Samfunn
Vil gi folk redskaper til å forstå nyhetsbildet bedre
Forsker Cecilie Hellestveit henter Jemen-krigen frem fra skyggen og forklarer hva krigen går ut på i boken «Ulykkelige Arabia - verden etter Jemen». Drømmeleseren er Oljefondsjef Nikolai Tangen. – Det er litt å reflektere over for han her, sier hun.
Hvorfor har du skrevet denne boken?
– Jeg har hatt flere formål. Jeg har ønsket å hente Jemen-krigen frem fra skyggen og forklare hva krigen går ut på. Jeg har også søkt å tegne et større lerret over hva som foregår i Gulf-statene og Midtøsten regionen i våre dager.
– På toppen beskriver jeg også hvordan storpolitikken i verden har endret seg de siste ti årene. Et klart formål har vært å vise leserne endel foruroligende endringer i verden, og få folk til å reflektere rundt hvordan det angår oss her i Norge.
Hva er de viktigste poengene som kommer frem?
– Denne boken er egentlig en ode til statsmakten. Gjennom å ta leseren med til en verden der Gud er stor og staten er død, forsøker jeg å vise hvilke skjebner som tilkommer folk som ikke har en statsmakt til å forvalte ressurser til fellesskapets beste.
– Jemen befinner seg i den andre ekstreme enden av skalaen fra oss i Norge. Boken er en ganske blodig og brutal innføring i hvordan makt utøves når det ikke finnes fungerende institusjoner, hverken nasjonalt eller regionalt.
Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?
– Jeg skriver mye om kampen om tronen i Saudi-Arabia og den kommende kongen Muhammed bin Salmans blodige vei til makten. Blant annet forklarer jeg hvordan krigen i Jemen og parteringen av Jamal Khashoggi var en del av denne maktkampen.
– Jeg forklarer også bakgrunnen for at 10 av de 19 terroristene i 9/11 var saudiarabere av jemenittisk herkomst. Og forklarer litt om bakgrunnen for andre terrorangrep i vestlige land som har hatt sin opprinnelse i Jemen, som angrepet mot satireavisen Charlie Hebdo i Paris i 2015.
Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?
– Konfliktene i Jemen er enormt komplekse saker. Jeg omtaler det gjerne som «alle konflikters Rolls Royce». En kjempeutfordring har vært å forenkle tilstrekkelig til at det blir mulig å forstå og blir interessant, uten at det blir så enkelt at det blir misvisende eller fordummende.
Hva vil du oppnå med boken?
– Jeg tror på den opplyste offentlighet, og dette er et i høyeste grad et folkeopplysningsprosjekt. Jeg vil gi folk analyser av hendelser de gjenkjenner og vise dem de store strukturelle endringene som skjer i verden og som gjerne drukner i twitteraturet, kjappe nyhetsinnslag og emo-journalistikk.
Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?
– Mitt formål er at folk skal få redskaper til å forstå nyhetsbildet bedre. Det gjelder naturligvis nyheter om krigen i Jemen. Men det gjelder også Saudi-Arabia, Emiratene, Iran og Egypt. Eller om atomavtale-forhandlinger mellom USA og Iran, eller Putin og Xi Jinpings offensiver i Midtøsten. Og våpenhandel, naturligvis.
Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?
– Sjefen for oljefondet, Nikolai Tangen. Det er litt å reflektere over for han her.
Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor?
– Dave Eggers «The Monk of Mokha». Tender bok om ellevill jemenittisk amerikaner som forsøker å bringe kaffedyrkingskunsten tilbake til Jemen.
Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?
– I arbeidet med denne boken er det nok den tyske forskeren Marieke Brandt, som er verdens fremste spesialist på klaner i Nord-Jemen. «I couldn't have done it without her».
Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?
– Nedstengning gir deilig ro til å skrive bok. Men det er fryktelig traurig når man er ferdig.
Nylige artikler
Forsvaret bistår politiet med vakthold i Oslo
Trump: – Vi avsluttet krigen med Iran i dag
Norsk sokkel har passert toppen – eksporten på rekordnivå
Om fornuft og dømmekraft i lederskapet
Jeg jobber med KI. Derfor vil jeg helst ikke snakke om KI
Mest leste artikler
Torbjørn Aas om når styring tar plassen til ledelse: Derfor må offentlig sektor styres bedre
Norsk studie: Toppledere lar personlige verdier og følelser styre beslutninger
Studentenes reaksjon på kunstig intelligens handler ikke bare om jobber, men om læring, kritisk tenkning og et mer krevende arbeidsliv.
Anthropic ber om KI-pause: Reell advarsel eller smart PR-stunt?
NHH-studie gjort i norske bedrifter: Tjenende ledelse kan påvirke lønnsomheten negativt