Velferdsstaten styrker arbeidsmoralen

«Det skal lønne seg å jobbe!» Dette mantraet lyder hyppig fra politikere og andre som vil kutte i ulike velferdsordninger. Argumentet er at sjenerøse velferdsytelser undergraver arbeidsmoralen og lokker folk til å velge å motta trygd framfor å jobbe.

Det er imidlertid lite belegg i forskning for at gode velferdsordninger svekker folks arbeidsmoral. Snarere tvert imot.

– Undersøkelser viser at arbeidsmotivasjonen er høyere i land med sjenerøse velferdsordninger enn i land med mindre sjenerøse ordninger, sier sosiolog Kjetil A. van der Wel, som er forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Han forklarer at undersøkelsene også omfatter grupper som tradisjonelt blir antatt å være særlig sensitive for motivasjonsvirkninger av velferdsordningene, som de med lav utdanning eller dårlig helse, kvinner, innvandrere og de som står utenfor arbeidsmarkedet.

– Det er flere som ville likt å ha en jobb i de landene der det å jobbe relativt til velferdsordningene «lønner seg» mindre, konstaterer forskeren.

Sammen med Knut Halvorsen har van der Wel gjennomført en studie av forholdet mellom velferdsstatens sjenerøsitet og arbeidsmotivasjon i 18 europeiske land. Arbeidsmotivasjon ble målt ved at respondentene tok stilling til utsagnet «Jeg ville likt å ha en jobb selv om jeg ikke trengte pengene».

Høy sysselsetting

Sysselsettingsstatistikken bekrefter at det ikke behøver å være noen motsetning mellom målet om høy arbeidsdeltakelse og en sjenerøs velferdsstat.

– I tidligere studier har vi funnet at sysselsettingen er høyere i Norge og Norden enn i de fleste andre land, og særlig blant dem med lav utdanning og sviktende helse. Sjenerøse velferdsordninger ser ikke ut til å stå i motsetning til høy sysselsetting, konstaterer van der Wel.

Kutt kan ha negativ effekt

I studiene av forholdet mellom velferdsstat, arbeidsmotivasjon og sysselsetting har forskerne spesielt sett på grupper som tradisjonelt har svak tilknytning til arbeidsmarkedet.

Å kutte i velferdsordninger kan være feil medisin om man ønsker å øke arbeidsdeltakelsen blant folk i utkanten av arbeidslivet, ettersom disse i særlig stor grad ser ut til å være i jobb i sjenerøse velferdsstater. Det kan virke mot sin hensikt, advarer HiOA-forskeren.

Les hele reportasjen i Velferd 2-2016. Klikk her for digital utgave.