USA knuser europa – Norge bremser utviklingen

Kommersialisering av bioteknologisk forskning er i dag en av verdens raskest voksende industrier. Med forlenget levealder og mer penger pøses det inn kapital i forskning om kroppen og om hvordan alle mulige sykdommer kan påvises og behandles på en stadig bedre måte.I fjor tiltrakk bransjen seg mer enn 120 milliarder kroner fra private og offentlige aktører. Europeiske og amerikanske selskaper brukte over 170 milliarder på forskning og utvikling, og de kunne vise til overskudd på over 500 milliarder kroner. Og de øker stadig.Vi snakker om en vitenskap som ikke bare kan brukes til å forlenge menneskets levealder, men også til å påvise sykdomsspredning og giftstoffer, både for mennesker og dyr. Og ikke minst snakker vi om hvordan genmanipulering kan endre den naturlige utviklingen.Industrien produserer alt fra kreftmedisiner til AIDS-vaksiner og foryngelsespreparater, og gir enorme fortjenester til de selskapene som får frem et suksessprodukt på markedet. Bransjen sysselsetter stadig flere, og talte 600.000 årsverk i fjor, mange svært høyt utdannede.PÅ LIV OG DØDFerske tall fra det britiske analyseselskapet Critical I viser at den amerikanske biotekindustrien er i ferd med å dra fra Europas. Selskapet har gått gjennom utviklingen til alle europeiske biotekselskaper og sammenliknet dem med utviklingen i USA. Det er ingen lystelig lesning, verken for Europa eller for lille Norge.Konkurransen er knallhard og den har til nå stått mellom USA og Europa. EUs strategi har vært klar siden den ble lagt på toppmøtet i Lisboa i 2000: Den er å passere USA og bli verdens ledende bioteknologiindustri. Så har ikke skjedd. Europa er i ferd med å bli en sinke i forhold til det store lokomotivet USA, viser tallene fra Critical I. Selv om europeisk og amerikansk biotekindustri har omtrent like mange selskaper, har den amerikanske industrien dobbelt så mange ansatte. Det startes flere nye bedrifter, bedriftene er gjennomgående mye større enn de europeiske, det brukes dobbelt så mye penger på forskning, og selskapene har dobbelt så mange ansatte involvert i forskning.Og ikke minst; de amerikanske selskapene tjener dobbelt så mye som sine europeiske konkurrenter. - Europeiske selskaper er mindre, vokser saktere enn de amerikanske og det er færre som overlever, sier direktør John Hodgson i Critical I. Mens to tredjedeler av de europeiske selskapene har under 20 ansatte, er det omvendt i USA. Mens de europeiske forblir små, vokser de amerikanske.USA SLUKER EUROPAHvorfor skjer dette?En viktig forklaring er at de europeiske selskapene blir tilført mye mindre kapital enn sine amerikanske konkurrenter. De private investeringene i amerikansk bioteknologi er alene større enn all privat og offentlig støtte som tilføres europeiske selskaper til sammen. Selv om de totale venture-finansieringene i Europa øker mye, har europeiske selskaper likevel bare adgang til en femtedel av de finansieringskildene amerikanske har. Gjennom private finansieringsfond har amerikanske selskaper adgang til ti ganger så mye penger som sine europeiske konkurrenter.Forskjell i størrelsen på pengebingen fører også til at amerikanske selskaper har penger til å kjøpe opp europeiske - når det er interessant.- Europa er i ferd med å bli et veksthus for utvikling av forskningstunge biotekselskaper som selges før de er fullt utvokste, sier John Hodgson.Det er likevel klare motorer i europeisk biotekindustri. Storbritannia og Tyskland topper listen med nesten halvparten av all industrien. Også Sverige er langt fremme.Hva gjør EU-landene for å snu utviklingen? Flere europeiske land innfører skatteincentiver for å stimulere til vekst. Unge forskningstunge selskaper får skattelette i en viss periode. Det er såkalte YIC-selskaper, Young Innovation Companies, unge selskaper der en vesentlig del av inntjeningen brukes på forskning.SINKEN NORGEOljerike Norge bidrar ikke til å snu den europeiske tendensen, til tross for at bioteknologi har vært - og er - et uttrykt satsingsområde rent forskningsmessig. Norske biotekselskaper omsatte i 2004 for ca. 3,2 milliarder kroner, og fire av fem selskaper gikk med underskudd. Tallene fra Critical I viser at det er liten grunn til å tro at utviklingen er i ferd med å snu. For på listen over knoppskyting av biotekselskaper, kommer Norge tredje bakerst i europeisk sammenheng. Bare i Portugal, Ungarn, Estland og Hellas startes det færre nye biotekselskaper enn det gjør hos oss.I Europa er det startet 600 nye selskaper siden 2000 og 130 nye selskaper siden 2004, i Norge ble det bare startet ett selskap i 2004. Mens vår nabo Sverige rangeres som verdens niende største biotekindustri, som nummer fire i Europa og som verdensledende på flere felt, er Norge på 14. plass av totalt 18 europeiske land med en utviklet biotekindustri. Selv om vi er et lite land, er vi enda mindre enn størrelsen på landet skulle tilsi. I verdenssammenheng er vi bare en liten prikk, og vi er ikke i tet på noen områder.Bioteknologien er preget av en lang periode med forskning og utvikling av produkter før et produkt er klar for markedet og regnskapet kan gå i pluss. De aller fleste norske selskapene er mer enn seks år, mer enn halvparten av de ansatte i bransjen jobber i selskap som er eldre enn 15 år. Lønnsomheten er størst i selskap som er mellom 11 og 15 år, deretter synker den. - Norsk biotekindustri hadde en liten oppgang for tre-fire år siden. Men de siste to årene har det skjedd lite. Investeringene har vært små og selskapene vokser sent. Gjennomsnittlig er europeiske selskaper dobbelt så store som norske, sier Hodgson om den norske industrien.