Utdanning: Kun én av tre lektorer ville valgt læreryrket igjen

Læreren skal få høyere status. Sist onsdag ble norgeshistoriens største rekrutteringskampanje i offentlig sektor, «Har du det i deg?», lansert. Ungdom med «hjerne, hjerte og ryggrad» blir oppfordret til å velge lærerutdanning.

Kampanjen er et av flere tiltak som blir satt i verk for å styrke læreryrket. Partnerskapet GNIST samler en rekke organisasjoner for å diskutere hvordan de kan øke statusen til lærerne i et femårsperspektiv (se tekstboks). Stortingsmelding nr. 11, «Læreren – rollen og utdanningen», er avgitt til Stortinget, der den skal diskuteres i begynnelsen av april.

For å unngå lærermangel i fremtiden er det nødvendig at flere søker lærerutdanning og at flere velger å bli i yrket.

– Vi klarer ikke å bedre rekrutteringen uten å bedre lærerens status. Det handler både om lønn og omtale av eget yrke. Vi må selv ta ansvar for å snakke opp yrket vårt, sier leder Helga Hjetland i Utdanningsforbundet.

Hun får støtte fra leder Halvdan Skard i KS, organisasjonen som forhandler både lønn og arbeidsavtaler for fylkeskommunen og kommunen.

– Det går ikke an bare å beslutte at et yrke skal ha høy status og et godt omdømme. Det må faktisk etableres over tid. Mye er avhengig av lærerne selv. Det er viktig å snakke positivt om yrket, og den store innsatsen lærerne gjør bør bli bedre kjent, sier Skard.

– Jeg tror ikke situasjonen er svært forskjellig i Norge. Men det er ikke så lett å si at man er glad for å være lærer når det har vært så mye negativ omtale av skolen, sier Hjetland.

Hun mener videreutdanning, faglig påfyll og tilpasset arbeidssituasjon bør være en naturlig del av yrket, og påpeker at både ledelsen på skolen og fagforeningen er tilgjengelig for å hjelpe folk.

– En lærer må selvfølgelig kunne ta opp problemer. Men om en lærer direkte mistrives i jobben over tid bør han kanskje finne noe annet å gjøre, sier Hjetland.

En fersk undersøkelse blant medlemmer i Norsk Lektorlag, viser imidlertid at flertallet av lektorer ikke vil anbefale lærer– eller lektoryrket. Jo lenger de har jobbet som lektor, jo mindre anbefaler de andre å gjøre det samme.

* Misfornøyde lektorer: Bare en tredjedel ville valgt å bli lektor dersom de skulle velge yrke i dag. Bare en tredjedel vil anbefale lektoryrket til ungdom. En av syv lektorer har i løpet av de siste tre årene frarådet elever å bli lærer eller lektor.

* Finanskrisen gir løft: Mens arbeidsledigheten generelt stiger er det likevel flere ledige stillinger innen undervisning enn i fjor, og læreryrket blir sett på som trygt. Det kan føre til høyere søkertall til lærerutdanningen og bedre kandidater.

* Kunnskap først: Tung utdannelse skal bli høyere verdsatt. Lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse er den viktigste forutsetningen for god kvalitet, slår partnerskapet GNIST fast. Dersom løftene blir fulgt opp, kan lærerne vente bedre arbeidsvilkår.

Reagerer på kampanje

Ifølge skaperne av «Har du det i deg?»–kampanjen, blir det ikke lagt skjul på at jobben som lærer er krevende, utfordrende og ikke passer for alle.

Lederen i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, forteller likevel om negative reaksjoner blant medlemmene på regjeringens kampanje.

– De signalene jeg har fått er at mange ikke kan anbefale elever å bli lærere. Har de muligheten, bør de velge noe annet. Det er svært mye skuffelse og sinne over arbeidsgivers behandling av lærergruppene, sier Paulsen.

En fersk undersøkelse lektorlaget har fått utført blant norske lektorer viser at flere opplever at kompetansen deres ikke blir verdsatt, at lønnsbetingelsene er dårlige og at det er for mye papirarbeid. Og misnøyen blant lektorene stiger etter som årene i læreryrket går. Kun en tredjedel ville valgt å bli lektor dersom de skulle velge yrke i dag. Bare én av fem som har jobbet som lektor i mer enn 30 år ville valgt samme yrke på nytt, viser undersøkelsen, som også viser at lektorene ikke mener yrket deres er noe særlig å anbefale til dagens unge. Bare en tredjedel vil anbefale lektoryrket til ungdom, mens én av fire som har jobbet som lektor i mer enn 30 år ville anbefalt yrket (se tekstboks og figur). – Reformer på 90–tallet handlet om at læreren skulle trekke seg tilbake, og elever skulle få ansvar for egen læring, eller egen luring. Det har lenge dreid seg om å gjøre lærerne minst mulig viktige. Det blir naturligvis billigere når læreren ikke trenger å undervise, sier Paulsen.

Da lektorer på 1990–tallet var kritiske til skolereformer og den pedagogikken som ble innført, skal flere ha fått beskjed om at de bare kunne slutte.

– Reform 94 ble for eksempel innført i en svært autoritær tone, og mange ble skremt til taushet. Jeg mener at en del feilskjær i norsk skolepolitikk kunne vært unngått hvis skolen var mer åpen for kritikk. Jeg snakker ikke om en sutrekampanje hvor man synes synd på seg selv, men kritikk når det gjelder arbeidsmåter, organisering og rekruttering, sier Paulsen.

