Vil løfte bibliotekene med «superfilialer»

Sentrale bibliotekledere går inn for å bryte tradisjonene med kommunalt bibliotektilbud til alle, uansett hvor i landet man bor. De ønsker i stedet å differensiere mellom bibliotekene og utvikle noen få «superbiblioteker» i regionene. Det kom frem på bibliotekledernes samling i forrige uke, som var avsparket for den nye bibliotekmeldingen som skal legges frem i mai 2006.

«Endringstempoet er så høyt at vi må omdefinere hvilken rolle bibliotekene skal ha i samfunnet, hvordan vi tror samfunnet blir fremover og hvilke behov det har for bibliotektjenester,» sier Leikny Haga Indergaard til Mandag Morgen.

Indergaard er avdelingsdirektør i ABM-utvikling, Statens senter for arkiv, bibliotek og museum.

Bibliotekene befinner seg i den spesielle situasjonen at de blir stadig mer etterspurt og brukt, men har stadig mindre å tilby siden de ikke har råd til å kjøpe inn nye bøker eller investere i andre medier, som tidsskrifter eller filmutleie (se figur). Sektoren presses fra alle kanter: Økonomisk knapphet har ført til at 59 bibliotek ble lagt ned mellom 2002 og 2003 og antall årsverk ble redusert med 30. I tillegg hadde bibliotekene til sammen 211.000 færre bøker og annet utlånsmateriell å tilby publikum i 2003 enn året før, fordi det ikke var penger til å opprettholde innkjøpstakten. Stadig flere publikasjoner er digitale, men lovene for opphavsrettigheter hindrer bibliotekene i å kunne sende elektroniske artikler og bøker til publikum. «Dette er et stort hinder, og vi klarer ikke å utnytte teknologien,» sier biblioteksjef Bente R. Andreassen ved Handelshøyskolen BI. Sektoren føler seg truet av globaliseringen: «Snart kan man kjøpe bibliotektjenester billig i Asia,» sier Torbjørn Navelsaker, fylkesbiblioteksjef i Akershus. Han mener det vil være penger å spare på å overlate blant annet scanning, utvikling av strukturer og bibliotekteknologi til kompetansemiljøer i India eller Kina.

Folkebibliotekene rundt om i distriktene og fagbibliotekene ved universitetene og høgskolene står overfor valget om å bli hengende etter i konkurransen om å tilby informasjonstjenester – eller radikal omstilling. Mandag Morgen har på oppdrag fra ABM-utvikling gitt innspill til mulige fremtidsretninger for bibliotekene. Analysen av bibliotekenes utfordringer og muligheter resulterte i tre fremtidsbilder: «Samfunnsutvikleren», «Søkemotoren» og «Kunnskapspartneren» (se tekstboks). Selv mener biblioteklederne at fremtidens bibliotek vil preges av:

• Differensiering: Idealet om at alle folkebibliotek rundt om i landet skal være mest mulig like og at hver kommune skal ha sitt bibliotek, må vike. Noen steder vil det utvikles «superbiblioteker» der fag- og folkebiblioteker slås sammen og utvikler nye bibliotektjenester som små biblioteker kan benytte seg av. Andre steder blir bibliotekenes viktigste funksjon å være lokale møteplasser.

• Egenproduksjon: Bibliotekene starter egenproduksjon for å omgå opphavsretten til de tradisjonelle forlagene. Biblioteker som er nær tilknyttet høyskoler og universiteter kan for eksempel etablere egne forlag og utgi forskernes publikasjoner.

Regionale «superbiblioteker»

Fylkesbiblioteksjef i Hordaland Ruth Ørnholt mener tiden er moden for å differensiere folkebibliotekene. «Vi bør være realistiske og se at vi ikke kommer lenger med de små lokale bibliotekene enn at de er viktige møteplasser i lokalsamfunnet. Men vi må bli enige om de skal finnes eller legges ned. Og så må vi ha en styrt utvikling der vi utvikler noen superbiblioteker som andre kan høste fra,» sier hun.

