Ut av medisinskapet

Høy beredskap mot etisk tvilsomt samrøre mellom leger og legemiddelindustrien er utmerket. Men konkurransen om å være mest politisk korrekt er i ferd med å skygge for grunnproblemene industrien, legene og myndighetene står overfor.

De siste ukene har vi lest at åtte av ti nordmenn mener legemiddelindustrien påvirker legers valg av medisiner. 250 leger anklaget i et opprop kolleger for kommersialisering og korrupsjon. Legemiddelindustrien og Legeforeningen går sammen om regler for å stoppe sponsing av videregående kurs og faglige foreningers virksomhet. Helseministerens politiske rådgiver Pål Christian Roland går direkte fra jobben i departementet til å lede Legemiddelindustriforeningen. Helseministeren har på sin side varslet en ny forskrift som skal regulere forholdet mellom leger og industrien.

Det er selvsagt å foretrekke at myndighetene, helseforetakene eller den enkelte lege betaler alle utgiftene til faglig oppdatering selv. Men det er ikke nødvendigvis galt at legemiddelindustrien sponser slik virksomhet, forutsatt at det skjer i full offentlighet og i tråd med foreningenes retningslinjer. Resultatet av å mistenkeliggjøre nærmest ethvert samarbeid med industrien, kan fort bli at flere selgere fristes til å ta i bruk mer tvilsomme metoder for å påvirke den enkelte lege.

Debatten avdekker et stadig mer konfliktfylt forhold mellom helsemyndighetene og legemiddelindustrien (se også artikkel side 6). Kostnadene ved å utvikle og kommersialisere nye legemidler anslås i dag til 700 millioner dollar per medikament. Industrien er under press fra sine aksjonærer om å få avkastning på disse enorme utgiftene, som igjen fører til et sterkt press om å introdusere nye og kostbare legemidler. Myndighetene i Europa og Canada svarer med prisregulering og økt bruk av generiske og rimeligere medisiner.

Nå er konflikten kommet så langt at det er på tide at myndighetene setter andre krav til legemiddelindustrien enn etiske retningslinjer. En mulig modell er at myndighetene inviterer industrien til samarbeid om utvikling av mer kostnadseffektive behandlingsmetoder og legemidler. OECD anbefaler medlemslandene å skaffe seg mer kunnskap for å kunne stille krav til industrien om at medikamenter har vitenskapelig bevist effekt, før de finansieres av det offentlige. Selskaper som Novo Nordisk og Pfizer har uttalt at de ønsker å samarbeide med helsemyndigheter om forebygging og behandlingsmetoder.

Norske helsemyndigheter har så langt stilt seg avvisende til slike tanker (se Mandag Morgen nr 8, 2004). Vi tror derimot det er mye å hente ved å invitere industrien med i et partnerskap for å utvikle de mest kostnadseffektive helseløsningene. La for eksempel industrien konkurrere om offentlige FoU-midler til løsning av prioriterte helseoppgaver. Lag et samarbeid mellom legene, industrien, pasientgrupper og fagmyndighetene, for kvalitetssikret informasjon om legemidler og behandlingsmetoder - tilgjengelig på internett for alle.

Forhåpentligvis kan de siste ukers etikk-debatt gi støtet til en diskusjon om hvordan dagens "leverandør-utskriver-betaler"-relasjon kan erstattes av en mer gjensidig forpliktende partnerskapsmodell.