Utsettelse uaktuelt – nær kampfly konklusjon - JAS Gripen har festet grepet, mener analytikere

Avdelingsdirektør i Forsvarsdepartementet, Pål Bjørseth, leder den ekspertgruppen som i ukevis har gjennomgått alle sidene ved de to kamphanene JAS Gripen og F-35 (JSF), som kjemper om å bli det foretrukne alternativet når Norge skal kjøpe nye kampfly. Bjørseth forteller Mandag Morgen at det begynner å avtegne seg visse delkonklusjoner om de to kandidatene, uten at en endelig anbefaling er helt klar.

Ekspertgruppen er imidlertid svært nær en konklusjon. Det må den være, dersom regjeringen skal kunne legge frem sin anbefaling for Stortinget før jul, slik den har varslet. Og ekspertgruppens konklusjon vil veie svært tungt for regjeringen.

«Hvis de kommer med et tydelig og klart svar kan jeg ikke forstå hvorfor vi skulle være uenige i det,» sier statssekretær i Forsvarsdepartementet, Espen Barth Eide, til Mandag Morgen. «Men i prinsippet kan regjeringen gjøre som den vil. I motsetning til prosesser der det blir brukt offentlige eller eksterne utvalg, er kampflygruppen en del av vår interne saksbehandling,» sier Barth Eide.

De siste ukene er det spekulert i store bokstaver om hvilket av de to flyene som er det beste valget for Norge. Og hele regjeringsapparatet ønsker seg en krystallklar konklusjon fra ekspertgruppen. En klar konklusjon er lettere for alle av rødgrønn kulør å leve med. Dersom svaret går i retning av «hipp-som-happ», kan det åpne for indre stridigheter de rødgrønne absolutt ikke trenger å ta med seg inn i et valgår.

Dersom det ikke kommer en krystallklar anbefaling fra ekspertgruppen, kan kjøpet av nye kampfly bli utsatt, spår fagfolk. Andre mener at kun det svenske alternativet vil overleve en intern behandling i regjeringen. Går ekspertene for amerikansk, blir kjøpet satt på vent, heter det.

«Det sier seg nesten selv at det ville vært ødeleggende for Sosialistisk venstreparti (SV) dersom et amerikansk fly blir anbefalt,» sier forsvarsanalytiker John Berg. Han har militær bakgrunn fra Hæren og jobber nå som korrespondent i Norge for det internasjonale magasinet Jane´s Defence Weekly.

«Jeg tror regjeringen vil finne et smutthull for å utsette flykjøpet dersom F-35 blir anbefalt. De kan for eksempel si at Forsvarsdepartementet mener det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon til å ta et valg,» sier Berg.

Han får støtte av universitetslektor Tor Arne Morskogen ved Universitetet i Tromsø, som er ekspert på forsvarsanskaffelser. «Jeg tror ikke denne regjeringen klarer å velge hvis det svenske alternativet ikke blir anbefalt. Kan du tenke deg en regjering med SV som før et stortingsvalg bruker 50 milliarder kroner på å kjøpe kampfly fra USA?,» spør Morskogen.

Ifølge Bjørn Jacobsen, som representerer SV i Stortingets forsvarskomité, er det tre aktuelle løsninger i flykjøp-saken: «Regjeringen kan utsette kjøpet av kampfly, de kan levetidsforlenge de F16-flyene vi allerede har, eller de kan eventuelt kjøpe én av flytypene vi har fått tilbud om,» sier Jacobsen.

Han mener det er for tidlig å si noe om hvilket fly SV vil støtte før kampflygruppen har kommet med sin anbefaling: «Ingenting er sikkert. Det viktigste er at prosessen går for seg på riktig måte, og at vi får tolket egenskapene ved de to flyene før vi sier noe mer om saken. Deretter blir det en politisk vurdering. Men det kan være verdt å merke seg at det måtte sosialister til i regjeringen for å få reell konkurranse,» sier Jacobsen.

Klar for valg

Selv om flykjøpet er en ufordring med tanke på ulike oppfatninger i de rødgrønne partiene, vil en utsettelse av flykjøpet være en gavepakke til opposisjonen, og føre til et bombardement av beskyldninger om manglende handlekraft. Sist uke gikk forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen ut i mediene med klar beskjed om at flykjøpet vil bli gjennomført etter tidsplanen.

I tillegg til den politiske belastningen en utsettelse vil ha, er det også andre tungveiende argumenter for at valg av nytt kampfly bør følge den opprinnelige tidsplanen:

* Viktig for Forsvaret: Det er viktig for Forsvaret å ha en tidshorisont på innfasing av nye fly. Det gjelder spørsmål om trening for den nye flytypen, logistiske endringer, basestrukturer, utvikling av samarbeidsløsninger og industripotensial.

* Industriavtale gjelder ved kjøp nå: Industriavtaler som gjelder begge kandidater er betinget av et snarlig kjøp, og faller bort dersom det ikke blir noe av.

* «Special price for you»: Norge har utnyttet til fulle at begge kandidater gjerne vil selge til oss, og har derfor fått et svært godt pristilbud. Men det er ikke sikkert at «spesialprisen» opprettholdes dersom avgjørelsen om kjøp utsettes.

Ekspertene som vurderer de to kandidatene skal ta hensyn til både operative ytelser, kostnader og industrielle hensyn, men flyenes egenskaper skal veie tyngst. Norge skal kjøpe et multirollefly, der fire ulike såkalte luftmaktskategorier blir testet: Luftforsvar, overvåkning, luft til bakke og strategiske operasjoner.

