Vil opp på verdenstoppen

Det vil være en moderat vekst i antall studenter. Først og fremst ønsker vi å tilby bedre og mer attraktive studier. En ønskesituasjon vil være at det blir vanskeligere å komme inn hos oss, sier rektor Ivar Langen.

I år har universitetet 7700 studenter. Kapasiteten har vært sprengt i mange år. Nå hamres og bankes det for fullt på universitetsområdet på Ullandhaug. Her har det bodd mennesker i uminnelige tider, en jernaldergård er nærmeste nabo. To nye bygg, inklusive Studentsamskibnadens idretts-og treningssenter, skal tilføre universitetet 20.000 sårt tiltrengte kvadratmeter. Totalt vil arealet komme opp i 110.000 kvadratmeter. Likevel kan ikke rektoren love studentene at tilværelsen i brakker er over.

- Nei, det vil nok bli noen brakker stående. Men studentarbeidsplassene vil i hovedsak være inne i permanente bygg, sier han.

JOBBING OG SKRYTING

Universitetet i Stavanger ble i januar Norges femte universitet, en sjelden begivenhet ettersom Tromsø fikk sitt i 1968, for 37 år siden. Den tidligere Høgskolen i Stavanger er den første høgskolen som er godkjent etter at det i 2002 ble åpnet for at høgskoler kan bli universitet hvis kriteriene fastsatt i lov om universitet og høgskoler er oppfylt.

Det har vært en lang vei å gå å for de lokale forkjemperne, men de er stolte av å ha greid det uten hjelp utenfra. Utdanningsminister Kristin Clemet uttalte at Høgskolen i Stavanger ble universitet på grunn av jobbing og skryting, ikke lobbying og syting. Nå skal Universitetet i Stavanger kjempe for sin nyvunne status og finne sin plass.

- Vi er et annerledes universitet i måten vi er etablert på, og i studieportefølje, fordi de andre universitetene hovedsakelig har studier som er disiplinorienterte, og hvor du for eksempel studerer psykologi og språk. Det som kjennetegner oss er at vi har mange profesjonsutdannelser som for eksempel sykepleier, sosionom, barnevernspedagog, journalist, og en del økonomiske studier som revisjon, hotell- og reiselivsadministrasjon, og ingeniørutdannelse, sier Langen.

STØRRE PRODUKSJON

Til tross for at fire millioner kroner er brukt i ulike kampanjer for å trekke til seg nye studenter, så har ikke rektoren for det nye universitetet satt noe mål om antall studenter. Det han imidlertid ønsker er at hver student skal produsere flere studiepoeng. Hvis en student er flittig og gjennomfører på normert tid, skal studenten ha oppnådd 60 studiepoeng per år. 60 studiepoeng er det samme som 20 vekttall. I dag produserer studentene ved UiS i snitt 46 studiepoeng i året.

- Det er bedre enn de tradisjonelle universitetene, men dårligere enn en del høgskoler. Det henger sammen med porteføljen av studier. Målet er å øke det så langt som mulig opp mot 60 studiepoeng per år per student.

- Hvordan gjør dere det?

- Et problem er at noen registrerer seg som studenter her, og ikke avlegger eksamen. De produserer jo svært lite. Der jobber vi med å kvitte oss med lik i lasten. Videre skal vi gi dem bedre oppfølging for å få hjelp til å fullføre på normal tid, forklarer Langen.

Økonomisk sett er det viktig å øke produksjonen. Inntektene kommer hovedsakelig som bevilgninger fra staten, det utgjør 630 millioner kroner i år, og er basert på universitetets størrelse, hvilke typer studier som tilbys, hvilke forskningsresultater som oppnås og antall studiepoeng som produseres. I tillegg har universitetet mellom 60 og 70 millioner kroner i eksterne inntekter.

BEDRE MILJØ

Visjonen til universitetet er å utfordre det velkjente og utforske det ukjente. «Open s», eller «openess», er logoen som skal vise at universitetet er åpen mot samfunnet og internt.

- Vår målsetting er å bli en ledende institusjon internasjonalt på noen områder. Petroleumsteknologi er nærliggende, et annet er risikostyring og samfunnssikkerhet. Samfunnssikkerhet i den modellen vi har, er vi alene om. Et annet sterkt område er spesialpedagogikk som vi har gjennom Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning og Senter for atferdsforskning, sier Langen.

- Hva med studentbyen Stavanger, den har jo på langt nær det miljøet som andre studentbyer har?

- Flertallet av studentene kommer tradisjonelt sett fra regionen, og da har de sine nettverk fra før. Dessuten har det vært korte studier. Nå vil det komme flere utenfra og vi får lengre studier som vil skape et større og bedre miljø, sier Langen.

kolbjorn.andreassen@orapp.no