Utenlandsk industri til Norge

Stadig flere norske industribedrifter legges ned eller flyttes til land der lønninger og arbeidskostnader er langt lavere enn her. Men samtidig ser vi en motsatt trend; store internasjonale selskaper tar over og bygger ut norsk industri. Det dreier seg om finner, italienere, sveitsere med flere.

Sist på banen er det multinasjonale brasilianske manganselskapet, Companhia Vale do Rio Doce (CVRD). Det er et av verdens alle største manganprodusenter, med egne gruver i Brasil, egen jernbane og egne havner i Brasil.

EUROPASTRATEGI

Tidligere i år kjøpte CVRD Elkem Rana i Mo i Rana av Elkem for 123 millioner kroner. Elkem Rana ligger i Mo Industripark, sammen med en rekke andre store selsksaper.

CVRD satte umiddelbart i gang med en omfattende utbygging av fabrikken, som inntil i fjor produserte ferrokrom og som så ble lagt ned. Det brasilianske selskapet åpner nå for drift av en ny manganfabrikk, basert på råstoff fra deres egne gruver i Brasil. Den nord-norske industribedriften får navnet Rio Doce Manganese Norway og den nye driften er klar. Sammen med kjøpesummen innebærer investeringene en satsing på 230 millioner kroner.

Etableringen i Norge er en del av strategien om å øke tilstedeværelsen i Europa. Selskapet har etablert et eget selskap, Rio Doce Manganese Europa, som driver en fabrikk i Dunkerque i Frankrike.

Til tross for at malmen de skal basere virksomheten på vil bli fraktet fra deres virksomheter i Brasil og til Nord-Norge, kalkulerer selskapet med lønnsom drift umiddelbart. Ifølge ledelsen er det så fordelaktig at de eier hele produksjonsrekken fra gruve til fabrikk, at det på den måten kan spare store summer. Den finner heller ikke norske rammevilkår avskrekkende i forhold til å etablere seg i Norge.

INTERNASJONALE MO

Mo Industripark ble dannet etter nedleggelsen av Norsk Jernverk i Mo i Rana i 1988. Det ble da besluttet å etablere en industripark i de tidligere lokalitetene, der den tidligere virksomheten ble delt opp i forskjellige biter og der tanken var å satse på de mest lønnsomme delene. I dag er et hundretalls bedrifter etablert der med til sammen 2.200 arbeidsplasser.

Industriparken baserer seg likevel i stor grad på fire hjørnestensbedrifter innen prosessindustrien. Det er Fundia Armeringsstål, Rautaruukki Profiler (som valser skipsprofiler til verftsindustrien), Fesil Rana Metall (som fremstiller ferrosilisium - et av de viktigste tilsatsmaterialene i verdens stålindustri), samt Elkem Rana (som altså avviklet sin ferrokromproduksjon i fjor sommer, og som senere solgte bedriften til den brasilianske giganten).

Andre bransjer som er sterkt representert i parken er verkstedsindustri, gjenvinningsbedrifter, IT-bedrifter og nasjonal IT-basert servicevirksomhet. Her er også flere ingeniørbedrifter og to fiskeoppdrettsanlegg.

Det som er felles ved hjørnestensbedriftene er at de alle er basert på utenlandsk eierskap. Fundia er et nordisk stålselskap med hovedsete i Stockholm og som delvis er eid av Rautaruukki, som er finsk. Fesil er sveitsisk-italiensk og CVRD altså brasiliansk.

De tar også del i fasilitetene til industriparken. Det innebærer tilgang til topp moderne havneanlegg beregnet på skip opp til 60- 70.000 tonn. Det betyr også felles og billig tilgang på kraft, vann, datanettverk, med mer.

BILLIGE NORGE

- Hvordan forklarer du at Mo i Rana som ligger svært langt nord i Norge tiltrekker seg utenlandsk kapital og utenlandske virksomheter som vil satse stort her, administrerende direktør i Mo Industripark, Bjørn Bjørkmo?.

