Usikkerhet skaper boom i velferdsforsikringer

Bekymringen vokser for om velferdsstaten kan tilby gode nok ordninger i fremtiden. For stadig flere heter løsningen forsikring.

En undersøkelse MMI har gjennomført for Mandag Morgen, viser at over 50 prosent ønsker å tegne privat helse- eller uføreforsikring i fremtiden. Flere år etter våre skandinaviske naboer er det norske markedet for private helseforsikringer i ferd med å ta av. Fremdeles er det kun et fåtall aktører som tilbyr behandlingshjelp eller kontantutbetaling ved kritisk sykdom (se tekstboks). Likevel er markedet mer enn doblet siden 2000. Per i dag har nærmere 100.000 nordmenn forsikret seg for å få rask hjelp hvis helsevesenet ikke strekker til. Mandag Morgen har beregnet at dette forsikringsmarkedet vil beløpe seg til over 180 millioner kroner i 2003, i premieinntekter. I løpet av det neste tiåret kan helseforsikring bli milliardbutikk. «Jeg tror 10-15 prosent av den norske befolkningen vil være helseforsikret innen 10-12 år,» sier Petter Faye-Lund, administrerende direktør i Storebrand Helseforsikring, den største aktøren i markedet for helseforsikringer.

Seniorforsker Kåre Hagen ved Arena-programmet er ikke overrasket over den store økningen i antall poliser, men snarere over at Norge er senere ute enn andre land. «At det er en vekst i dette markedet har jo vært spådd veldig lenge – men det har gått sent med både pensjonsforsikringer og helseforsikringer. Det har vist seg at det ikke blir et puff uten ulike former for skattestimuli, men det har jo kommet nå,» sier han. «Nå som trenden først kommer, er denne utviklingen en lett forståelig respons på økende usikkerhet rundt det offentliges levering av helsetjenester,» sier Hagen.

Dette er noen av faktorene som gjør at nordmenn ønsker å trygge fremtiden ved å benytte seg av private tilbud:

• Velstandsøkning: Folk er blitt rikere og vil derfor etterspørre nye forsikringer og velferdsordninger.

• Misnøye: Norge scorer lavt på enkelte OECD-rangeringer innen helse – nordmenn er usikre på hva velferdsstaten kan tilby i fremtiden.

• Internasjonal trend: I andre nordiske land og EU har det allerede vært en stor vekst i antall helseforsikrede, Norge står for tur etter flere år på sidelinjen.

Større etterspørsel etter tjenester

Petter Faye-Lund i Storebrand Helseforsikring regner med at veksten i markedet vil fortsette: «Det vil primært være behov for tilleggsforsikringer, da det offentlige fremdeles tilbyr de aller fleste helsetjenester. Markedet er jo ikke stort i kroner sammenlignet med annen personforsikring, men jeg tror man vil kunne ha et milliardmarked i løpet av 10-12 år. I forbindelse med Pensjonskommisjonen snakker man om finansieringsløsninger, det samme vil være tilfelle når det gjelder finansiering av helsetjenester,» sier Faye-Lund.

MMIs undersøkelse for Mandag Morgen viser altså at det er et ønske om tilleggstjenester til det offentlige helsevesenet. 50 prosent svarte at de var helt eller delvis enig i at de i fremtiden vil skaffe seg private pensjons- eller helse/uføreforsikringer. Tendensen synes klarest for de med høyest inntekt.

Antall kunder som har tegnet helseforsikringer har doblet seg siden år 2000. Totalt er i underkant av 100.000 nordmenn helseforsikret, enten gjen-nom operasjonsgaranti eller gjennom kontantvederlag ved kritisk sykdom. Markedet for denne type helseforsikring ligger dermed i størrelsesorden 185 millioner kroner (se figur). Mandag Morgen har kun tatt med behandlingsforsikring og kritisk sykdom i denne markedsverdien, da ulike uføre- og livsforsikringer vil inngå i andre personforsikringer.

Påtroppende leder for forskningsstiftelsen FAFO Jon M. Hippe, med bakgrunn fra både Telenors og Storebrands konsernledelse, tror likevel ikke at etterspørselen etter forsikringsproduktene vil ta av. «Økningen er et uttrykk for at slike produkter vokser i bedriftsmarkedet, der en del arbeidstakergrupper er garantert sykehusbehandling. I hovedsak er dette en reaksjon på usikkerhet om hvordan helsevesenet vil fungere i fremtiden, snarere enn nedskjæringer i sektoren. I Norge har jo det offentlige helsevesenet ekspandert,» sier Hippe. Han understreker at det er få i dagens Norge som ikke ønsker et utstrakt offentlig sikkerhetsnett. Derfor vil det heller være snakk om supplerende private ordninger – som en «ekstra trygghet». «Bakgrunnen for dette er det faktum at det offentlige er altomfattende innen helsevesenet. Man har i svært liten grad sagt at dette gjør vi, dette gjør vi ikke innen helsetjenester, med andre ord har ikke det offentlige definert markedet,» sier han.

I OECD-rapporten «Health at a Glance 2003» er 30 land rangert etter ulike faktorer. Norges plassering kan bidra til å forklare nordmenns skepsis til hva velferdsstaten kan tilby. Norge fremstår fremdeles som et av de beste velferdssamfunnene, men flere mangler synes åpenbare. Det er særlig på tre områder Norge scorer lavt sammenliknet med andre OECD-land, som kan forklare at nordmenn sikrer fremtiden gjennom helseforsikringer:

• Lavere antall totale akuttplasser: 3,1 senger per 1.000 innbyggere (2000) setter oss på 20. plass.

