Verdensledende under vann

Teknologi til å frakte olje fra hav på over 2000 meters dyp utvikles i byen som tidligere var kjent for å slå landets mynt, og som for mange i dag først og fremst er byen med den årlige jazzfestivalen. Teknologi som brukes kloden rundt av alle verdens største oljeselskaper, og som har gjort Norge til verdensledende innen dypvannsløsninger, fremstilles her.

- FMC Kongsberg er verdens klart ledende produsent av undervanns-produksjonssystemer, sier Arild Selvig, direktør for forretningsutvikling og salg i FMC Kongsberg Subsea. Selskapet har 50 prosent av verdensmarkedet, og er i sterk vekst. Omsetningen i 2004 var på 4,1 milliarder kroner, en økning på i overkant av 50 prosent fra året før.

Ifølge Selvig fortsetter den eventyrlige veksten. I det verdens olje- og gassfelt tømmes, skjer letingen på stadig større dyp, og i mer ekstreme farvann.

- Behovet for utvinning på store dyp drev frem utviklingen av undervannsløsninger og flytende produksjonsenheter, sier Selvig. På store havdyp er det verken praktisk eller økonomisk lønnsomt å bruke en plattform plassert på havbunnen. Her kommer de flytende undervannsløsningene inn.

PLATTFORMER GAMMELDAGS

Det blir mer og mer vanlig med lang transport fra havbunner direkte til land uten bruk av plattformer. Ofte dreier det seg om store dyp og store avstander. Det framtvinger lettere utstyr og installasjoner som tåler stadig større trykk. Kongsberg Subsea har verdensrekorden med en undervannsinstallasjon på 2307 meter i Mexicogulfen. I Nigeria leter man i dag på 3000 meter, og i Malaysia vil man bore på 4000 meters dyp.

I norsk sammenheng er det ferdigstillingen av produksjonsutstyr til Ormen Lange-feltet som er kongsbergbedriftens mest avanserte bidrag. En 1200 tonn tung «bunnplate» skal senkes til 1000 meters dyp. Her skal rørledninger kobles til uten at det gjøres bruk av dykkere, samtidig som oljen føres i rør 140 km til land der den tas opp. Prinsippet kalles «subsea to beach», det vil si at oljen føres til land uten at den går via en plattform.

- Utviklingen innebærer store utfordringer, teknologisk sett, sier Selvig og viser til at det fortsatt er mye å hente når det gjelder å utnytte eksisterende olje- og gassforekomster. Også flyttingen til arktiske strøk krever helt nye utfordringer. På et felt nord for Canada har selskapet gravd ned utstyret i havbunnen for at det ikke skal ødelegges av is.

«LILLE KONGSBERG»

Foruten Statoil og Hydro, er alle de store oljeselskapene som har operert i Nordsjøen Kongsberg Subseas kunder. Når Total, BP og Exxon Mobil har flyttet til andre olje- og gassområder, har kongsbergselskapet fått ordrer der. I dag er havet utenfor Afrikas vestkyst det største markedet deres, med Angola som det viktigste utbyggingsområdet.

- De neste fem årene vil dette være vekstområde nummer én, her foregår det enormt mye. Det er behov for installasjoner til svært store utbygginger på dypt vann, sier Selvig.

Angolas hovedstad, Luanda, har blitt rene Lille Kongsberg, og havet utenfor det nye Nordsjøen. Her er det havdyp på rundt 1000 m. Hit fraktes utstyr og teknologi, her produseres også deler til de forskjellige løsningene.

- Flyttingen av fokus fra Nordsjøen betyr også at vi har sett oss nødt til å utvikle systemer som gjør at vi ikke fanges inn i noen form for korrupsjon. Vi har systemer som gjør at vi for eksempel aldri ville kommet opp i den situasjonen SINTEF havnet i, sier Selvig.

Men selv om noen av produktene som brukes produseres lokalt, foregår også produksjon - og først og fremst all teknologiutviklingen - i Norge og da i all hovedsak på Kongsberg. Selskapet teller 1600 ansatte i Norge, flesteparten stasjonert på Kongsberg, og nesten 80 prosent er ingeniører. Av dem igjen er nesten alle menn.

Kongsberg Subsea bruker en stor grad av underleverandører til sine prosjekter, flesteparten av dem fra området. Selskapet regner at hver av deres arbeidsplasser genererer tre til fire arbeidsplasser.

- FMC Kongsberg Subsea er i utgangspunktet en «spinoff» fra Kongsberg Våpen. Da selskapet ble lagt ned, var det fortsatt mye spisskompetanse igjen, blant annet i form av en liten olje- og gassdivisjon. Den kunne blant annet brukes til å utvikle dypvannsteknologi i forbindelse med den voksende Nordsjø-utbyggingen, sier Selvig. Tyske Siemens var først på banen og kjøpte kompetansen og ideen om å utvikle teknologien som skulle bidra til at den norske staten kunne håve inn oljepenger.

I 1993 kjøpte det amerikanske milliardkonsernet FMC selskapet. FMC hadde til da vært en av leverandørene til Kongsberg Subsea. Oppkjøpet var en måte for dem å komme inn på norsk sokkel på, i tillegg anså de spisskompetansen i Kongsberg som så viktig at de ville sikre seg den.

- Det har vært som et 12 år langt godt ekteskap, sier Selvig. Han beskriver de amerikanske eierne som utelukkende positive. De har spyttet inn enorme summer i en kontinuerlig utvikling av teknologien som de verdsetter høyt. Selv om det har en stor teknologiavdeling i Houston, går to tredeler av forskningsbudsjettet til Kongsberg. Hovedsatsingen foregår hele tiden i Kongsberg. I tillegg har de internasjonale nettverk og salgssystemer som kan nyttiggjøres.

- Men hvordan har dere kommet helt i tet i verdenssammenheng?

- Det er en kombinasjon av den kompetansen som selskapet bygget på fra starten, og utviklingen av teknologien til å bli internasjonalt konkurransedyktig. Det har latt seg gjøre ved at eierne hele tiden har bidratt med penger til utvikling av teknologien, sier Selvig.

- Hvordan ser du på utviklingen fremover?

- Etter hvert som oljen brukes, vil oljeletingen skje på stadig dypere hav. Dermed er subsea-markedet i stadig vekst, og vil være det lenge.

- Men hva med Kongsberg som hovedsete?

- Kongsberg har all den beste kompetansen. Her har vi ingeniører med lang erfaring innen det området vi utvikler. Kongsberg har for lengst fått et godt navn i ingeniørkretser, og vi henter inn ekspertise fra mange hold. I tillegg skal Kongsberg by ha ros for å legge forholdene til rette, sier Selvig.

- Og hva med norsk næringspolitikk?

- For oss er det viktig med mest mulig stabile rammebetingelser. Når kronekursen går i været, taper vi masse. Ellers er det altfor lite fokus på at olje-og gassnæringene er kompetansekrevende næringer, ikke bare en melkeku. Vår industri er landets desidert største, sier han og peker på at myndighetene fullstendig mangler langsiktighet når det gjelder å forvalte de ressursene vi sitter på.

- Myndighetenes syn på forskning og utvikling av olje- og gassteknologien er skammelig. Dersom det ikke satses mer kan norsk leverandørindustri dø ut med norsk sokkel, sier Selvig.