Veksten i folketrygden øker mer enn veksten i norsk økonomi

­

Veksten i folketrygden øker raskere enn veksten i norsk økonomi det neste tiåret, viser en rapport fra Nav og Helsedirektoratet.

Drøyt en tredel av statsbudsjettet (34,5 prosent) går til å betale for folketrygden. Andelen gikk ned fra 2012 til 2022, men øker nå igjen.

I 2032 vil folketrygden koste 717 milliarder kroner. Det er en økning på 92 milliarder kroner på ti år.

Flere eldre

– For å illustrere hva dette kan bety, har vi regnet på hva det tilsvarer om hele økningen blir finansiert gjennom høyere skatt. Det vil kreve at hver skattyter betaler 14.000 kroner ekstra i året i skatt, sier avdelingsdirektør i Nav Ole Christian Lien.

Flere alderspensjonister er hovedårsaken til veksten. Denne gruppen ventes å utgjøre 59 milliarder kroner fram mot 2032.

Pensjonsreformen bidrar likevel til å dempe veksten, og den vil isolert sett gi en innsparing på 31 milliarder kroner.

Områder det ventes høyere vekst er særlig:

• Legemidler og andre helsetjenester (blant annet frikortordningen)

• Sykepenger

• Arbeidsavklaringspenger

• Hjelpemidler

Den sterke veksten i utgifter til legemidler, helsetjenester og hjelpemidler skyldes at det blir flere eldre. Noe av forklaringen er også at det er kommet nye og dyrere legemidler.

Sykefraværet ligger høyere enn før

Sykefraværet har ikke gått ned etter koronapandemien og har i stedet fortsatt å øke.

– Vi tror nå at sykefraværet og utgiftene til sykepenger vil stabilisere seg på et noe høyere nivå enn før pandemien, sier Lien.

Fram til 2019 ble det færre på arbeidsavklaring, men så snudde utviklingen. Det skyldes at flere enn før har kommet inn på ordningen. Det skyldes økt sykefravær, og at mange er blitt værende på ordningen lenger enn før.

– Det er positivt at mottakere av arbeidsavklaringspenger får tilstrekkelig tid til å komme tilbake i arbeid der det er mulig, men det er samtidig bekymringsfullt at det blir flere som står utenfor arbeidslivet på grunn av helseproblemer, sier Lien.