Denne oppfatningen deler både Leikny Haga Indergaard og direktør ved Nasjonalbiblioteket Vigdis Moe Skarstein. De ser for seg at den igangværende prosessen med å omgjøre det kommunale og regionale forvaltningsnivået vil føre til at det i noen regioner etableres «superbiblioteker» der folkebibliotekene og fagbibliotekene slås sammen og knyttes tett til høyskolene og andre kompetansemiljøer, slik utviklingen har vært både i Sverige og Finland de siste årene. «Vi ser at folk – spesielt ungdom – foretrekker store, moderne biblioteker med komplette tilbud, og reiser gjerne litt lenger for å besøke et slikt bibliotek,» sier Indergaard.

Biblioteksjef ved Deichmanske bibliotek i Oslo Liv Sæteren er noe mer forbeholden. Hun leder et bibliotek som langt på vei er et «superbibliotek» allerede, og driver mye innovasjon som andre biblioteker drar nytte av. Sæteren mener at dagens kommunale struktur ikke legger til rette for å drive innovasjon, siden det er uklart hvem som skal betale for innovasjonen og for tilgangen til andre bibliotekers tjenester. Både Sæteren og andre bibliotekledere tar derfor til orde for at det er behov for en nasjonal infrastruktur som legger til rette for utveksling av kompetanser og tjenester. «Det går ut over hver enkelt kommunes ansvar og beslutning, så det krever at et statlig nivå bidrar til infrastrukturen,» sier Indergaard. Hun peker behovet for nasjonal samordning av digitale tjenester. Her ligger Norge langt bak både Danmark og Finland. I Finland har staten kjøpt lisenser til databaser med elektronisk innhold. «I Norge vil ikke kommunene akseptere at staten gjør det, på grunn av sterkt ønske om kommunalt selvstyre,» sier Indergaard.

Drammen bibliotek ønsker å bryte ned skillet mellom folkebibliotek og fagbibliotek, og være sentrum i det regionale kunnskapsmiljøet. Biblioteksjef Sølvi Tellefsen vil flytte biblioteket sammen med høyskolen, et læringssenter, kulturskole og kultursenter. «For å overleve er vi nødt til å finne gode partnerskap, ikke minst med næringslivet,» mener Tellefsen.

En av de største utfordringene for fagbibliotekene er regimet for opphavsrett og høye priser på vitenskapelige tidsskrifter og databaser. «Det er eksempler på professorer som ikke vil arbeide ved høyskoler fordi de ikke har tilgang til databaser og tidsskrifter som fagpersonene ønsker,» sier biblioteksjef Sigbjørn Hernes ved Høgskolen i Lillehammer.

Flere bibliotekledere mener at både opphavsretten og de høye prisene på vitenskapelige publikasjoner utgjør både en trussel og en mulighet for bibliotekene. «De siste årene har vi sett en utvikling mot at forskere etablerer egne forskernettverk, og her publiserer de gratis i lukkede nettverk. Fagfeller bytter informasjon og bruker ikke bibliotekene,» sier Skarstein. Hun ser for seg en utvikling der fagbibliotekene sammen etablerer forlag eller nettverk der forskerne ved utdanningsinstitusjonen publiserer, og der bibliotekene organiserer nettverkene.

Bibliotekenes veivalg

ABM-utvikling har halvannet år på seg til å tegne bildet av fremtidens bibliotek. Innspillene fra fagmiljøene og Mandag Morgens analyse viser at sektoren står overfor tre sentrale veivalg:

• Allianser: Fagbibliotekene ser ut til å måtte søke nære allianser hos utdanningsinstitusjonene og forskere. Folkebibliotekene ser ut til å trenge allierte både i utdanningsmiljøer og aktører innen opplevelsesindustrien for å tiltrekke seg publikum.

• Nye tjenester: Både fagbibliotekene og folkebibliotekene må utvikle nye tjenester og produkter for å dekke markedets etterspørsel og behov.

• Ny oppgavefordeling: Biblioteksektoren trenger en ny ansvarsfordeling og et nytt finansieringssystem mellom superbibliotekene og de små, lokale bibliotekene. Det må også avgjøres hva som trengs av nasjonal infrastruktur og hva som skal besluttes lokalt eller regionalt.

Den norske folkebibliotektanken er lovfestet, med tradisjoner tilbake til 1600-tallet. I bibliotekloven fra 1985 heter det at folkebibiotekene skal «fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet». Å oppfylle denne ambisjonen krever ny tenkning om bibliotekene.