Varierende oppslutning om arbeidslinja

Arbeidslinja, med sitt motto om «flere i arbeid, færre på trygd», står sentralt i norsk velferdspolitikk. Å få flere i arbeid var også et hovedmål da Nav ble opprettet i 2006.

De som utdanner framtidens sosialarbeidere, er imidlertid mindre overbevist om arbeidslinjas fortreffelighet enn de som jobber i Nav. Det viser to studier blant lærerne ved barnevernspedagog-, sosionom- og vernepleierutdanningene og blant veiledere ved lokale Nav-kontor.

Bak studiene står professor Lars Inge Terum ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus. Han presenterer sine funn i en kronikk i siste nummer av fagbladet Fontene.

Ulikt syn

Deltakerne i studiene ble bedt om å ta stilling til følgende påstand: «Med unntak av helt arbeidsuføre mennesker, er det alltid bedre å få folk i jobb enn at de går på offentlige ytelser.»

Svarene avdekker til dels store forskjeller mellom de ulike gruppene. Blant Nav-veilederne var 69 prosent helt enige i påstanden, mens andelen helt enige bare var 26 prosent blant lærerne på barnevernspedagog-, sosionom- og vernepleierutdanningene.

Størst skepsis blant sosionomer

Det er også interne forskjeller i de to gruppene, påpeker professor Lars Inge Terum i kronikken i Fontene.

Blant lærerne som selv er utdannet sosionomer, er bare 15 prosent helt enige i det alltid er bedre å få folk i jobb, mot 34 prosent av barnevernspedagogene og 46 prosent av vernepleierne.

Blant veilederne ved lokale Nav-kontor er 58 prosent av dem som har sosialarbeiderutdanning helt enige i påstanden, mot 74 prosent av dem med annen grunnutdanning.

Spenningsfylt forhold

«Forholdet mellom arbeidslinja og sosialt arbeid har vært spenningsfylt», skriver Lars Inge Terum i Fontene. Han mener imidlertid det er større uenighet om virkemidlene enn om målet.

Lærerne er kritiske til bruk av insentiver, vilkår og sanksjoner som virkemidler i arbeidsrettingen, viser Terums studier.

«Grunnen kan være at lærerne oppfatter at dette kommer i konflikt med klientens rett til selvbestemmelse», mener han.