Vesten var en Opel

Selv om Rehn er med på å bestemme hvor EUs nye grense skal gå. Striden om hvor langt EU skal strekke seg mot øst og sør har det siste året skapt stor splid blant de 25 medlemslandene. Bør muslimskdominerte Tyrkia bli medlem? Er ikke Ukraina en del av Europa? Er det forsvarlig å la EU grense mot urolige Midtøsten?

Etter at EU ble utvidet med 10 land i mai i fjor, har den politiske stemningen i flere av de gamle EU-landene snudd seg mot ytterligere utvidelse. Frykten for innvandring av billigere arbeidskraft, flytting av arbeidsplasser og et for stort og uoversiktlig EU var viktige faktorer bak nei-seieren i folkeavstemningene om EUs grunnlov i Frankrike og Nederland.

Den finske politikeren og EU-kommissær for utvidelsesspørsmål, Olli Rehn, mener bildet av hva som er moderne og gammeldags i Europa er mer nyansert enn noensinne. Selv kommer han fra et land som for drøye år 10 år siden var fjernt fra Europas sentrum. Etter Sovjetunionens sammenbrudd måtte finnene gjennom store strukturendringer og høy arbeidsledighet. Mange måtte søke jobb i utlandet. Det er lett å glemme når Finland stadig topper statistikker for beste utdanningssystem og beste land å gjøre business i. Olli Rehn mener Europa ikke kommer utenom reformer, også av egne fordommer.

- Ta den polske rørleggeren som var slikt et trusselbilde i den franske debatten i sommer. En ting er at Frankrike faktisk har mangel på rørleggere. I Storbritannia og Irland ønskes han i dag velkommen. Han yter et bidrag til den lokale økonomien og blir verdsatt, sier kommissær Olli Rehn.

Rehn skulle ønske folk var flinkere til å se tilbake på hva EU faktisk har oppnådd - i stedet for å tegne skrekkscenarioer om hva som kanskje kan skje.

- Når vi snakker om utvidelse av EU, må vi ikke bare tenke på de problemer vi får, men også på de vi har forhindret. Ville det virkelig vært bedre for Europa om de tidligere østblokkstatene i dag ikke hadde vært fredelige, demokratiske stater i midten av Europa? spør Rehn.

FRA BILSELGER TIL OXFORD

Den 43 år gamle Olli Rehn har vært både høyt og lavt før han ble EU-kommissær. Den finske Senterparti-politikeren har en doktorgrad fra Oxford og har studert statsvitenskap og økonomi i USA og Europa. Hans jobb er politikk, men hans lidenskaper er biler, fotball og rock. Når ØR møter ham i Berlin, skal han holde foredrag for 200 tyske politiske og økonomiske ledere, diplomater, forskere og journalister. Det er 30 grader varmt og han kaster jakka, men tar den raskt på igjen når han ser en mur av mørk dress og slips som trosser alle klimaforandringer.

- Da jeg var gutt trodde jeg at jeg var reinkarnasjonen av Gerd Müller, men jeg ble altså ikke tysk fotballhelt, sier EU-kommissæren.

Olli Rehn har lært å tilpasse seg salongenes Europa, men han har ikke glemt sine røtter. På sin CV lister han opp sine tillitsverv i finsk fotball og sin tid som selger av bildeler på den finske landsbygda sammen med sin tid i det finske og europeiske parlamentet og en periode som rådgiver for den finske statsministeren. Han er en utkantens mann og står for det. Kanskje er det derfor han glir så godt inn i oppgaven med å forme EUs nye grenseland.

- Jeg tror jeg var fire år da faren min kom hjem på gårdstunet med en ny Opel. Vi hadde allerede en Volga og en Wartburg stående der, men da Opelen kom, skjønte jeg at vi bodde i Vesten, forteller Rehn til de humrende og svettende dresskledde.

- Vi må ha et perspektiv også for de deler av Europa som ennå ikke er med i EU, sier Rehn - alvorlig denne gang.

TYRKIA FORAN NORGE

Økonomien er drivkraften. Når folk ser at de får det bedre, er de mindre interessert i krig og konflikt. Handelen i EU er økt med en tredel de siste ti årene. Det er skapt langt flere arbeidsplasser på grunn av utvidelsen enn det er utflyttet. Drømmen om å bli anerkjent i det gode europeiske selskap virker disiplinerende på land med kaotisk historie.

- Nå går innlemmelsen av Romania og Bulgaria sin gang. Det er ikke uten problemer, men håpet om EU-medlemskap virker disiplinerende på disse landene og driver frem reformer. Lederne kan si til folket at vi må gjøre det på grunn av EU, sier Rehn.

Men han advarer mot å la andre deler av Balkan ligge og drive.

- Hvem tror du gledet seg mest over Frankrike og Nederlands nei til EU-grunnloven? Jo, det var nasjonalister i Serbia, Tyrkia og Russland. De ønsker å bremse utbredelsen av de europeiske idealer, sier Rehn.

- Men hvor skal Europa ende?

- Det er det opp til folkene i EU-landene å bestemme. Men vi løser ikke problemene i Europa med å trekke nye skarpe grenser. Kan vi tåle at Tyrkia snur ryggen til Europa og at det vestlige Balkan blir en getto midt i Europa? Vi må inkludere våre naboer på en eller annen måte og gi dem et perspektiv. For tiden ser det forresten ut til at Tyrkia er mer europeisk enn Norge, erter Senterparti-mannen fra innenforlandet Finland.

Han ser ingen problemer med at Norge og Island blir EU-medlem hvis de vil.

- Norge har jo allerede ført to forhandlinger så det er intet problem teknisk sett. Om Island ringer, kan det være klart på et år, sier Rehn.

FOLKELIG NEI

- Men kan EU si nei til noen? Eller skal man alltid si ja til alle?

- Utvidelsen må skje i et tempo som folk kan akseptere. Ukraina for eksempel er uten tvil en del av Europa, men jeg er glad for at de har ventet med å sende en forhastet søknad om medlemskap, sier Rehn.

Han forstår at folk er engstelige for politiske og økonomiske endringer, men tror at de kommer uansett. Liberaliseringen av verdenshandelen og den økonomiske åpningen av Kina, India, Latin-Amerika og Øst-Europa har brakt mer enn to milliarder mennesker inn i verdenshandelen. Det må også EU forholde seg til.

- Det er økonomien som er drivkraften i det nye Europa. Vi politikere må sørge for å gjøre hjemmeleksen så virkningene blir lettere å bære for folk flest, sier Rehn

Født i Mikkeli i Finland 31.03.1962
Sivilstand: Gift, et barn
Utdannelse: Studier i økonomi og statsvitenskap i Helsinki, St. Paul i USA og Oxford i Storbritannia.
Politisk karriere: Begynte som leder for Senterungdommen i Finland. Lokalpolitiker, medlem i det finske parlamentet og i Europa-parlamentet, rådgiver for den finske statsministeren. Medlem av EU-kommisjonen fra 2004.