Hun mener at det som skal til for å bedre læreryrkets status er høyere lønn og bedre arbeidstidsordninger som gir lærerne har tilstrekkelig tid til for– og etterarbeid.

Mindre snakk, mer action

Forsknings– og høyere utdanningsminister Tora Aasland mener det er viktigere å fokusere på hva som blir gjort, enn hva som blir sagt.

– Akkurat nå skjer det en enorm satsing på læreryrket. Etter– og videreutdanning for lærere skal for eksempel få høy prioritet. Vi ser at mange faller fra læreryrket og velger noe annet når de er ferdig utdannet. Vi vil jobbe for å beholde de beste, sier Aasland.

Statsråden innrømmer at lærerutdanningen både har vært for slapp og for lite konkret. Nå skal det stilles høyere krav til studentene, men de skal også få et bedre faglig tilbud. Blant annet foreslår regjeringen et nytt og utvidet pedagogikkfag med større fokus på praktiske utfordringer.

I tillegg blir det foreslått å opprette en lektor II–stilling, der folk uten lærerutdannelse, men med annen relevant yrkeserfaring kan bli lærere. Planen er at de skal få muligheten til å ta pedagogisk utdannelse ved siden av jobben.

Kampanjen «Har du det i deg?» skal gå over tre år, og har et budsjett på 20 millioner kroner. Det er ikke fastsatt noe bestemt mål for hvor mange flere søkere regjeringen håper å få som resultat av kampanjen, men ministeren forventer at det blir en klar økning.

Læreryrket blir sett på som trygt – og kan derfor bli mer populært ettersom arbeidsledigheten stiger. Finanskrisen kan med andre ord gi lærerrekrutteringen drahjelp.

Ble «bare» lærer

Førsteamanuensis ved Institutt for internasjonal strategi og ledelse, Tor Aase Johannessen ved Norges Handelshøyskole (NHH), har erfaring som lærer i videregående skole og hilser regjeringens initiativ velkommen.

– Nå må de fremheve at læreren gjør en viktig jobb, så det blir slutt på at folk sier «det eneste han ble var lærer». Jeg har hørt folk si dette i flere sammenhenger, sier Johannessen.

Han mener samfunnet vurderer lærer som et lavstatusyrke fordi det er blitt utdannet mange lærere som er «subprime» – altså ikke gode nok faglig sett.

– Får man inn folk med lave karakterer på lærerstudiet, blir de ikke stort bedre når de kommer ut på den andre siden. Faglig dyktighet er uhyre viktig, sier Johannessen.

Ifølge Gro Elisabeth Paulsen i Norsk Lektorlag er ikke folk med høy universitetsutdannelse alltid blitt satt pris på i skolen.

– Inntil for noen få år siden turde ikke lektorene kalle seg lektorer. De måtte holde tittelen skjult og kalle seg lærer, for å ikke bli beskyldt for å tro at de er noe. Vi har brukt ordet «skaplektor» sier Paulsen.

– For mange lektorer var det en betydelig lettelse å få bekreftet at faglig utdanning er viktig. Det er kanskje på tide å snakke høyt om det, sier Paulsen.

Tekstboks

Derfor vil ikke lektorer anbefale yrket

Til sammen 875 lektorer i alderen 20–70 år, som enten underviser i grunnskolen eller i den videregående skolen, har deltatt i undersøkelsen fra Norsk Lektorlag. Her er et utdrag av kommentarer fra lektorer som ikke vil anbefale yrket:

Fordi jeg ikke får tid/mulighet til å gjøre den gode jobben jeg ønsker. Jeg jobber meg i senk med arbeidstidsordningen som er i dag.

Fordi samfunn og skoleledelse ikke verdsetter denne kompetansen.

Lønnsutviklingen er for dårlig. Det er for mye papirarbeid/dokumentasjoner og møter i jobben. Statusen har sunket merkbart.

For mye byråkrati/idioti fra de som lager reglene. Jeg anser meg som en byråkrat/barnehagetante, i stedet for lektor, som jeg ønsker å være.

Lav anseelse i samfunnet generelt. Ingen differensiering i synet på en lærer og en lektor. Umotiverte elever, kravstore foreldre, servil administrasjon. Mye overtidsarbeid.

Utdrag fra svar i lektorundersøkelsen.

Tekstboks

GNIST – partnerskap for en helhetlig lærersatsing

Partnerskapet GNIST består av representanter for KS, Utdanningsforbundet, NHO, LO, Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Studentenes Landsforbund, Skolenes landsforbund, Norsk Skolelederforbund, Nasjonalt råd for lærerutdanning, Norsk Lektorlag og statsrådene Bård Vegar Solhjell og Tora Aasland.

Målet er å styrke skolens faglige plattform og læreryrkets anseelse, og gjennom det bidra til god rekruttering og profesjonell yrkesutøvelse.

En viktig del av arbeidet blir å utvikle indikatorer for måloppnåelse på ulike felter partnerne jobber med.

Det er en ambisjon om at både skolen og lærerutdanningen skal bli mer kunnskapsbasert i sin praksis og utvikling.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Redaksjonen Mandag Morgen

Julia S. Perelstein

julia@mandagmorgen.no