Utsetter digitale strømmålere til 2016

Inntil nylig var planen at samtlige norske strømmålere skulle byttes ut innen 2014. Men fristen er utsatt to ganger i løpet av det siste året. Og bransjeaktører har ønsket å forskyve den enda et år. I stedet for å gå bresjen for en utvikling som vil legge til rette for smartere strømbruk, velger Norge å vente på EU og resten Europa.

Det skaper utfordringer for regjeringen og olje- og energiminister Terje Riis Johansen (Sp), som i den nylig fremlagte Soria Moria II-erklæringen la opp til overgang i inneværende stortingsperiode. Her peker regjeringen på digitale strømmålere med toveiskommunikasjon som et nødvendig grep for å få forbrukerne til å spare strøm. Den siste utsettelsen fra statlige NVE kom bare en uke etter at erklæringen var fremlagt. NVE begrunner beslutningen med at det vil være tilpasset kravene til EUs standardiseringsprosess som først er klar våren 2010.

Utsettelsen kommer samtidig som Sverige allerede er i mål med sin overgang til automatisk måleravlesning. Det innebærer at svenskene allerede nå høster erfaringer som kan benyttes til å forme fremtidens digitale energitjenester. Også Italia, som lenge har slitt med strømtyverier, vil nå full dekning i løpet av et drøyt år.

Det er først når vi tar med utviklingen av nye tjenester knyttet til de nye strømmålerne og andre usikre nyttegevinster, at utbyggingen vil være lønnsom, fastslo analyseselskapet Econ Pöyry i en rapport til NVE i 2007 (se figur 1).

I Norge er Metor et av selskapene som satser på denne typen tjenesteutvikling.
– Vi mener det er et stort potensial for tjenesteutvikling utover å hente ut målinger fra kundene. Dette vil dreie seg om å få bedre data på helsetilstanden og effektivisering av nettdriften. I tillegg kan det komme en rekke andre forbrukertjenester som brannalarm, innbruddsalarm eller vannskadealarm, sier Tore Øverås, daglig leder i Metor. Selskapet spesialiserer seg i dag på å bygge ledende systemer for avansert måleverdihåndtering, fakturering og innkreving. – Det er uheldig at leverandørindustrien i Sverige kan opparbeide seg et fortrinn ved å bygge opp erfaringer og tjenester, mener Øverås.

Han får støtte av både Naturvernforbundet og Forbruker-rådet – og av morselskapet Skagerrak Energi som mener fristen for de nye strømmålerne burde vært senest 2014, slik planen var for ett år siden.
– Vi er overrasket over at dette blir utsatt. Det er påfallende at det ikke er samstemmighet mellom den nye Soria Moria-erklæringen og det som kommer fra NVE, sier Olav Nyhus i Forbrukerrådet.
Han kjøper ikke argumentet om at Norge må vente på EUs standardiseringsprosess. I stedet hadde han ønsket at spesifikasjonene fra EU løpende ble vurdert og innarbeidet.

Helt frem til i vår så det ut til at det skulle ende med en utsettelse på ett år til 1. januar 2015. På den måten kunne EUs nye spesifikasjon være innarbeidet våren 2010, og være klar i god tid før anleggsperioden begynner ved nyttår 2011. Det trodde også NVEs seksjonssjef Thor Erik Grammeltvedt etter sonderingene i våres, der paraplyorganisasjonene Energibedriftenes Landsforening (EBL), KS Bedrift og Forum for Strategisk Nettutvikling (FSN) signaliserte at dette var en fornuftig tidsplan. I forbindelse med en mindre tilleggshøring i sommer snudde imidlertid vinden. Der ga et stort antall nettselskaper, inkludert paraplyorganisasjonene, uttrykk for at nye strømmålere måtte utsettes i enda to år, til 1. januar 2017.– Jeg var overrasket over at dette synspunktet ikke kom frem tidligere, sier Grammeltvedt nå.

Konsekvensen er imidlertid at under halvparten av Norges befolkning kan regne med å ha digitale strømmålere i hus til stortingsvalget i 2013. Grammeltvedt forteller at NVE hele tiden har informert Olje- og Energidepartementet om utviklingen i saken.

Statssekretær Sigrid Hjørnegård i Olje- og energidepartementet vil ikke være med på at utsettelsen utgjør noe løftebrudd i forhold til Soria Moria II. – Vi har tillit til at NVE har gjort en klok vurdering og sørger for at vi ikke får en utidsmessig og kostbar løsning. Soria Moria-plattformen har aldri forutsatt at overgangen skulle være fullført innen neste stortingsvalg, sier Hjørnegård. Hun lover at regjeringen vil satse på annen energieffektivisering.
– Det er viktig for oss at utsettelsen ikke brukes som et pusterom, sier Hjørnegård, og lover at andre tiltak vil oppveie det svenske forspranget på dette området.

