Altinn – prestisjeprosjekt under ild fra brukerne

Den ambisiøse nyvinningen Altinn er inne i en kritisk fase, få måneder etter at den ble lansert. Visjonen om å lette oppgavebyrden for næringslivet og effektivisere behandlingen av dataene i statsetatene er det stor oppslutning om, men den praktiske gjennomføringen halter. «Vi var svært sterke tilhengere i utgangspunktet. Systemet skulle gi enklere og mindre rapportering. Slik har det ikke gått,» sier advokat Hedvig Svardal i Bedriftsforbundet, som representerer 3.500 små og mellomstore bedrifter.

Bedriftene opplever formålet som hensiktsmessig, og organisasjonene har vært positive til samarbeidsprosjektet mellom de tre tunge etatene Statistisk sentralbyrå, Skatteetaten og Brønnøysundregistrene. Likevel er flere av dem skeptiske nå. «Løsningen var mangelfullt utviklet og for lite kvalitetssikret ved introduksjonen. Samtidig fikk alle aksjeselskapene en ny rapporteringsplikt – aksjonærregisteret. Kombinasjonen av disse forholdene gjorde at Altinn fikk en trang start,» sier Knut Ivar Høylie, fagsjef skatt i Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF).

Kritikken er et alvorlig varsku for regjeringen, som har lagt mye prestisje i prosjektet. Finansminister Per-Kristian Foss og næringsminister Ansgar Gabrielsen har begge involvert seg tungt. Under press er også de ansvarlige for gjennomføringen, en styringsgruppe fra de tre etatene og hovedleverandøren Accenture. «Vi har opplevd noe ustabilitet, og systemet har hatt noen barnesykdommer,» sier avdelingsdirektør Hallstein Husand i Brønnøysundregistrene. Han overtok nylig ledelsen av Altinn, som i midten av mai ble en egen enhet i Brønnøysundregistrene.

Kritikerne av Altinn peker særlig på to problemer i introduksjonsfasen:

• Full rulle: Altinn ble introdusert for alle brukerne samtidig. Dårlige erfaringer grunnet tekniske problemer de første månedene kan ha skremt bort mange brukere for lang tid fremover. «De var nok litt for ivrige. En prøveordning det første året ville vært hensiktsmessig,» sier Svardal.

• Lite informasjon: Det gikk for kort tid fra lanseringen til de første fristene utløper. Dermed var det mange brukere som hadde for lite informasjon. NARF arrangerte 50 kurs tidlig i vinter, med totalt 1.600 deltakere. «En så omfattende deltakelse midt i den mest hektiske årsoppgjørstiden sier mye om erfaringene ute i felten,» sier Høylie.

Likevel er både Høylie og Svardal forsiktige optimister på sikt. «Det er veldig positivt at driften av Altinn legges sammen med driften av oppgaveregisteret, som skal overvåke næringslivets rapporteringsbyrde,» sier Høylie.

Store forhåpninger

Tanken bak Altinn støttes sterkt av alle organisasjonene. «Prinsippet om en enhetlig rapportering, hvor alle de ulike skjemaene finnes på samme sted med en noenlunde enhetlig design, innebærer en stor forenkling for næringslivet. Tidligere har vi vært vant til 50 forskjellige etater med hvert sitt system,» sier sjefskonsulent Lars Uppheim, som har representert NHO i brukerrådet for Altinn.

Og Altinn har allerede fått et visst fotfeste. Fra de tre hovedetatene Skatteetaten, SSB og Brønnøysundregistrene ligger til sammen 80 skjemaer ute på portalen. I januar leverte 40 prosent av aksjeselskapene sine aksjonærregistre gjennom portalen. I april ble 50.000, eller om lag en firedel, av momsoppgavene levert gjennom Altinn, mot 8.000 i februar.

«Hovedformålet med Altinn har vært å lette byrden for både dataleverandør og datamottaker,» sier Arne Thorstensen, prosjektleder i Skatteetaten. Lettelsen vil i første omgang realiseres ved at Altinn legger til rette gjennom sine generiske grensesnitt for forhåndsutfylling av informasjon i skjemaene. Her vil det være opp til den enkelte etat og arkitekturen i saksbehandlingsløsningene hvor raskt disse gevinstene kan realiseres. Grensesnittet med fagsystemleverandører bidrar også til forenkling for næringslivet, ved at skjemaene sendes direkte fra tredjeparts-leverandører, via Altinn Formidlingssentral, til etatenes saksbehandlingssystemer.

