Steria lysten på Ementor-rester

Vi regner oss for å være blant de ti største i Norge. I løpet av et par, tre år skal vi opp blant de fem som ligger på toppen, sier administrerende direktør Kjell Rusti, mens solen stråler inn i nyinnflyttede lokaler i det ombygde Postgirobygget i Oslo sentrum. Utsikten er formidabel.

Steria går jevnt og trutt med god vekst som de fleste av de større konkurrentene, med unntak av Ementor som ligger med knekt rygg.

I 1919 tok Oslo-gutten og it-pioneren Fredrik Rosing Bull (1882 - 1925) norsk patent nr. 34630 på en «programmerbar tabulator». Den ble utgangspunktet for Bull-konsernet, som Steria i dag springer ut av. I fjor mottok Rusti på Sterias vegne den norske IT-verdenens Oskar: Rosingprisen - oppkalt etter selskapets norske gründer.

RISIKOSPORT

Den norske delen av det franske selskapet har i motsetning til Ementor vokst seg gjennom krisen. Ementors nye konsernsjef, Jo Lunder, antydet i forbindelse med resultatpresentasjonen 21. april at selskapet kan bli splittet og driftsdivisjonen bli lagt ut for salg. Rustis reaksjon på signalene fra konkurrenten var:

- Ementor har en portefølje som passer oss godt, blant annet noen lange og omfattende avtaler.

Men han understreker at scenariet ikke har vært vurdert. Steria i Norge har antakelig over 90 millioner kroner på bok. Rusti har tidligere sagt at selskapet ikke har finansielle muskler for oppkjøpsraid. Det har de nå, understreker Norges-sjefen. De kan ta opp lån uten å tape betalingsevne og dermed miste kredittverdighet. Før Ementors nye toner var det mindre selskaper han hadde på oppkjøpslisten, selskaper som kan supplere og komplettere nåværende forretningsportefølje.

- Store selskaper vokser på bekostning av de mindre, og tar veksten i markedet, sier Rusti.

Han opplyser at Steria ser på og ligger i forhandlinger med mulige oppkjøpskandidater. Det vil de fortsatt gjøre, med eller uten vrakrestene av Ementor. Men det er en forsiktig offensiv, understreker han.

- Oppkjøp er en risikosport vi har holdt oss unna, og som vi ikke vil forhaste oss med å kaste oss inn i. Sannsynligheten for å trå feil, og få med deg et selskap som svekker marginer og fremdrift fremfor å tilføre drivstoff til ny vekst er stor, sier han.

SMÅ MARGINER

Lønnsomhetsfesten for konsulent- og driftsselskapene tok raskt slutt da IT-boblen sprakk i 2000. Den har ikke kommet tilbake, selv om pilene har pekt forsiktig oppover det siste året. Marginene i drifts-, konsulent- og maskinleverandørbransjen er gjennomgående blitt svekket de siste årene. Kjøpsrisikoen øker med oppkjøpskandidatenes størrelse. Derfor har også Rusti generelt mindre selskaper i kikkerten når han tenker på oppkjøp. De nye signalene fra Ementor-ledelsen kan få ham på andre tanker.

Rusti bør være forsiktig, råder analytikere Økonomisk Rapport har snakket med. Ementor har flere lik i sine driftsavtaler som er inngått til pressede eller negative marginer. Tapene i Ementor er ikke tilfeldige. Totalt står selskapets driftsavtaler for mellom 300 og 400 millioner kroner, alt etter hvordan man regner. Ementor kan bli delt opp i utsalg av mindre enheter. Totalverdien kan være fra ett hundre millioner kroner og oppover, alt etter hvor mange deler som er interessante.

- Når det gjelder Ementor, kan vi tenke oss å spandere betydelig mer enn det vi opprinnelig har tenkt oss i forbindelse med kjøp, sier Rusti.

IT-analytiker Trygve Lauvdal i DnB NOR Markets sier at det finnes verdier i Ementor som noen er interesserte i, men det dreier seg antakelig ikke om de store beløpene, og vi snakker om forholdsvis lave priser, mener Lauvdal, som kjenner til at det har vært mange kontakter ute.