• Digitale energisentraler: Google og Microsoft har allerede lansert hvert sitt verktøy for å hjelpe forbrukerne til å kutte strømkostnadene. De fleste nordmenn vil måtte vente til etter stortingsvalget i 2013 før de kan ta i bruk disse verktøyene.
• Mister innovasjonsmulighet: Forsinket norsk innføring av smarte strømmålere forhindrer utvikling og kommersialisering av nye tjenester oppå strømnettene.
• Usikker gevinst: Korrekte strømregninger er en av de mest åpenbare virkningene av digitale strømavlesere. Andre gevinster som mer bevisste forbrukere og jevnere belastning i nettene forventes å vokse frem etter hvert. Rapport konkluderer med ensamfunnsøkonomisk, men ikke en bedriftsøkonomisk, gevinst.

Digitale strømsentraler

Om noen år kan du sitte ved PC-en din og analysere strømforbruket. Flere av de nye tjenestene er allerede klare. Googles PowerMeter lar deg få oversikten over strømforbruket på din Google-hjemmeside, iGoogle, og sammenligne forbruket med andre strømkunder. Studier viser at sanntidsvisning av elektrisitetsforbruket i løpet av dagen, gjør det enklere å redusere forbruket og spare penger, skriver Google på nettsiden.

En lignende tjeneste leveres av Microsoft Hohm. Ved å logge inn med din Windows Live ID og skrive inn postnummeret, vil Microsoft gi deg nyttig informasjon om ditt energibruk, skriver Microsoft på nettsiden.

De to tjenestene er enkle eksempler på hvilke tjenester som kan bygges på den nye generasjonen av digitale strømmålere. Ved å knytte strømmålerne sammen med den eksisterende digitale infrastrukturen i hjemmet, kan det vokse frem digitale hussentraler, som blir kjernen i en lang rekke tjenester i hjemmet.

Basert på dette kan dynamisk strømprising bidra til at forbruket jevnes ut gjennom døgnet, i første omgang ved at bevisste forbrukere endrer sine rutiner, og i neste omgang ved at vaskemaskiner og oppvaskmaskiner begynner å gå om natten når energiprisen er lavere.
– De digitale strømmålerne er kjernen i visjonen om «smart grids», intelligente energinettverk som kan bidra til effektivitet og stabilitet i energidistribusjonen og bedre utnyttelse av energiressursene, skriver det svenske analyseselskapet Berg Insights i sin ferskeste analyse.

Ved siden av Sverige og Italia er også Nederland, Irland, Frankrike, Italia og Spania godt i gang med innføringsarbeidet.
– Spania og Irland forventes å ha installert mange digitale målere i 2011, mens Frankrike og Portugal vil være godt i gang i 2012, skriver Berg Insight.

Og USA, med Barack Obama og Arnold Schwarzenegger i førersetet, er også på full fart fremover (se tekstboks).

Mister innovasjonsmulighet

Regiondirektør Olav Nyhus i Forbrukerrådet sår tvil om begrunnelsen for den norske utsettelsen.
– Vi er usikre på om begrunnelsen for utsettelsen er god nok. Andre nordiske land har gjennomført denne prosessen, og NVE snakker om overgangsordninger på 10-15 år. Vi snakker i beste fall 2030 før vi får et enhetlig Europa på dette området, sier Nyhus.

Han får støtte fra Skagerrak Energi. Kjetil Mikelborg, administrerende direktør for Skagerrak Energis nettselskap, har satset bevisst på å utvikle nye tjenester basert på digitale avlesere.
– Vi tror også at dette kan håndteres gjennom systemene som eksisterer i dag, sier Mikelborg. Han mener den nye teknologien bidrar til å effektivisere en lang rekke kundehåndterings- og nettovervåknings-funksjoner, som spenningsovervåkning og åpning og lukking av strømtilgang.

Tore Øverås i Metor tror det er uheldig både for dem, og i enda større grad for måle- og terminalleverandørene, at innføringen av smarte strømmålere utsettes. Naturvernforbundets Audun Randen Johnson er heller ikke fornøyd med utsettelsen.
– Bransjen må argumentere bedre for hvorfor det ikke kan komme tidligere, sier han.

Forum for strategisk nettutvikling, FSN, mener imidlertid utsettelsen er det eneste riktige. Leder for interesseorganisasjonens utvalg for innføring av digitale energimålere, Roar Eriksen, mener EU-direktivet, kombinert med dårlig arbeid fra NVE sin side, gjorde det lite ønskelig å bli ferdig før 2016.
– Når vi først skal gjøre dette, er det lurt å utsette det et halvt år for å være sikre på at de valgene vi tar er riktig, mener Eriksen og viser til at innføringen av den nye teknologien i Norge vil koste anslagsvis 10 milliarder kroner før alt er på plass i 2016. I hans øyne er kravene til de svenske strømmålere så lave at det ikke er noen vits i å sammenligne seg med svenskene, mener Eriksen. Ettersom svenske myndigheter kun har stilt krav om automatisk avlesning hvert døgn for vanlige husholdninger, finnes det en rekke målere som bare oppfyller dette kravet. I Norge stilles det krav om at de nye digitale avleserne skal kunne rapportere energibruken hvert kvarter.