Et annet viktig aspekt ved Altinn er at det legger til rette for felles løsninger på tvers av mange etater. «Common look & feel» – at brukerne vil kjenne seg igjen uavhengig av hvilken etat som er eier av skjemaet vil på noe sikt også bidra til gevinster for næringslivet.

For etatene ligger den store gevinsten i forbedret datakvalitet. Færre operasjoner med datapunching gir færre mulige feilkilder. «Bedre kvalitet på dataene som ligger i systemene er også en stor fordel for næringslivet selv. Når Brønnøysundregistrene og Skatteetaten har korrekte data, blir kredittvurderinger og likning beregnet riktig,» sier Husand. I tillegg kan databehandlingen bli mer effektiv.

Trang fødsel

Gode forsetter til tross, det er liten tvil om at Altinn fikk en trang fødsel. «Det var mange tekniske problemer i starten,» sier Høylie i NARF. Han peker blant annet på dårlige signeringsløsninger, og at systemet ofte lå nede i begynnelsen. «Disse problemene har medført at mange dessverre har satt seg på gjerdet. Mange brente seg, og har blitt skeptiske til hele Altinn-prosjektet,» sier han.

Svardal i Bedriftsforbundet er bekymret for at de negative erfaringene mange bedrifter gjør nå, vil være en hemsko for suksess i fremtiden. «Når bedriftene brenner seg en gang, prøver de seg ikke igjen,» sier hun.

«Per i dag har flere etater hver sine kanaler for elektronisk innrapportering fra næringslivet og privatpersoner. Målsetningen for Altinn er å utvikle en felles løsning som brukerne kan benytte i sin dialog med de offentlige etater,» sier Svein Olsen i Accenture, konsulentselskapet som har hatt hovedansvaret for levering av Altinn. Han har forståelse for at mange brukere det første året opplever merarbeid med Altinn. Han peker likevel på at brukerne ofte vil oppleve at nye systemer gir merarbeid når de introduseres, selv om realiteten er at systemene vil være svært arbeidsbesparende når rutinene er på plass. Mange av de gamle elektroniske løsningene var skreddersydde for en bestemt skjemaordning, og brukerne var svært godt kjent med en disse systemene etter mange års forbedringer. «Altinn innebærer at bedriftene må endre sine interne rutiner for skjemalevering. Dette er smertefullt en liten stund, selv om gevinstene på sikt er åpenbare,» sier Olsen.

Altinns forsvarere legger også vekt på at det nye systemet er blitt mye bedre det halvåret det har vært i drift. Avdelingsdirektør Husand i Brønnøysund legger vekt på at oppetiden har økt. Også Høylie i NARF bekrefter at løsningene er blitt mer brukervennlige etter hvert.

Samtidig med de tekniske problemene som oppstod under utrullingen av flere store og tunge skjemaer, ble næringslivet introdusert for et helt nytt skjema, aksjonærregisteret. «Det var en tabbe å kjøre denne nye rapporteringen i det splitter nye systemet,» sier Høylie, og får støtte fra Svardal. «For mange bedrifter var det nye registeret dråpen som fikk tålmodighetsbegeret til å flyte over,» sier hun.

«Ved første vurdering er det viktig å skille mellom introduksjonen av Altinn som den nye innrapporteringskanalen, innføringen av nye skjemaordninger som aksjonærregisteret og etatenes kontinuerlige arbeid for å samordne sin datafangst. Altinn vil i første omgang ikke bety at det blir færre skjemaer eller at all samordning mellom etatene er på plass,» sier Olsen.

Politisk press

Til tross for startvanskene er de fleste Mandag Morgen har snakket med enige om at Altinn er et meget godt prosjekt, og at det i høyeste grad har livets rett. Stor enighet mellom etatene og vilje og evne til å dra i samme retning, trekkes også frem som et sentralt suksesskriterium. «Etatene har vært veldig samstemte,» sier Husand. I styringsgruppen har alle beslutningene vært fattet ved konsensus. De tre etatene har også tradisjon for samarbeid. «‘Forgjengeren’ til Altinn har vært et samarbeid om elektroniske saksbehandlingsløsninger,» sier Thorstensen.

Samtidig har det ligget et ikke ubetydelig politisk press bak tempoet, med samling omkring parolen om «fornyelse av offentlig sektor» på tvers av alle partigrenser. «Politisk oppfølging har sikret at prosessen har gått unna,» bekrefter Thorstensen. Han mener at den sterke involveringen fra politisk hold har bidratt til at det har vært viktig å holde tidsfristene. «Noen ganger kunne nok de operative ønske seg litt mer tid, men slik er det jo alltid,» sier prosjektlederen.

