Vest-Afrika det nye Nordsjøen

Den 27 år gamle ingeniøren Rocha Jose fra Angola har vært i Norge i snart ett år. Sammen med fem andre landsmenn følger han produksjonen av offshoreutstyr i lokalene til Kværner Oilfield Products (KOP) på Tranby i Lier. Om kort tid skal det ferdige utstyret fraktes fra Drammen havn med skip til havet utenfor hjemlandet hans. Til sommeren følger han etter.

Angolske Rocha Jose er en av 2500 ansatte i KOP. I løpet av kort tid har det helnorske offshore-selskapet flyttet fokus fra norsk grønn- og hvitkledd granskog til fjerneste Afrika. 1000 av de ansatte har fortsatt tilhold i Norge, enten på Tranby, Lysaker, Moss eller Ågotnes, mens hele 1500 har adresse langt utenfor landets grenser, i Europa, Afrika, Asia og Sør-Amerika.

- Nordsjøen er fortsatt viktig, men den største veksten skjer ute, sier operasjonsdirektør i KOP, Egil Bøyum. Og legger til;

- Og særlig i Vest-Afrika.

Siden 1997 har Aker Kværner rendyrket produksjon av undervannsutstyr til offshore-markedet. Det lager alle nøkkelkomponenter til det som på fagspråket beskrives som juletrær, det vil si ventiltrær som fordeler oljen som pumpes opp fra havbunnen. Selskapet har spesialisert seg på områder med høyt trykk, høye temperaturer og dypt vann. Utstyret som skal fraktes til Vest-Afrika skal senkes ned til 1500 meters dyp.

DALIA-GULL

Havet utenfor Vest-Afrika har blitt den rene heksegryta. Funn av enorme olje- og gassforekomster har gjort at alle de store oljeselskapene i verden har meldt seg på i kampen om det svarte gullet. Kampen er rå, muligheten til å tjene enorme penger er tilsvarende stor.

16. september 2002 var starten på det afrikanske eventyret for norske KOP. Da inngikk det den første avtalen med Total og det angolesiske statsoljeselskapet Sonangol, om et forprosjekt i et havområde 200 km utenfor den angolanske kysten, Daliafeltet, blokk 17. Året etter kom gjennombruddet, med en avtale på godt over en milliard kroner. Avtalen innebærer levering av 67 «juletrær», kontrollsystemer, manifolder og diverse brønnhoder til en enorm oljeutvinning.

Havområdet utenfor vest-Angola har på mange måter blitt det nye Nordsjøen. Det er dypt, det er fullt av olje og det kommer flere og flere norske selskaper hit.

MY HOME TOWN

Det er vinter på Tranby. Hvit snø dekker skogen rundt det 40.000 kvm store verkstedområdet. Lokalene er bygget i 1975, utbygget og modernisert senere. Selv om veksten skjer i utlandet, er det fortsatt det lille Lier-stedet som er kjernen i virksomheten. Nærmere 500 ansatte går daglig inn og ut av den store gitterporten her, mange er ingeniører, men likevel er langt de fleste fagarbeidere.

De store hallene rommer både maskinverksted, sveiseavdeling og montasjehall. Svært få norske virksomheter satser fortsatt på en slik komplett produksjonsprosess. Norske, svenske, skotske og angolanske Aker Kværner-kledde verkstedarbeidere går om hverandre. Fra høyttaleren lyder Bruce Springsteens «My home town». Kanskje for å minne om at her er det langt hjem for mange.

- Det er rett og slett et problem å få tak i fagarbeidere. Vi må gå langt utenfor nærområdet her, og det kan bety at vi ikke får de aller beste kandidatene, sier avdelingsleder Henrik Holgersen. Her til lands er det ikke lenger populært å ta en mekanisk utdannelse. Aker Kværner har derfor for lengst trålet fjernere områder som Kongsberg, Notodden og for den saks skyld Sverige og annet utland for å finne ansatte. I Sverige var interessen stor blant oppsagte bilarbeidere.

I de enorme verkstedhallene nærmer det seg lunsjtid, selv om klokka ikke er mer enn halv elleve. Folk tar av seg vernesko og vernebriller; kantinen med tilbud om torskemiddag og dertil dessert lokker.

Ingeniørene har vanlig arbeidstid, men på verkstedet går folk skift. Morgenskiftet starter klokka seks, ikke rart det lokker med en skikkelig spisepause så tidlig. Svensker, briter og nordmenn benker seg i kantinen. Mens her er diverse nasjonaliteter, dominerer mennene fullstendig. Iherdig markedsføring har ikke ført til at kvinneandelen har økt markant.

NORSKE PERLER

Den store glinsende blå maskinen er nyinnkjøpt og koster 25 millioner kroner. Den produserer 10 tonn tunge ventilblokker, deler som er hjertet i de såkalte «juletrærne», som fordeler oljestrømmen.