Siden verken F-35 eller den nye versjonen av JAS Gripen er produsert ennå, foregår en stor del av testingen gjennom datasimulering. Flyene blir sammenlignet i forhold til nærmere 1.000 detaljerte krav satt opp mot relevante trusselbilder som inkluderer alt fra tradisjonell grenseovervåkning til full invasjon av Norge eller terrorangrep i Nordsjøen.

Hemmelige dokumenter

Ekspertgruppen «Prosjekt fremtidig kampflykapasitet» ledes av avdelingsdirektør i Forsvarsdepart-ementet, Pål Bjørseth.

«Vi har ikke bestemt oss ennå, selv om mange i mediene har bestemt seg. En tommelfingerregel jeg har i denne saken er: Ikke tro på noe av det du leser i avisen,» sier Bjørseth. Informasjonen om de to flytypene gruppen jobber med er i stor grad sikkerhetsgradert, så nøyaktig kunnskap om flyene er vanskelig å få tilgang til for utenforstående. «Jeg tror de fleste vil ha en viss forståelse for at når vi kjøper kampfly er det ikke for å «fly hull i lufta», men for i ytterste konsekvens å kunne bruke dem mot relevante trusler, eller gjøre en potensiell motstander usikker på hva vi er i stand til,» sier Bjørseth.

Også Senterpartiets forsvarspolitiske rådgiver, Lars Gjemble, advarer mot å tro på informasjonen som kommer frem i norske medier: «Vi observerer blant annet at det er mange udokumenterte påstander rundt flyenes egenskaper, og mye propaganda i mediene. Vi er ikke så opptatt av hva de skriver i VG,» sier Gjemble.

I tillegg til hemmelighold fra myndighetene er det svært mange som har en agenda i forhold til flykjøpet, og det er vanskelig å vite hvem som er «uavhengige» kommentatorer.

«Når det gjelder enkelte spørsmål som blir debattert i mediene, som for eksempel hastighet eller last på flyene, finnes det ikke et enkelt svar» sier Gjemble.

Sverige står sterkest

Professor i statsvitenskap, Janne Haaland Matlary ved Universitetet i Oslo, tror det ligger an til at regjeringen velger svenske fly fordi det passer best med innenrikspolitiske faktorer.

I tillegg til flyenes egenskaper vil industripakkene som er blitt tilbudt Norge i forbindelse med flykjøpet være en del av vurderingen. Men selv om Norge vil ha store industrielle fordeler med å velge svenske fly, mener Matlary at sikkerhetspolitiske faktorer bør telle mer i valget av kampfly hvis de militære egenskaper er tilnærmet like:

«Vi trenger USA som militær og politisk styrkebrønn overfor Russland. Det sannsynlige er bruk av militærmakt for å fremme nasjonale, politiske interesser, som for eksempel en konflikt med Russland om Svalbard, energi eller grenselinjer,» sier Matlary.

Hun mener Norges sikkerhet er en direkte funksjon av Nato, og spesielt USAs vilje til å bistå.

«Det betyr i klartekst at USA er mye viktigere for oss sikkerhetspolitisk enn før. USA har verdens absolutt ledende militære kapasitet og norske nasjonale styrker er ikke satt opp med tanke på å kunne motstå et strategisk overfall,» sier Matlary.

Hvis Norge velger svenske fly mener hun det vil signalisere at man forlater det tette samarbeidet med USA i en tid der russisk stormaktspolitikk er på vei oppover. «Blir det svenske fly er det nok fordi det passer utmerket med regjeringens profil, og gir store uttellinger over hele landet i form av industrielt samarbeid. Jeg kan godt forstå at det er fristende å ta et slikt valg i et valgår,» sier Matlary.

Det som først og fremst kjennetegner det svenske salgsfremstøtet er at de har knekt kodene i det norske politiske systemet, mener Tor Arne Morskogen, ved Universitetet i Tromsø. «Svenskene reiser rundt i Norge og snakker med lokale politikere om hva flyet vil bety for deres region. Det er utpreget smart, for flyet de leverer er neppe av samme kaliber som det amerikanske. Jo fetere industripakker, jo dårligere fly har man å selge. Poenget er at hvis man har verdens beste fly, så vil man ikke trenge å satse så tungt på industri. Om man velger å kjøpe svakere fly med bedre industriavtaler, er jo det som i utgangspunket skulle være en fagmilitær avveining blitt et sysselsettingstiltak,» sier Morskogen.

Tekstboks

«Prosjekt fremtidig kampflykapasitet»

Ekspertgruppe som består av rundt 40 personer fra Forsvarsdepartementet, Luftforsvaret, Forsvarets logistikkorganisasjon og Forsvarets forskningsinstitutt.

Gruppen blir ledet av avdelingsdirektør i Forsvarsdepartementet, Pål Bjørseth.

Gruppen sendte ut forespørsel om informasjon fra de to kampflytilbyderne 11. januar, og har siden de to leverandørene kom med sine spesifikke tilbud 28. april, jobbet med å vurdere de to alternativene.

Totalt har gruppen gjennomgått rundt 5.000 sider med dokumenter. Kampflygruppen skal vurdere både operative ytelser, kostnader og industriell deltakelse.

Redaksjonen Mandag Morgen

Ansvarlig journalist: Julia S. Perelstein

julia@mandagmorgen.no