Verden vil mangle olje om fire år

Verden er helt uforberedt, sier Simmons. Den amerikanske oljeguruen høres ut som en dommedagsprofet, og kaller seg selv verdens største pessimist. I kjølevannet av at oljeprisen når nye høyder vinner budskapet hans stadig flere tilhengere i oljemiljøene verden over. Simmons er en av de fremste talsmenn for den såkalte Peak-Oil teorien.KRISEIfølge Simmons og tilhengerne av Peak-Oil er de store oljefunnenes tid forbi.Til tross for desperat leting er det ikke gjort noen store oljefunn i verden på flere tiår. Selv ikke de siste årenes rekordhøye oljepriser har ført til nye store funn. Og ikke bare det: De faktiske oljereservene i verden er mye mindre enn det tilgjengelige tall viser. Simmons mener store oljeprodusenter i OPEC, som Saudi-Arabia og Kuwait, bløffer om hvor store landenes reserver faktisk er. Samtidig øker forbruket av olje med rekordfart. Kina er nå verdens nest største oljekonsument etter USA.- Allerede i 2010 vil det bli problemer med å forsyne verden med nok olje, advarer Simmons. Resultatet blir dramatisk.- Jeg frykter en energikrise, en energikrig verden aldri har sett maken til. Ikke bare vil oljeprisene gå til himmels, men den oljen som er tilgjengelig vil måtte rasjoneres, for mange blir olje simpelthen utilgjengelig, sier han. Det får uante konsekvenser for en verdensøkonomi avhengig av olje. Hvis vi ikke løser dette i tide, går verden en veldig mørk framtid i møte, legger han til.RØKKE MED SØNNFor kort tid siden var Simmons i Oslo og presenterte sine scenarier for en fullsatt sal med analytikere og representanter fra ulike deler av oljebransjen.Kvelden i forveien delte Simmons sine pessimistiske tanker om framtiden med et knippe spesielt inviterte kjendiser i finansverdenen, politikere og ledere innen olje- og offshorebransjen. På miniseminaret med påfølgende middag stilte blant annet Kjell Inge Røkke med sin sønn, som for anledningen gikk under tittelen uavhengig rådgiver, skipsreder Fred. Olsen, finansmannen Christen Sveaas og eiendomskongen Christian Ringnes. I tillegg var eks-statsrådene Børge Brende og Torhild Widewey til stede for å lytte og lære tema som debatteres internt i oljemiljøene verden over om dagen. Styremedlem i Statoil, Grace Reksten Skaugen, stilte for sin mann Morits Skaugen, som ikke kunne komme, men som var arrangør sammen med Jens Ulltveit-Moe, leder for Umoe. Toppene i Statoil og Hydro var ikke med.ØKT FORBRUKMattew Simmons er oljeanalytiker og styreleder for Simmons & Co, en investeringsbank innen energisektoren. I fjor ga han ut boken «Twilight in the Desert: The Coming Saudi Oil Shock and the World Economy», som handler om Saudi-Arabias oljeressurser. Ressursene i verdens mest oljeproduserende land har ifølge Simmons allerede nådd middagshøyden. Og den arabiske ørkenen begynner når oljeprodusentene ikke er i stand til å møte den økende etterspørselen etter olje i verden. For 50 år siden brukte verden fire milliarder fat olje i året, og fant olje tilsvarende 30 milliarder fat per år. Nå bruker vi cirka 30 milliarder fat årlig, men finner bare fire milliarder nye fat i året. Det skriver Kjell Aleklett, professor i fysikk ved Universitetet i Uppsala og president for ASPO (Assosiation for the Studies of Peak Oil reserves) i siste nummer av World Watch Magazine.ASPO er et nettverk av forskere og andre som jobber for å finne mest mulig sikre data om verdens faktiske oljereserver og konsekvensene for verdensøkonomien når oljetoppen er nådd.Også Kjell Aleklett og ASPO advarer mot oljemangel i verden allerede i 2010.BLØFFERStørrelsen på oljeressursene i Midtøsten, og spesielt Saudi-Arabia, er et av kjernepunktene i Peak Oil-debatten. Saudi-Arabia er verdens sentralbank når det gjelder olje. - Det finnes ingen annen oljenasjon i verden som kan erstatte et kraftig fall i Saudi-Arabias oljeproduksjon, sier Simmons. Slik kartet over oljereservene ser ut i dag, har OPEC-landet Saudi-Arabia 25 prosent av verdens påviste oljereserver. 60 prosent av produksjonen kommer fra det gigantiske oljefeltet Ghawar som ble satt i produksjon i 1951.Saudierne selv oppjusterte sine reserveanslag kraftig på 80-tallet da det ble innført produksjonskvoter i OPEC. Landet hevder det har reserver på rundt 260 milliarder fat olje og mener det kan øke produksjonen i framtiden. Men landet tillater ikke ekstern revisjon av sine ressurser. Størrelsen på reservene bestemmer størrelsen på produksjonskvotene i OPEC-landene får.Ifølge Simmons og ASPO er det god grunn til å tvile på at terrenget på bunnen av havet i Saudi-Arabia stemmer med kartet. Han mener all lettproduserbar olje i Ghawarfeltet er tatt opp og at fallet i produksjonen alt har begynt.IKKE ALENESaudi-Arabia er ikke alene om å «blåse opp» sine oljereserver, ifølge Simmons. Han mener Kuwait gjør det samme. Det enorme Burganfeltet har forsynt verden med olje i over 60 år. Selv hevder kuwaiterne å ha oppdagede og uoppdagede oljereserver tilsvarende 100 milliarder fat. Ifølge Simmons og ASPO er det mye som tyder på at bare 24 milliarder fat er påvist. - Vi må få fram håndfaste data og slutte å synse om verdens oljereserver, sier Simmons.