• Lavere legedekning: 2,9 leger per 1.000 innbyggere (2000) setter oss på 18. plass.

• Lavere andel av BNP brukt på helse/sykehus: 8,3 prosent av BNP brukes på helse og sykehus (2001). USA topper med 14 prosent.

Professor Stein Kuhnle ved Universitetet i Bergen tror serviceavtaler mellom kommuner og forsikringsselskaper kan få større betydning i fremtiden. «Enkelte kommuner lager nå forsikringspakker for innbyggerne. Hvis dette blir en trend, kan det utvikle seg et politisk press for at flere kommuner skal gjøre det, slik at det blir en spenning mellom individuell valgfrihet og likhetstankegangen. Det kan bli skapt en politisk dynamikk, hvor alle krever en slik pakke. Jeg tror vi kommer til å få mye diskusjon rundt dette i forbindelse med utvikling av kommunestrukturen i fremtiden.»

Petter Faye-Lund i Storebrand ser mot Sverige når han prøver å tegne et bilde av fremtidens velferdsmarked. «Jeg tror ikke det er mulig for det offentlige å være altomfattende i fremtiden. Östergötland fylke i Sverige jobber nå med å nedfelle 50 diagnoser som det offentlige ikke skal dekke,» sier han. Blant annet skal innbyggerne betale for behandling av kroniske ryggsmerter. «Jeg tror dette vil skje i Norge også. Det vil fremdeles bli gjennomført grunnleggende tjenester av det offentlige, mens andre tjenester vil bli gjort av andre enn de offentlige sykehusene. En annen vei å gå er hvor man fortsetter som i dag, slik at man må gi dårligere og sen behandling og fortsette med private dubleringstjenester.»

Internasjonal trend, Norge kommer etter

Behandlingsforsikringer ble i løpet av 2003 fritatt for inntektsbeskatning på de ansattes premie. Arbeidsgiveravgift på premien ble også fjernet. Seniorforsker Kåre Hagen mener dette er en viktig årsak til at antall helseforsikrede nå vokser – særlig siden mange av forsikringene er en del av bedriftenes kollektive avtaler. «En annen grunn til at dette ikke har tatt av tidligere, er at nedskjæringene i offentlig sektor ikke er blitt så drastiske som man trodde for 10 år siden,» sier Hagen, som lenge har forsket på velferdsstaten i et europeisk perspektiv.

Professor Stein Kuhnle skrev i 1990 om «det segmenterte velferdssamfunnet» der han mente at det private markedet for helsetjenester ville få en større betydning. «Mer europeisk integrasjon skaper et større marked for slike private tjenester. Folk kan forholde seg til flere tilbud. Helse er sterkt prioritert i Norge, derfor er det naturlig at en voksende andel ønsker å sikre seg slike tjenester. Den trenden vi ser i dag, kan være et tegn på svekket tillit til at det offentlige kan levere like godt i fremtiden som det har gjort til nå. Det har jo vært mye negative oppslag i mediene i mange år om det offentlige helsevesenet,» sier Kuhnle.

Per i dag er markedet for helseforsikringer relativt beskjedent, sammenliknet med for eksempel Sverige, Danmark og Storbritannia. Kun seks forsikringsselskaper tilbyr behandlingsforsikring, og det er bare to store aktører. I Storbritannia har hele 10 prosent av befolkningen tegnet en eller annen form for garanti for behandling eller kontantvederlag ved kritisk sykdom. Riktignok er det vanskelig å sammenlikne med andre land, fordi forsikringsmarkedet er vanskelig å definere. Men utviklingen i Sverige og Danmark viser at behovet for helseforsikring har meldt seg i mye større grad enn i Norge. I Sverige har forsikringsselskapene registrert 150.000 poliser innen behandlingsforsikring, mens det i Danmark er registrert 300.000 kundeforhold. Danmark har imidlertid hatt en tariffestet forsikring av egenandel i helsevesenet, mye av veksten kan derfor forklares gjennom dette.

Referanser

• «Health at a Glance 2003», rapport, OECD.

• «Allt fler landsting tar betalt för vård», artikkel i Expressen 3. november 2003 (www.expressen.se/expressen/jsp/polopoly.jsp?d=10&a=76122)

Helseforsikring – dette tilbys

Mandag Morgen har i denne artikkelen definert helseforsikring på disse måtene:

• Behandlingsforsikring: Ved å tegne en behandlingsavtale for bedriftens ansatte gjennom kollektiv avtale, eller som privat person gjennom individuell avtale, garanteres kunden rask behandling på sykehus i Norge eller i utlandet.

• Kritisk sykdom: Produktet gir kontant utbetaling ved de mest alvorlige diagnoser og lidelser, blant annet multippel sklerose, kreft, hjerteinfarkt, hjerneslag, tap av syn, hørsel eller taleevne.

Mandag Morgens undersøkelse

MMI gjennomførte i desember 2003 en spørreundersøkelse for Mandag Morgen om velferd i Norge. Undersøkelsen var basert på intervjuer med 1.000 personer. Se flere resultater fra undersøkelsen i artikkelen på side 24.

Innbyggere må betale selv

Landstinget (fylket) i Östergötland i Sverige har besluttet at innbyggerne fra 2004 skal betale regningen for behandling av et 50-talls sykdommer. Blant diagnosene som ikke inngår i den offentlige sykehusforsikringen, er godartede svulster, prostatabesvær og kroniske ryggsmerter – og nå følger flere fylker etter. Fire av 20 fylker holder ifølge Svenska Dagbladet på å utarbeide liknende prioriteringslister som Östergötland.