Like viktig er sannsynligvis forventningen om at prisen på målerutstyret vil reduseres når store netteiere i det store EU-markedet begynner å bestille utstyr. Selskapene som venter for lenge kan imidlertid oppleve at det blir trangt i dørene for kjøpt de nye strømmålerne tidsnok. Analyseselskapet Pike Research forventer at antall installerte automatiske strømmålere vil femdobles, og nå 250 millioner enheter, innen 2015. Det bidrar til å redusere usikkerheten i lønnsomhet.

Usikker gevinst

Den sikreste kortsiktige gevinsten av innføringen av digital måleravlesning er at forbrukerne vil få korrekte regninger. Frem til nå har regningene vært stipulert mellom de kvartalsvise innrapporteringene, noe som har gitt spesielt skjeve utslag for hytter som kun brukes på den varmeste tiden av året og dermed kun avleses for strømbruk i forbindelse med dette besøket.
– Det er påfallende at energiselskapene enda ikke klarer å tilby dette, når teleselskapene, som håndterer langt mer kompleks måling har gjort dette i en årrekke allerede, sier Olav Nyhus i Forbrukerrådet. Dagens praksis innebærer at det er vanskelig å finne og rette opp feil med målere, noe som kan gå utover enkeltkunder. Han presiserer at det med unntak av dette er det sjelden store feil, og at de svake strømmålingsrutinene først og fremst bidrar til omfordeling av kostnader innad i selskapenes kundegruppe.

Neste skritt er å bidra til mer bevisst energibruk. – For å oppnå det, må forbrukerne få signaler om hvilke energiforbruk vi har i boligene, sier Nyhus. Han peker på at 30-40 prosent av energibesparelsen som skal gjøres i bygninger, må gjøres på boligområdet. Google og Microsofts nye verktøy er eksempler på hvordan dette kan gjøres.

En annen gevinst vil være introduksjon av variable strømpriser. Dette bidrar til at prisen skyter i været på tidspunkter da energibruken er høy, mens det vil bli billigere å forbruke energi om natten. Lykkes nettselskapene med å få kundene til å følge med og tilpasse seg prissignalene, vil nye investeringer kunne utsettes, og kapasiteten i nettet benyttes jevnere.

Utfordringen er at prisforskjellene i Norge er marginale sammenlignet med resten av Europa. Den høye andelen av norsk vannkraft, der energiproduksjonen lett kan tilpasses etterspørselen ved å justere gjennomstrømningen, bidrar til å stabilisere prisene. Senioranalytiker Torjus Folsland Bolkesjø i PointCarbon viser til at de norske strømprisene ofte bare varierer med 10 euro per mwh i løpet av døgnet, mens de tyske strømprisene varierer med over 40 euro per mwh. Med et snittforbruk per husholdning på 20 mwh i året, blir det dermed ikke store beløp å spare for norske husholdninger.

Flere utenlandskabler, som bidrar til prisutjevning mellom Norge og kontinental-Europa, vil være nødvendig for å oppnå de nødvendige prisforskjellene. Det kan igjen skape rom for mer fornybar-energi, mener Folsland Bolkesjø.

– Bioenergi og solceller vil da få bedre konkurranseevne mot de høye prisene på dagtid, poengterer han.

Kunden som strømprodusent?

I 2020 skal 80 prosent av europeiske husholdninger ha installert digitale strømmålere, ifølge et vedtak fra Europaparlamentet i vår. I EU kobles innføringen av nye målere sammen med den pågående liberaliseringen innenfor energi-området. Smarte strømmålere er bare begynnelsen på utviklingen av de smarte nettene som vil gjøre det mulig å koble på flere, og mindre energiprodusenter.

I EU er dette nøkkelen for å kunne oppnå målet om at 20 prosent av energiforbruket skal stamme fra fornybare energikilder innen 2020. Naturvernforbundets Randen Johnson mener Norge burde fulgt opp dette ved å kreve at de nye målerne skal gjøre det mulig for kundene å produsere sin egen strøm og føre den inn på strømnettet.

– I forslaget til NVE ligger dette inne som et forslag som kundene selv må be om og betale ekstra for å få til. Vi mener alle bør ha denne muligheten for å bli enda mer bevisst på sitt energiforbruk, sier Johnson.

Bransjefolk er imidlertid svært skeptisk til at dette vil være fornuftig økonomisk. Heller ikke leder i Småkraftprodusentenes forening i Norge, Bjørn Lauritzen, omfavner forslaget. Han er positiv til fremveksten av digitale strømmålere, men poengterer at utfordringen med småkraftproduksjon, hvorav mesteparten kommer fra fornybare kilder, er et gammeldags strømnett og det mangler økonomiske incentiver for nettselskapene til å fornye disse. Per i dag er det umulig for nye småkraftprodusenter å koble seg på strømnettet mange steder i landet fordi kapasiteten i nettene er sprengt.