jobb og ledelse
Vil måle følelser og relasjoner
Investorer og analytikere har lenge ivret etter å få selskapene til å dokumentere sine immaterielle eiendeler. Nå kan hjelpen være rett rundt hjørnet: En nasjonal standard for måling av intellektuell kapital.
Selve begrepet høres kanskje svevende ut, men du kan like gjerne få det inn i ordforrådet med én gang. Mye tyder nemlig på at intellektuell kapital er i ferd med å bli næringslivets nye mantra. Stadig flere bedrifter innser at det ikke bare er de fysiske eiendelene som er med på å bestemme selskapets verdi. For er ikke de ansattes hoder og selskapets omdømme, patenter, strukturer og kundeforhold vel så viktige ressurser?
Til tross for en økende interesse for intellektuell kapital, er det bare et fåtall av selskapene som i dag synliggjør sine skjulte ressurser.
- En utfordring i dag er at vesentlige deler av foretakenes verdier ikke blir synliggjort gjennom den tradisjonelle regnskapsavleggelsen, hevdet Norske finansanalytikeres forening (NFF) da foreningen i 2002 lanserte sine Anbefalte retningslinjer for tilleggsinformasjon om verdiskapning.
Et annet problem har vært mangelen på en felles praksis for måling av immaterielle eiendeler. Det vil Bastian Lie-Nielsen og Christian Rangen, partnere i Knowledge Management Consulting, nå gjøre noe med. I samarbeid med HR Norge og aktører innen finans og markedsføring jobber de med å etablere en nasjonal standard for måling og utvikling av intellektuell kapital.
- Vi ønsker blant annet å lage en årlig kåring hvor bedrifter kan sammenligne seg med hverandre ikke bare på resultat, men også på det som skaper resultatene - den intellektuelle kapitalen. Målet er å lansere en pilot for nasjonal standard før sommeren, sier Lie-Nielsen.
INTERNASJONAL OMTALE
Lie-Nielsen har jobbet med intellektuell kapital siden slutten av 90-tallet. Som strategirådgiver i Bates var han med på å utvikle firmaIQ, et verktøy som gjorde det mulig å sette tall på selskapets intellektuelle kapital.
- Vi har satt tall på de myke verdiene i selskapet for å kunne snakke med økonomene på deres eget språk, sa Lie-Nielsen da han ble intervjuet av ØR i 2001.
Næringslivsmagasinet Fortune fattet interesse for modellen, noe som resulterte i en helsides artikkel om Bates og arbeidet til Lie-Nielsen, skrevet av managementguruen Thomas Stewart.
I dag snakker ikke Lie-Nielsen lenger om firmaIQ, men om businessIQ (BIQ). I likhet med firmaIQ-modellen, er hensikten med BIQ å hjelpe selskaper med å vurdere sin intellektuelle kapital. Fokuset er imidlertid ikke lenger på beholdning, men på transaksjoner.
- Vi ønsker å sette søkelyset på de mekanismene som stimulerer flyten av intellektuell kapital. Det holder ikke bare å være Petter Smart. Du må også vite hvordan du kan bruke denne kunnskapen, forklarer Lie-Nielsen.
BIQ måles gjennom fem indekser - selvledelsesindeks, humanindeks, strategiindeks, verdi- og kulturindeks og kunderelasjonsindeks - hver bestående av seks spørsmål.
- Dagens ledere kveles ofte av omfattende analyser og rapporter. Vi trenger å forenkle det komplekse. Derfor består vår analyse av 30 spørsmål.
Spørsmålene kan for eksempel handle om hvorvidt de ansatte trives i jobben, eller om hvordan kundene oppfatter bedriften. På bakgrunn av svarene oppnår selskapet en poengsum.
- Summen gir en indikasjon på hvilke resultater selskapet vil levere i fremtiden. En høy score signaliserer høy verdiskapning, noe som igjen innebærer at selskapet er konkurransedyktig og får et bedre resultat på bunnlinjen.
Rundt 40 bedrifter benytter seg så langt av en eller flere av indeksene, deriblant Hydro Texaco (se egen sak). Lie-Nielsen sier det er en økende interesse for konseptet. Målingssystemet har også vunnet gehør utenfor Norges grenser. Modellen fikk fyldig omtale på fjorårets verdenskonferanse i knowledge management, Braintrust, i San Fransisco, og ble i fjor vår presentert på en konferanse i Kina.
Business IQ
Modell som gjør det mulig å måle og utvikle selskapets kunnskap, prosesser, relasjoner og emosjoner. Modellen bygger på premisset om at delt kunnskap er dobbel kunnskap, og at konkurransekraft først og fremst utvikles gjennom ledernes evne til å mestre relasjoner.
Modellen består av fem indekser:
- Selvledelsesindeks: Utvikler medarbeidernes evne til å lede seg selv.
- Humanindeks: Utvikler ledernes evne til å bygge relasjoner til sine medarbeidere.
- Strategiindeks: Utvikler medarbeidernes evne til å opptre i henhold til selskapets strategi og retning.
- Verdi- og kulturindeks: Utvikler selskapets kollektive forståelse av kultur, verdier, kjernekompetanse og image.
- Kunderelasjonsindeks: Utvikler selskapets relasjoner til kunder og omgivelser.
Intellektuell kapital
Består av tre hovedelementer:
- Individuell kompetanse - Menneskers forståelse og ferdigheter.
- Ekstern struktur - Relasjoner til kunder og omgivelser.
- Intern struktur - Systemer, metoder, verktøy og prosesser.
Nylige artikler
Norge, EU og Storbritannia enige om fiskeriavtale
EUs beslag av russiske midler: De Wever alene mot Kommisjonen – men vinner hjemme i Belgia
Økt oppmerksomhet uten politisk betydning
Monument-syndrom og offentlige bevilgninger
Så mange ledere er det i kommunen der du bor
Mest leste artikler
Regjeringen skroter lovfestet betalt ferie fra første arbeidsår: Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg er skuffet
Forsvarsmekanismer på arbeidsplassen: Hvordan ledere og ansatte lurer seg selv
Magne Lerø: Trump og EU: Forvirring rundt fredsplanen for Ukraina
Indre Namdal tester ny fastlegemodell: Kommunalt oppgavefellesskap i fokus
Vegard Einan i NHO Service og Handel: LOs søksmål om deltid truer den norske arbeidsmodellen