Stålet til blokkene kommer fra Italia. Ferdig maskinert, smidd og malt skal 42 ferdige ventilblokker på skip til Angola. Andre deler skal til Mexico, England og Malaysia. Nylig var det utstyr til Kristinfeltet i Nordsjøen som fylte verkstedhallen. Det var utstyr til et av de mest kompliserte feltene som har vært under bygging på norsk sokkel.

Utstyret, som vil dominere tranbyhallen i flere år fremover, skal til en minst like komplisert utbygging. Store dyp og høyt trykk i oljefeltet utenfor afrikakysten gjør at kravene til sikkerhet på utstyret er ekstremt store. Her godtas ingen feil - overhodet.

- Dere investerer i Tranby, selv om veksten skjer ute. Hvorfor det?

- Det er her vi har den teknologiske spisskompetansen vår, her har vi høykvalifisert mannskap og topp utstyr. Selv om den er noe dyrere enn andre steder, er kvaliteten avgjørende for disse produktene. Vi har lagt ned juletreproduksjon i Houston og i Aberdeen og sentraliserer denne produksjonen på Tranby. Hvor lenge vi fortsetter slik er det bare utviklingen som kan si noe om, sier Bøyum.

KOP kjøper det meste av råstoffene i Europa. Nå vurderer det å flytte innkjøpene til Asia, der ikke minst stålet er langt billigere.

- Strategien er å tenke globalt når innkjøpene gjøres, slik at råvarene blir billigst mulig, sier Bøum.

NORSK KAMP

Tre store norske offshoreselskaper kjemper til dels om de samme kontraktene på et verdensmarked, KOP, Vetco Aibel i Asker og FMC i Kongsberg. Sammen med amerikanske Cooper Cameron har de store deler av markedet for undervannsutstyr til offshore-industrien.

- Hvordan vurderer du markedet og mulighetene deres der?

- Markedet er i en voldsom vekst på global basis. Offshore-industrien er såpass moden at alle har kommet langt, teknologisk sett. For å slå gjennom er man derfor nødt til å ha en verdensledende teknologi innen det segmentet man går inn i. Vårt fortrinn er en teknologi som mestrer de spesielle forholdene store dyp byr på, sier direktøren.

KOP satser knallhardt på dette markedet, samt for det økende markedet innen vedlikeholdstjenester. Selskapet har 40 prosent av verdensmarkedet for kontrollsystemer for boring på store dyp og 20 prosent av salg av «juletrær». På to år det hatt en økning i omsetningen 30 prosent, og det tar stadig kontrakter i nye området.

- Hva er strategien deres?

- Vi ser for oss et voksende marked der vårt mål er å øke markedsandelen ytterligere. Vi vil bli en ener innen subsea, og vi ser for oss store prosjekter utenfor Norges grenser. Vi satser også sterkt på service og lanserer nye tjenester i ettermarkedet, sier Bøyum.

TØNSET-KRITISK

- Sterk vekst var også Kværners varemerke tidligere, men det førte ikke til noen stor suksess?

- Det jeg sier betyr ikke at vi vurderer all vekst som bra. Vi har styrket risikostyring av hvert mulig prosjekt betydelig for å unngå det som skjedde tidligere, da hvert femte prosjekt gikk i vasken. Det skal ikke skje mer, lover direktøren. Han viser til at lønnsomheten i dagens prosjekter på fem prosent er god, men ikke god nok. Derfor satses det på kraftige effektiviseringstiltak for å få ned kostnadene.

- Dere tar stadig markedsandeler og dere vant kjempekontrakten i Angola. Hva gjør dere for å vinne kontraktene?

- Driver aggressiv markedsføring, har unike produkter og gjennomfører dramatiske reduksjoner i kostnadsnivået. I Angola drev vi en intens markedsføring mot Total og det angolanske oljeselskapet Songanol for å få den første kontrakten. Når det gjelder kostnadsreduksjoner har vi maktet å få dem ned kraftig til tross for at vi produserer i Norge. Norske fagarbeidere er dyktige og norske ingeniører er ikke spesielt dyre. Vi regner nå med å utvide kontrakten vi har, slik at den vil gi varer og tjenester for tre milliarder kroner, sier Bøyum.

- Dere går rett inn i et av verdens mest korrupte områder. Hvordan unngår dere å bli blandet inn i korrupsjonen?

- Vi blir hele tiden utsatt for press, det er alltid noen aktører som vil utnytte oss. Vi håndterer det, men det er en klar utfordring. Det er viktig å fremstå som seriøs i Angola, blant annet er myndighetene veldig opptatt av å bygge opp landet og at deres folk får opplæring, slik at de kan være med å drive prosjektene videre, sier KOP- direktøren og viser til at selskapet har bygget opp et større servicesenter i Luanda og at det driver opplæring av flere angolesere på Tranby. Det er ingeniører som senere vil bli ledere på prosjektene i Afrika. Blant dem er Rocha Jose.

FAKTA:
Kværner Oilfield Products