Velstand er Nordens fortrinn og Nordens problem

Innovasjon er mer enn gode ideer. Innovasjon trenger heller ikke dreie seg om et nytt produkt eller en ny tjeneste. Men det må skape en form for verdi – enten for kunden eller for bedriften.

Mandag Morgen har spurt et knippe nordiske innovasjonseksperter om hvilke utfordringer og muligheter nordiske bedrifter kan forvente i arbeidet med å utvikle en bedre innovasjonskultur (se tekstboks). Innovasjonsekspertene har ulike innfallsvinkler på problemstillingen, men noen fellestrekk går igjen:

• Innovasjon kan ikke vedtas: Innovasjon kan ikke vedtas, verken i toppledelsen i en virksomhet eller av politiske myndigheter. Innovasjon er kulturelt betinget – skatteinsentiver og andre virkemidler kan bidra til å sette fart på innovasjonsprosesser, men ikke skape dem.
• Den nordiske modellen – et fortrinn: Lav arbeidsledighet, gode arbeidsvilkår, stabile velferdsstater og høy utdanning trekkes frem som fortrinn nordiske virksomheter har i forhold til mange andre deler av verden.
• Den nordiske modellen – en hemsko: Men vår nordiske velstand kan også bli en hemsko i en verden med stadig tøffere konkurranse: Vi kan bli late og trege, og risikerer å stå igjen på perrongen når innovasjonstoget går og eldrebølgen kommer strømmende.

Det følgende er hva de fire ekspertene svarte på Mandag Morgens spørsmål om innovasjon i de nordiske landene.

Hva er egentlig innovasjon, slik du ser det?

Jeffrey Phillips: Innovasjon er å identifisere interessante muligheter i fremvoksende markeder eller udekkede kundebehov, og så utvikle ideer som utnytter disse mulighetene eller behovene. Videre omfatter innovasjon evnen til å omsette gode ideer i meningsfylte produkter, tjenester, forretningsmodeller eller opplevelser som i siste instans dekker behovene eller utnytter mulighetene i markedet. Altfor ofte tenker vi på innovasjon som det å utvikle ideer, men dette er en ufullstendig definisjon. Ideene må ha mening for noen, og de må kunne omsettes i produkter, tjenester eller andre resultater som mennesker kan bruke eller oppnå verdi gjennom. En interessant idé som ligger i en database eller på en hylle, har liten verdi.

Bengt-Arne Vedin: Jeg bruker den tradisjonelle definisjonen (fra OECD), der innovasjon er en idé som er realisert på en vellykket måte – vanligvis i et marked.

Anders Rygh: Innovasjon kan forstås både som en prosess og som resultatet av denne. Prosessen kan beskrives i ulike faser fra idéskaping til ideen er implementert og verdiskapingspotensialet er realisert. Mange forbinder innovasjon i næringslivet med produktutvikling, mens det i realiteten kan forekomme på ulike områder som service, distribusjon, forretningsprosesser, organisering, prismodeller osv.

Roope Mokka: Alt som driver oss fremover, bortsett fra effektivitet.

Peter Lorange: Innovasjon er noe nytt og bedre. Samtidig er det en forutsetning at kunden opplever det som en forbedring. Kunden må forstå og sette pris på det! Innovasjon er gjerne produktrelatert, men kan også være prosessrelatert, for eksempel i form av forbedret produksjon, bedre forretningsprosesser eller nye forretningsmodeller.

Hva betyr størrelse, bransje, geografisk plassering og merkevare for virksomheters tilnærming til innovasjon?

Jeffrey Phillips: Bedriftens størrelse og geografiske plassering betyr lite i dagens kommunikasjonsvirkelighet med kunder og konkurrenter i alle regioner. Bedrifter med uimotståelige ideer eller produkter kan komme seg inn på et hvilket som helst marked, hvor som helst i verden. Når det gjelder tilnærming til innovasjon, følger de fleste virksomheter en smal strategi. De etterstreber produktinnovasjon og overser eller forsømmer muligheter til innovasjon omkring tjenester, kundeopplevelser og forretningsmodeller. Størrelse, bransje og geografisk plassering er ikke hemmende, med mindre bedriften selv lar seg hemme av det.

Bengt-Arne Vedin: Størrelse og bransje spiller en rolle, slik vi ser av eksempler som petroleum, biler og lastebiler samt legemidler.