En svært tydelig forankring i toppledelsen i alle tre organisasjonene har nok vært viktig for den raske gjennomføringen. «Men prosjektet har også vært forankret gjennom hele organisasjonen, og det har vært svært lite støy nedenfra,» sier Husand.

Vil ha inn private og flere etater

Foreløpig er Altinn mest for næringslivet, men visjonen er at mange av skjemaene for privatpersoner også skal inn. Statens lånekasse for utdanning har allerede et pilotprosjekt på plass, og Skatteetaten planlegger å legge selvangivelser for privatpersoner inn under Altinn-paraplyen i april 2005. «Selv om bedriftene har den største oppgavebyrden, er privatmarkedet et klart mål, og svært viktig å få til,» sier Svein Olsen i Accenture. Å trekke inn Lånekassen kan slik vise seg å være et lurt sjakktrekk, ved at folk kommer i kontakt med Altinn tidlig i livet.

Levering av skjemaer elektronisk er foreløpig frivillig. Men innleveringen av momsoppgaver sist viser at det er stor interesse. En måte å motivere bedriftene til å gå over til å levere elektronisk, er å ha en noe lengre tidsfrist på elektronisk enn på papirbasert innrapportering. «Hvis tidsfristen utvides på den elektroniske, fremfor å kuttes ned på den papirbaserte, virker denne motivasjonen mye bedre,» sier Høylie i NARF. «En lærepenge må være at det er veldig fornuftig å kjøre en pilotløsning med noen få utvalgte brukere det første året,» sier han.

«Med Altinn er det etablert et felles samlingspunkt. Dette gir en umiddelbar gevinst ved enklere innsending av skjemaer. Etter hvert vil dette også være et arkiv. Tenk deg fordelene med at man kan finne selvangivelsen, skattekort og grunnlagsdata fra banker og arbeidsgivere for de siste ti år samlet i ett og samme arkiv,» sier Olsen. «Nesten ingen trodde det var mulig å gjøre det vi har gjort.»

«Altinns suksess er avhengig av om flere etater slutter seg til frivillig. Foreløpig savner vi Toll- og avgiftsdirektoratet og Rikstrygdeverket,» sier han. Også Uppheim i NHO ønsker at Rikstrygdeverket kommer med. «Det er mange grenseflater mellom næringslivet og Rikstrygdeverket som ikke gjelder sensitive helseopplysninger. På disse områdene bør Trygdeetaten inn i Altinn,» sier han.

Tekstboks:

Selvstendige initiativer bak Altinn

De tre etatene som har vært motorene i gjennomføringen av Altinn, har lang tradisjon for samarbeid på tvers av etatsgrensene. I 2001 ble Avgiverløsningen igangsatt. Denne var imidlertid spesialdesignet for store bedrifter. De tre etatene tok derfor selv initiativ til et opplegg for små og mellomstore bedrifter. Dette ble kalt Alternativ Innrapporteringsløsning, eller Altinn. «Det er svært positivt at etatene tar et slikt initiativ på egen hånd,» sier avdelingsdirektør Johanne Slinning i Finansdepartementet. Hovedleverandør for Altinn har vært Accenture, mens Microsoft og ErgoIntegration har vært underleverandører.

Foreløpig har fem etater knyttet seg til Altinn. Foruten de tre hovedetatene er Statens lånekasse for utdanning og Konkurransetilsynet tilknyttet. Ambisjonene fremover er at flest mulig etater kommer med. Jo flere skjemaer som er tilgjengelig, jo lavere blir de faste driftskostnadene per bruker. De etatene som savnes sterkest i dag er Trygdeetaten, Aetat og Toll- og avgiftsdirektoratet. «Vi vurderer å knytte oss til Altinn. Foreløpig er sikkerhetsløsningen for svak, men denne jobbes det med. I tillegg er kostnaden for oss usikker,» sier avdelingsdirektør Tron Kallum i Rikstrygdeverket.

Med flere tilknyttede etater kan Altinn bli en sterkere katalysator for å redusere skjemaveldet. «Altinns mandat er foreløpig en samordning av ulike skjemaer. Noen er sikkert skuffet over at man fremdeles må sende inn de samme opplysningene flere ganger, men Altinn versjon 1.0 kan ikke løse alt,» sier Svein Olsen i Accenture.