- Jeg tror vi er interessante fordi vi har lagt til rette for at mange store og tunge virksomheter innen prosessindustrien kan ligge ved siden av hverandre og nyte godt av dette fellesskapet. Her er all nødvendig infrastruktur tilgjengelig. Dessuten har vi nedbetalt gjeld gjennom de årene vi har vært her og kan tilby billige fasiliteter.

- Så tilrettelegging og infrastruktur er en forutsetning for å tiltrekke seg nye industri eller selskaper som er interessert i å satse?

- Det kan virke sånn, ja.

- Hvordan fikk dere det brasilianske selskapet interessert i Nord-Norge og Mo i Rana?

- Det er nok Elkem som må ta ansvaret for det. Det solgte hele virksomheten til brasilianerne, vi kunne bidra med tilbud om tipp topp infrastruktur. Vi har maktet å gjøre bruken av parken billigere og billigere, dermed er det mulig å starte for beskjedne kostnader.

- Men er det ikke et paradoks at et selskap fra den andre siden av kloden velger Norge, et land der en rekke bedrifter flytter fordi de mener rammevilkårene ikke er gode nok?

- Jo, det er vel det. Men det virker som det brasilianske selskapet driver svært effektivt. Det har dessuten alle deler av produksjonen, fra gruvedrift i Brasil til ferdig fremstilling av mangan innen selskapet.

- Hvilken betydning har etableringene for Mo i Rana?

- Industriparken har over 2000 arbeidsplasser og er således svært viktig i lokalsamfunnet. Forruten de direkte arbeidsplassene gir den grobunn for en rekke andre. Det være seg innen transport, ingeniørfag og service. Beregninger viser at bedriftene her kjøper for mellom 600 og 700 millioner kroner fra lokale leverandører hvert år. Det er betydelig.

- Hva slags betydning har det at store utenlandske selskaper etablerer seg i Norge, slik Vale do Rio Doce gjør?

- Det er jo interessant i seg selv at det skjer. Det bør også virke som et korreks til oss, at noen vil satse i Norge med norske rammevilkår.

- Ja, er dette et tegn på at de norske rammevilkårene ikke er så dårlige?

- Det jeg kan si er at de er usikre. Frem til klimameldingen blir lagt frem neste år er det ikke mulig å si hva slags rammevilkår prosessindustrien vil få. Den kan bli rammet hardt, men dette er fortsatt uklart.

- Men likevel satser et brasiliansk selskap stort på etablering i Norge, er ikke selskapet klar over usikkerhetene i Norge?

- Det vet jeg ikke, men det er det sikkert. Det virker for øvrig som om brasilianerne har en svært effektiv og rasjonell drift som gjør at det likevel tjener penger. Dessuten er det billig å etablere seg her.

- Har du noe råd til andre norske miljøer som vil tiltrekke seg kapital eller nye selskaper?

- Vi har jobbet med å utvikle industriparken siden 1989. Vi har vært svært bevisste på å holde prisnivået nede, samtidig som vi har bygget ut det aller mest moderne i infrastruktur. Jeg vil anbefale andre å gjøre noe liknende dersom målet er å få mer industri, sier han.

STERKE FINNER

Finske Rautarukkii har satset på å drive næringsvirksomhet i Norge gjennom sitt eget profilvalseverk i Mo i Rana og som deleier i Fundia. I tillegg har finske Outokumpu kjøpt aller aksjene i Norzink i Odda, satset mange hundre millioner kroner i ny zinkteknologi der, slik at det kan holde posisjonen som et av Europas mest effektive zinkverk.

Danske Rockwool satset 350 millioner kroner på å modernisere steinullfabrikken deres i Moss. Alternativet var redusert drift i Norge og oppgradering av virksomheten i andre land (se ØR Nr.10, 5.juni, 2003)

Britiske Amersham har investert to milliarder kroner i Norge etter at det kjøpte Nycomed og fusjonerte de to selskapene for fem år siden. Den største investeringen har britene gjort i Nycomeds fabrikk på Lindesnes i Vest-Agder. De ansatte her lager basisstoffet til røntgenkontrastmiddelet Omnipaque, Nycomeds største industrielle suksess. Amersham har brukt 900 millioner kroner på modernisering og effektivisering av fabrikken.