Anders Rygh: Både størrelse og bransje betyr mye for tilnærming til innovasjon. Tilnærmingen vil være svært ulik i bransjer som forbrukerelektronikk, med kort produktlivssyklus, og tungindustri, hvor innovasjonsprosesser kan strekke seg over svært mange år. Tilsvarende ser man ofte stor forskjell på tilnærmingen i små og store virksomheter. Mens mindre organisasjoner ofte kan være mer dynamiske og innovative, vil større organisasjoner ofte ha mer ressurser og gjennomføringskraft på en del områder. Geografi kan også ha betydning, ikke minst knyttet til såkalte «klynger» eller «clustere» hvor erfaringen viser at det ofte vil være nettverkseffekter ved å være tilknyttet en region hvor det finnes andre innovative virksomheter.

Roope Mokka: I dag betyr det mye. Det er Hollywood-modellen for innovasjon som regjerer. Det betyr at det ikke er plass til annet enn rask vekst og dominans. Det betyr at innovasjoner bare kan skje i Silicon Valley, London eller Beijing. Det betyr at vi prøver å tvinge alle innovasjoner inn i web-app-formatet, og dette begrenser oss.

Peter Lorange: Det er nærhet til kundene og kundeforståelse som avgjør. Med den moderne, nettverksbaserte kommunikasjons‧teknologien, herunder Internett og sosiale medier, er det ikke nødvendig å være stor eller sentralt plassert. Likevel er det sannsynligvis en fordel å være plassert i nærheten av de store markedene (Kina, USA, Tyskland osv.).

Hva er de viktigste utfordringene nordiske virksomheter står overfor i en verden med svært usikker økonomisk fremtid? Og hvilke fortrinn har nordiske virksomheter i dagens urolige marked sammenlignet med andre deler av verden?

Jeffrey Phillips: Nordiske bedrifter står overfor de samme utfordringene som før. De nordiske landene har liten befolkning, noe som innebærer at eksport er avgjørende. Dette har faktisk fungert som en skjult fordel for mange nordiske selskaper. Nordiske selskaper har gjort en god jobb med å bygge opp relasjoner og kanaler til mange nordeuropeiske og nordamerikanske selskaper. Utfordringen blir kanskje å komme seg ut og undersøke de fremvoksende mulighetene i regioner utenfor Europa og Nord-Amerika. De nordiske landene har tradisjonelt vært relativt stabile økonomisk og har solide utdanningssystemer, noe som gir dem en fordel når det gjelder innovasjon. Nordiske selskaper har typisk et veldig positivt arbeidsmiljø med sterke fagforeninger og et godt forhold mellom de ansatte og ledelsen. Dette avslappede forholdet og den økte konkurransen fra andre deler av verden kan føre til at de nordiske bedriftene reagerer senere på trusler fra forstyrrende elementer. Fordelene er en lang historie med eksport, gode forbindelser til sterke økonomier og gode utdanningssystemer.

Bengt-Arne Vedin: Jeg oppfatter ikke nordiske selskaper som noen nyttig eller relevant enhet til analyseformål, som for eksempel en delstat i USA, der det viktige er kulturen og etableringsklimaet, med andre ord dannelsen av nye, innovative bedrifter.

Hvis nordiske bedrifter har noen fordeler, må det være at det er et miljø med lavt korrupsjonsnivå, en kultur preget av tillit og arbeidsomhet, hvor man er orientert mot fakta fremfor makt.

Anders Rygh: Det er vanskelig å generalisere, da utfordringene kan være svært forskjellige i ulike bransjer. Et område som peker seg ut er imidlertid er kravene til å være tilpasningsdyktig og respondere raskt på endringer i omgivelsene. Det vil si at virksomheter som har fleksible og skalerbare forretningsmodeller, ofte kan tilpasse seg endringer i kundebehov og rammebetingelser raskere enn konkurrentene og komme styrket ut av turbulens og uforutsigbarhet. Et annet område er selvsagt risiko knyttet til kapitalstruktur – virksomheter med høy gjeldsgrad vil alltid ha store utfordringer i økonomiske nedgangstider, mens virksomheter med finansiell styrke ofte kan tilegne seg store verdier med en attraktiv prising.

De komparative fortrinnene vil være forskjellig i ulike deler av verden. Sammenliknet med de voksende megaøkonomiene Brasil, Russland, India og Kina har de nordiske landene et utbygd velferdssystem og velfungerende politiske prosesser. Høyt utdanningsnivå og teknologisk infrastruktur er andre områder som kan trekkes frem. Sammenliknet med Sør-Europa er en mer solid finansiell posisjon og lav arbeidsledighet viktig for å skape mer stabile hjemmemarkeder.

