skal man finne ut hvilken pris aksjene kan kjøpes tilbake for uten at man risikerer ekstraskatt?

Professor Terje Hansen ved Norges Handelshøyskole ser for seg at det vil være to alternativer knyttet til problemstillingene rundt avvikling av delingsmodellen. Det ene alternativet er virksomheter som er personifiserte, som for eksempel et konsulentfirma, en forfatter eller artist. Hansen sier dette er selskaper hvor det ikke er store verdier involvert. I slike selskaper blir ofte hele resultatet utdelt som utbytte.

- Mange av disse selskapene vil nok avvikle og starte et nytt. I disse tilfellene vil det ikke være noe problem, sier han.

Det andre alternativet Hansen trekker frem vil gjelde for industrialiserte selskaper av litt mer komplisert karakter. Han mener at avvikling av eksisterende selskap og oppstart av et nytt ikke er noe alternativ for disse selskapene.

- Dette er selskaper med betydelige verdier, sier han.

Hansen viser til at hovedeier som eier anslagsvis 66 prosent av aksjene må tenke på verdifastsettelsen når han kjøper aksjene tilbake. Hovedeier må da fastsette en pris på aksjene som ikke er for lav, ellers vil ligningsmyndighetene gripe inn.

- Hvis aksjene blir kjøpt tilbake til en lavere verdi enn virkelig verdi, vil det nok bli reagert, sier Hansen.

- I praksis har ikke ligningsmyndighetene vært så aktive i denne sammenheng, med mindre det er åpenbart at verdien er satt for lavt, sier han.

Professoren tror det kan være titusenvis av aksjeselskaper som har en eierstruktur hvor hovedaksjonær eier 66 prosent og en annen aksjonær eier 34 prosent.

MÅ VÆRE BEGRUNNET

Skatteadvokat Gunhild Buestad i Bull & Co mener at det i enkelte tilfeller kan være naturlig å benytte inngangsverdi justert for RISK-beløp. Inngangsverdien er kostprisen man betalte for aksjene da man kjøpte dem. Hun sier reglene er slik at man må betale 28 prosent kapitalskatt på gevinsten ved salg av aksjene.

- Salgssummen kan være vanskelig å fastsette, sier hun.

Dette har blant annet sammenheng med at slike aksjer er lite likvide og at driften av disse selskapene ofte er svært personavhengig.

Buestad sier at hvis aksjeselskapet for eksempel eier en eiendom, må denne verdsettes til markedspris, mens det for selskaper med industriproduksjon eller konsulentvirksomhet er mer rom for skjønn ved verdsettelsen. Det er også naturlig å se på hvilken pris 34-prosent-aksjonæren betalte da han kjøpte aksjene.

- Rådet er at selskapene bør foreta en vurdering og ha en begrunnelse for den verdien de setter. Da vil faktorer som likviditet i aksjen og personavhengighet spille inn, sier Buestad.

VIRKELIG VERDI

Konsulentselskapet DHT Corporate Services har spesialisert seg på blant annet eierskifter og strategisk virksomhetsstyring. Partner Gunnar A. Dahl sier at alle transaksjoner skal være basert på en omsatt aksjepost. Han viser til at det er en del eierandeler på 34 prosent som er laget for å unngå delingsmodellen.

- Jeg tror det vil bli et ganske stort skred av å kjøpe tilbake eierandeler på 34 prosent, sier han.

Dahl sier at virkelig verdi skal legges til grunn ved beregning av hva selskapet er verdt. Men det er viktig å ta hensyn til at en eierandel på 34 prosent er en minoritetspost. Han mener derfor at verdien av denne aksjeposten er lavere enn 34 prosent av foretakets samlede verdi. Rabatten kan være i størrelsesorden 25-30 prosent.

I mer personavhengige selskaper er ofte verdiene i selskapet relativt lave. Dahl mener at aksjeselskaper som avvikler for å starte et nytt aksjeselskap bør være litt varsomme i forhold til ligningsmyndighetene.

- Det må ligge en forretningsmessig realitet bak transaksjonen, sier han.

Dahl anbefaler alle aksjeselskaper som skal kjøpe tilbake eierandel på 34 prosent å få en uavhengig ekstern part til å foreta en verdivurdering av aksjeposten. Denne bør legges ved som dokumentasjon til ligningsmyndighetene. Det holder altså ikke å benytte selskapets ordinære revisor, siden denne revisoren ikke er uavhengig.

Skatteetaten er generell i sine kommentarer om hvordan de vil overvåke aksjesalg i forbindelse med avvikling av delingsmodellen.

- Skatteetaten følger generelt nøye med på alle problemstillinger knyttet til nytt regelverk. Dette gjelder også mulige tilpasninger til et nytt skatteregime ved avskaffelse av delingsmodellen, sier informasjonsdirektør Lise Halvorsen i Skatteetaten.

Delingsmodellen ble innført i Norge i 1992. Bakgrunnen for denne modellen var at man ønsket en mer lik skattebehandling mellom selskap, personlig næringsdrivende og lønnstakere. Delingsmodellen beregner en personinntekt i virksomheter der eierne er aktive. Hensikten er å vise hvor mye av inntektene som kommer fra personlig arbeid. For å slippe unna delingsmodellen har hovedaksjonær i aksjeselskap solgt ut 1/3 eller mer av aksjene. Regjeringen avskaffer delingsmodellen fra 1. januar 2006.