Vi sitter oss til døde

Fedme seiler opp som det store helseproblemet i den delen av verden der vi ikke sulter. Nesten 70 000 nordmenn i arbeidsdyktig alder er så fete at de trenger medisinsk hjelp. Og antallet ser ut til å vokse, for 270 000 flere befinner seg i faresonen. Mange av dem risikerer å bli uføretrygdet.

Ikke rart da at helsemyndigheter og pasientorganisasjoner samarbeider med arbeidslivsorganisasjoner og større bedrifter i en kampanje for å få oss til å gå. Selveste dronningen stiller som kampanjens høye beskytter. De utfordrer hele befolkningen til å gå 10 000 skritt hver dag under mottoet: hvert skritt teller. Snart blir det like vanlig med skrittellere som med armbåndsur. Kanskje de kommende konfirmanter får skrittellere i gull i stedet for klokke.

Og nå trenger vi ikke gå langt for å kjøpe skrittellere heller. De kan fås på apotek! Og når vi får tenkt oss litt om, skjønner vi jo at det så absolutt er en gangbar tanke å selge skrittellere på apotek. De er jo rene medisindoseringen.

Nå har levealderen i Norge, som i Vesten forøvrig, steget jevnt og trutt i tiår etter tiår etter tiår. Men hvis vi ikke snarest begynner å avpasse inntaket av føde til aktivitetsnivået, kan denne utviklingen snu.

Nå kan noen innvende at det er ikke sikkert at det er noen ulykke; for hvor gamle skal vi egentlig ta mål av oss til å bli.

Det som kanskje er verre, er at vi i stedet for et langt liv, kan få mange leveår med lite liv og med svært dårlig helse, hvis vi ikke gjør noe med det voksende fedmeproblemet. Og svært dårlig helse betyr store helse- og trygdeutgifter i en velferdsstat som vår.

Og da skjønner vi godt at folk oppfordres til å danne ganglag og komme seg langt unna chipsposen. Det vi stiller oss litt undrende til er premien: de som går lengst i løpet av kampanjeperioden, vinner et cruise for hele laget. Da kan de spise de overdådigste landgangere de kan tenke seg – mens de slapper av ved skipets bassengkant.



Denne lederartikkelen sto på trykk i Velferd 5- 2006.