Roope Mokka: Den aldrende befolkning og dens avkom – den økonomiske konservatismen. Den får oss til å se etter vekst i form av tall, ikke kvalitet; flere jobber og større BNP, ikke bedre jobber og bedre BNP. Vi verner om det bestående i stedet for å skape noe nytt.

Fordelen er muligheten til å optimere forholdet mellom anvendt hjerne‧kapasitet og befolkningen som helhet.

Peter Lorange: Det avgjørende er å ta nyskaping i bruk, og det raskt. Dette er faktisk den eneste måten vi kan kompensere for de høyere kostnadene på; bedre og mer teknisk avanserte produkter. Slike produkter er alltid etterspurt, og prisen er alltid OK. Og fordelene? Vi ser ut til å ha en veldig kompetent arbeidsstyrke og gode ledere! Vi ser ut til å være flinke med innovasjon. Jeg er imidlertid bekymret for i hvilken grad dette vil være bærekraftig, særlig i Norge, der de høye oljeinntektene kan gjøre oss late. Nyskaping krever hardt arbeid. Jeg er også bekymret for Danmark, som har et omfattende byråkrati som bygger på sosialistisk lære. Innovasjon forutsetter kreativitet fremfor pengebruk. Jeg er mer optimistisk på vegne av Sverige, og ikke minst Finland!

Hva kan myndigheter og virkemiddelapparat bidra med for å legge forholdene best mulig til rette for mer innovasjon blant nordiske virksomheter?

Jeffrey Phillips: Jeg er ingen ekspert på hva nordiske myndigheter gjør for å støtte innovasjon, men generelt kan myndigheter legge til rette for innovasjon og iverksetterånd gjennom et kraftig fokus på utdanning, lave skatter og god beskyttelse av immateriell eiendom. Myndighetene må sørge for at kapital kan flyte lett og fritt, tilby skattemessige insentiver for forskning, organisere grunnforskning og fremme et åpent og levende marked preget av innovasjon.

Bengt-Arne Vedin: Direkte støtte til oppfinnere på et tidlig stadium, når markedene ikke fungerer optimalt (eller i det hele tatt). Skatteinsentiver er en annen smart strategi. Skattefradrag for FoU, samt generelt gode rammevilkår som beskytter mot monopoler og statlige inngrep og generell innføring av en mer innovativ innkjøpspolicy.

Anders Rygh: Generelt vil jeg si at det handler om en næringsvennlig politikk med forutsigbarhet og minst mulig byråkrati. Ellers er infrastruktur og velfungerende finansmarkeder viktig for å knytte ideer og kapital sammen.

Roope Mokka: Alle studier bekrefter at innovasjon og iverksetterånd i bunn og grunn er kulturelle fenomener. Instrumenter som direkte støtte, skatteinsentiver og gode rammevilkår kan sette fart på, men ikke skape innovasjon. Kultur skapes av gode fortellinger. Dagens fortelling om «å bli rik» vekker ikke gjenklang hos den dannede middelklassen. Vi trenger bedre utfordringer, for eksempel å løse de alvorlige problemene i vår tid – energiavhengighet, innvandring, aldring, fedme og segregering – gjennom handel og innovasjoner.

Peter Lorange: Myndighetene kan gjøre mye ved konsekvent å fokusere på alle de områdene og verktøyene du nevnte (direkte støtte, skatteinsentiver, skattefradrag og gode rammevilkår). Det er også viktig å redusere byråkratiet og skape effektivitet. Innovasjoner oppnås best ved presserende behov, og det mangler vi. Det er veldig viktig å gå gjennom og redusere kompliserte regler og forskrifter dramatisk.

Hva kan nordiske virksomheter selv gjøre for å bli bedre på innovasjon?

Jeffrey Phillips: Nordiske bedrifter er ikke noe annerledes enn andre bedrifter, de står overfor de samme utfordringene i forbindelse med innovasjon. De må definere tydelige forretningsmål og avgjøre hvilke mål som kan støttes gjennom innovasjon. De må forstå kundebehov og muligheter i fremvoksende markeder, særlig utenfor sine egne hjemmeregioner. De må utvikle interne innovasjonsfunksjoner og i større grad samarbeide med kunder og samarbeidspartnere gjennom «åpne» innovasjonsprosesser. De må lære opp sine ansatte til å bli mer nyskapende og driftige.