- Bioteknologiindustrien er preget av en lang investeringsperiode før du kommer frem til salgbare produkter og muligheten til å tjene penger. Du er nødt til å få inn kapital, hvis ikke, har du ikke mulighet til å utvikle deg og ender som et selskap uten ben, sier Hodgson.Han mener det ikke er mangel på gode ideer og forskningsresultater som forklarer hvorfor ikke norsk biotekindustri utvikler seg mer i positiv retning. Det er først og fremst mangelen på penger som forklarer den dårlige utviklingen. Han peker på at svært lite norsk og utenlandsk privat kapital finner veien til de norske selskapene, og sammenliknet med andre land, bidrar den norske staten med svært lite midler.Hodgsons råd er at staten må komme raskere inn med mer midler. Da vil selskapene også bli mer attraktive for andre investorer. I fjor ble det bevilget cirka 830 millioner kroner til forskning innen bioteknologi gjennom Norges Forskningsråd. I tillegg får selskapene rundt 260 millioner kroner i forskjellige støtteordninger, der SkatteFunn-ordningen er den viktigste. SkatteFunn gir generell skattereduksjon til bedrifter som driver forskning og er svært begrenset.IKKE VANLIG PØLSEKIOSK- Det er greit å klare seg uten støtte hvis man ikke har ambisjoner om annet enn å drive en kiosk, men har du ambisjoner om å utvikle en global industri som bioteknologi, må myndighetene stimulere den, sier Hodgson.Han mener også norske biotekselskaper i stor grad startes opp for tidlig. Ofte er det bare forskeren og en til som setter i gang, uten å ha satt seg tilstrekkelig inn i bransjen og vært godt nok forberedt. Dermed tar det uforholdsmessig lang tid å komme frem til en lønnsom industriproduksjon.Mens det pøses inn penger fra store internasjonale fond i suksessrike biotekselskaper verden over, er svært lite privat kapital spyttet inn i norske selskaper.- Inntil i fjor høst var det ingen utenlandske venturefond som hadde investert i norsk bioteknologi. Vi trenger å tiltrekke oss utenlandsk venturekapital for å vokse, sier styreleder Stein Annexstad i Biotec Pharmacon, et av Norges eldste biotekselskaper. Han viser til at antallet selskaper som har gått på børs har doblet seg i løpet av kort tid, men at dette ikke har gitt det store løftet for selskapene så langt. Fra fem børsnoterte biotekselskaper for to år tilbake er det i dag ti norske biotekselskaper på børsen. Det har imidlertid ennå ikke ført til at selskapene har løftet seg i verdi. Som mangeårig leder av flere norske biotekselskaper har Annexstad følgende råd for å tiltrekke seg utenlandsk venturekapital: Velg en utenlandsk styreleder og bruk et internasjonalt meglerhus.REGJERINGEN I BARNEHAGENUndersøkelsen ble presentert på en konferanse om utviklingen av biotekindustrien og hva som skal til for å utvikle en lønnsom bioteknologinæring i Norge, i regi av Forum for Bioteknologi. Der ble også regjeringens innovasjonspolitikk presentert, ved statssekretær Karin Yrvin i Næringsdepartementet.- Dette feltet engasjerer meg, bioteknologiindustrien vil forandre hele næringslivet. Regjeringen vil bygge på dere som er i front, sa Yrvin til en spent forsamling og poengterte at regjeringen ser forskning som svært viktig. Norge kan ikke konkurrere på lønninger og må derfor konkurrere på andre arenaer, blant annet innen teknologien, var hennes budskap. Hun viste også til at regjeringen har tatt helt nye grep når det gjelder utdanning.- Vi har lansert en ny utdanningsstrategi for realfagene. Blant annet har vi flyttet barnehageopplæringen inn i vår utdanningsmodell og starter nå med realfag allerede i barnehagen, sa hun, uten at det fikk den helt store oppslutningen. Hun viste ellers til at de nye såkornfondene i våre største universitetsbyer er på trappene.Flere europeiske land har vedtatt skattelette til unge, forskningstunge selskaper for å hjelpe dem fremover.- Det vil ikke komme på tale å premiere de som har forskningmessig suksess gjennom skattelette her i landet, sa hun. SVENSK SUKSESSSverige har hatt en helt annen utvikling enn Norge. Sverige har verdens niende mest utviklede bioteknologi og ligger på fjerde plass i europeisk sammenheng. Sverige er også verdens ledende på flere områder. Det er fire ganger så mange ansatte i industrien i Sverige som i Norge, og lønnsomheten til selskapene er ti ganger så god som hos de norske.- Det skyldes blant annet at det hele tiden har vært et nært samarbeid mellom forskningen og industrien, og at regjeringen har pekt ut spesielle områder i næringslivet som det satses på, sa administrerende direktør Per-Erik Sandlund i SwedenBio, som er de svenske biotekselskapenes bransjeorganisasjon. Bioteknologien får noe over 2,1 milliarder kroner i året fra svenske myndigheter.Kilde: Critical IKilde: Critical IKilde: Critical IEuropeisk biotekindustri
USAs biotekindustriNorsk biotekindustri