- Her hevder dere (Norge, red.anm.) at det er mye olje i Barentshavet. Vet vi det, kan vi stole på det? sier han retorisk.Ifølge det internasjonale energibyrået IEA vil etterspørselen etter olje være 121 millioner fat per dag i 2030. For å møte det forbruket må produksjonen øke med 37 millioner fat om dagen i perioden. I dag er bare en tredel av den oljen som trengs påvist. To tredeler av produksjonsøkningen må komme fra felt som ennå ikke er funnet.Det hjelper med andre ord ikke om vi med ny teknologi får ut mer av eksisterende oljefelt framover. Vi må gjøre store nye funn for å dekke etterspørselen, ifølge Simmons.TRO OG TVIL- Dette handler i grunnen om tro eller tvil. Det sier informasjonsdirektør i Statoil Ola Morten Aanestad.- I Statoil deler vi ikke vurderingen om at vi er nær toppen av oljeproduksjonen i 2010. Men vi ser jo at den kommer før eller siden. En eller annen gang mellom 2015 og 2030 ser vi for oss at det kan bli tiltagende knapphet på olje i verden, sier han.I motsetning til Simmons og hans støttespillere, har Statoil tro på at utviklingen av ny teknologi og høy oljepris skal gjøre det mulig og lønnsomt å pumpe opp mer olje fra eksisterende felt og å lete etter nye.Både Statoil og Hydro setter sin lit til at nordområdene skal være en ny Zareptas krukke med olje og gass. 25 prosent av de uoppdagede oljereservene i verden skal befinne seg der, noe av det helt oppunder Nordpolen. Aanestad innrømmer at veien nordover ikke er enkel, verken politisk eller teknologisk.- Det er klart at de lavthengende fruktene alt er plukket. Men for 20 år siden var det imponerende å produsere olje på 200 meters havdyp. Nå får vi opp olje som ligger på 2000 meter.Siden 1980 har verdens oljeproduksjon økt med over 30 prosent. Anslagene over verdens oljereserver har i samme periode økt med nesten 80 prosent, ifølge Aanestad.Aanestad og Statoil frykter ikke at storprodusenter i OPEC som Saudi-Arabia og Kuwait skryter på seg mer olje enn de faktisk har.- Vi forholder oss til de offisielle tallene. Vi tror Saudi Aramco, Saudi-Arabias nasjonale oljeselskap, er til å stole på. Du må enten tro eller tvile. Vi har valgt å tro.Aanestad tror heller ikke at den økonomiske veksten i gigantene Kina og India vil føre til at etterspørselen etter olje øker mer enn tilbudet framover. - De siste årene har oljeforbruket økt med 1,5 millioner fat per dag. Vi tror økningen kommer til å ligge på det nivået i årene framover også, sier han.Statoils strategi for å møte økt etterspørsel er å holde så høyt produksjonsnivå på norsk sokkel så lenge som mulig, pluss å komme inn på felt internasjonalt i Angola, Aserbajdsjan, Mexicogulfen osv. Der er det gjort store olje- og gassfunn de seinere årene, sier Aanestad.FØLSOMTFor et par dager siden la Hydro fram sitt resultat for første kvartal. Økonomisk Rapport ba om å få Hydros syn på Simmons´ dystre spådommer, noen dager før resultatet skulle presenteres og vi gikk i trykken.- Det vil være feil av oss dersom vi kommer med nye signaler om oljevirksomheten og langsiktig oljeprisutvikling rett før resultatet skal legges fram, sier informasjonsdirektør Tor Steinum i Hydro.- Etter resultatframleggelsen står vi friere, sier han.Oljeanalytiker Arnstein Wigestrand i Enskilda Securities lar seg ikke skremme verken av Matthew Simmons eller skyhøye oljepriser. Han er en av optimistene i oljeverdenen.- Vi vet ikke og har aldri visst hvor store oljereserver det faktisk er i verden. Men oljeproduksjonen har økt hvert år de siste 50 år, og fremdeles finnes det store områder det til nå ikke har vært leteaktivitet i, sier han og ser i likhet med de norske oljeselskapene mot nord, til Nordpolen, Barentshavet, Gråsonen og områder utenfor Alaska. Wigestrand har klokkertro på at ny teknologi skal gjøre det mulig å hente opp mye olje vi til nå ikke har fått tak i, og finne ny. I likhet med Statoil velger han å tro på offisielle tall for oljereserver, men gir Simmons et poeng i at ingen vet noe sikkert.- Det er likevel å strekke det litt langt å si at for eksempel Saudi-Arabia holder tallene hemmelig fordi de har noe å skjule, sier han og mener den høye oljeprisen gjør at Simmons tilhengerskare øker akkurat nå.Ifølge det internasjonale energibyrået IEA vil etterspørselen etter olje være 121 millioner fat per dag i 2030. For å møte det forbruket, må produksjonen øke med 37 millioner fat om dagen i perioden. I dag er bare en tredel av den oljen som trengs påvist. To tredeler av produksjonsøkningen må komme fra felt som ennå ikke er funnet.- Tar optimistene feil, må vi betale dyrt. Verden er mindre forberedt på oljealderens ende enn den var på 2. verdenskrig, sier Matthew Simmons.HVIS MATTHEW SIMMONS HAR RETT

• Kjøp av bensindrevet bil vil være dumt.
• Billige charterturer vil få en brå slutt.
• Reiselivet i distrikts-Norge som lever av bilturisme lever farlig.