Bengt-Arne Vedin: Større selskaper bør generelt unngå å etablere eller opptre som monopoler eller «planøkonomier».

Anders Rygh: Våre studier blant norske toppledere viser at man ofte er god på idéskaping, men mangler strukturer og disiplin for å fange opp og videreutvikle ideene slik at man realiserer potensialet for verdiskaping. Vi ser ofte at man har for mange prosjekter samtidig, og at man ikke evner å avslutte prosjekter som ikke lever opp til forventningene. Kreativitet, som er viktig i idéskaping, er kanskje den enkleste delen av innovasjonsprosessen – videreføringen kan ofte være langt mer krevende. For å lykkes med innovasjon må man ofte starte på toppen – topplederforankring er oftest en forutsetning for å lykkes over tid (se tekstboks).

Dessuten er åpne innovasjonsprosesser en megatrend som tilsier at økt samarbeid vil bidra til raskere resultater med mindre ressurser. Man ser eksempler på økt samarbeid med leverandører, kunder og forskningsinstitusjoner. Det samme gjelder over landegrensene – samarbeid vil være avgjørende for innovasjonsledere i fremtiden. Samtidig må alle virksomheter finne ut hvordan man kan samarbeide effektivt uten å gi slipp på faktorer som skal gi konkurransefortrinn.

Roope Mokka: Innse at deres ansatte har verdier som kan hjelpe dem til å bli mer produktive og innovative.

Peter Lorange: Nærhet til kundene. Det er kanskje beklagelig, men dette innebærer flere aktiviteter der det virkelig gjelder – i Kina, USA og Tyskland. Mer samarbeid er bra, hvis det fører til kundeforståelse. Vi i Norge kan ha mye å tjene på dette! Samarbeid for samarbeidets egen skyld fører imidlertid bare til at ledelsen kaster bort energi unødig.

Hvor viktig er kraft og evne til innovasjon med tanke på å opprettholde velferdsnivået og arbeidslivet i de nordiske landene (for overlevelsesevnen til den «nordiske modellen»)?

Jeffrey Phillips: For en utenforstående ser det ut som de nordiske landene har etablert en modell som sikrer sysselsetting og en relativt komfortabel tilværelse for de ansatte. Ulempene er at selv om det grunnleggende er på plass og lønningene er relativt gode, er det ingen store fordeler eller kompensasjoner som står på spill. Det betyr at arbeidsgiverne har få arbeidskonflikter og liten utskifting av arbeidsstokken, men det kan også føre til at de låser seg til en viss måte å drive virksomheten på, i en periode når den setter fart og endres. Nordiske bedrifter er kjent for kvalitetsprodukter og ypperlig ingeniørvitenskap, men i mindre grad for hurtighet og innovasjon. Hurtighet og innovasjon er i ferd med å bli like viktig som kvalitet og ingeniørvitenskap. Den nordiske modellen må tilpasse seg til mer fleksibilitet, større hurtighet og mer innovasjon, særlig «åpen innovasjon». Jeg vet ikke om disse endringene, hvis de er godt forberedt, nødvendigvis vil få så stor innvirkning på den nordiske modellen. Det er nødvendig med endringer, men endringene trenger ikke være så dramatiske, så sant de forberedes og håndteres effektivt.

Anders Rygh: Innovasjon vil være helt avgjørende for fremtidig verdiskaping og dermed velferdsnivået i Norden. Innsatsfaktorene er oftest billigere i land utenfor Norden, slik at vi fortsatt vil se en overføring av produksjon og standardiserte oppgaver til lavkostregioner. For å sikre arbeidsplasser basert på kompetanse, er vi avhengige av at Norden finner områder de kan være ledende på i fremtiden. Hvis vi ser på «European Innovation Scoreboard 2010», som er en indeks som forsøker å måle innovasjonskraft i ulike land, ser vi at de tre nordiske EU-landene og Tyskland ligger i fremste rekke blant EU-landene, mens Norge i en tilsvarende måling havner langt bak våre naboer. Det er ikke sikkert denne indeksen yter vår «råvareøkonomi» og posisjon som ledende oljenasjon rettferdighet, men det sier kanskje litt om behovet for å finne fremtidsrettede sektorer hvor vi kan være ledende i fremtiden.

Roope Mokka: Vedlikehold og innovasjon er motsetninger. Jeg skulle ønske vi kunne forstå dette og begynne å rekonstruere den nordiske modellen. Det at den har vært vellykket, betyr ikke at vi ikke kan gjøre det enda bedre.