RUSTET OPP

Konsulentbransjen har gjennomgått store endringer de siste tre-fire årene. De rene konsulentselskapene, som Accenture og Capgemini, har fått konkurranse fra tidligere maskinvareleverandører som IBM, HP og fra rene driftsselskaper som EDB, Ergo, og med Steria som er noe midt i mellom. I motsetning til de rene konsulentselskapene kan de nye konkurrentene tilby mer helhetlige løsninger for kundene: Drift, vedlikehold, systemsnekring, integrering, prosjektledelse og drift. Steria har posisjonert seg for denne virkeligheten. Gjennom moderselskapet i Frankrike har selskapet tilgang på avansert teknologi, mest kjent for sine betalingsløsninger, som vi benytter når vi drar bankkortet vårt gjennom terminaler. Nye produkter er på vei. Selskapet har tilgang på en bred produktportefølje, som også omfatter PC, servere og lesere med radioteknologi (rfid-produkter, som blant annet brukes på bomringer).

Under kriseårene vakte det oppmerksomhet at Steria, i motsetning til sine konkurrenter, ansatte folk for å ruste seg til de gode tidene. Selskapet fortsetter å rekruttere høy kompetanse, så vel erfarne folk som har mistet jobben hos konkurrentene, som nyutdannede de har fulgt med gjennom studietiden, hovedsakelig fra NTNU.

I tillegg til å ansette konsulenter for å komme inn i den integrerte del av bransjen, har selskapet skiftet ut store deler av teknologistaben. Fra rene teknologer som kunne snekre og koble opp bokser, har Steria i dag, ifølge Rusti, en nytrimmet stab av systemarkitekter, systemintegratorer og prosjektledere.

- Kundene ønsker ikke lenger rene teknologer, men folk som kan sette teknologien i system tilpasset de enkelte kundenes behov. Vi vil møte dem der, sier Rusti, som sier at selskapet tilbyr kundene økt fleksibilitet, lavere kost, redusert risiko og fornyelse.

UNNGÅTT INDRE STRID

Rusti hevder at Steria har unngått kjeft og internt bråk når de med den ene hånden har skjøvet folk ut av selskapet, og hanket inn nye med den andre. Det har vært tatt hensyn. Sluttpakkene har vært sjenerøse, hevder han. Men det har gått ut over resultatet, som i fjor for første gang på 2000-tallet havnet på rundt 1,5 millioner kroner i minus.

- Vi har brukt rundt 13,5 millioner kroner på omstillinger (les sluttpakker), og ville oppnådd et positivt resultat på rundt 12 millioner kroner uten, sier Rusti.

Han sier at de har brukt lite energi på interne prosesser, og konsentrert seg om forretningsvirksomheten. Rusti har vært i selskapet i seks år. De siste årene har politikken hans vært at selskapet skal vokse i antall ansatte gjennom nyrekruttering, satse tyngre på konsulenter og vokse jevnt og trutt gjennom organisk vekst. Signalene om vekst også gjennom kjøp er nye toner. I 2003, som i 2005, sa Rusti at selskapet skulle vokse til over 500 ansatte. Han vil gjøre Steria til en av landets seks største IT-selskaper sammen med EDB, Ementor, Accenture, Capgemini og Tieto Enator.

TØFFE FORHOLD

I år har han imidlertid blitt mer presis på når målet skal nås. Om tre år, i 2008, skal Steria spise jordbær med de store. Rusti regner med å sysselsette 280 hoder i september. I september 2008 skal det være 400, eksklusive eventuell tilvekst som følge av oppkjøp. Omsetningen skal opp fra årets nivå på rundt 600 millioner kroner til 750 millioner kroner. Men dette er vekst i hoder og omsetning, noe annet er vekst i lønnsomhet.

På alle tre forretningsområder, konsulent, drift og bokser, er det ikke mulig å hente ut mer vekst på pris. Konkurransen er beintøff, prisene går heller ned enn opp. Volum er eneste vei å gå, ifølge Rusti.

Steria fikk et slag i ansiktet da Bankenes Betalingssentral (BBS) trakk seg ut av en gammel avtale i fjor høst fikk. BBS vil gå for egne systemer og egen import på betalingsløsninger. Avtalen hadde en årlig verdi på rundt 35 millioner kroner for Steria. Det betyr at selskapet må legge seg ekstra hardt i selen for å opprettholde kursen.

- Vi vil ta opp konkurransen med BBS med egne løsninger basert på våre produkter, sier Rusti, som allerede kan skilte med en avtale med ICA Norge til en årlig verdi av minst ti millioner kroner, basert på selskapets egen betalingsløsning, Steriapay.

NYE PROSJEKTER

Steria er tunge i offentlig sektor, som står for rundt 60 prosent av omsetningen. Nå jakter de individuelt etter store industri- og andre selskaper i privat sektor. (Småbedrifter frister ikke.) Rusti forteller at de har mellom 40 og 50 selskaper i kikkerten.

I tillegg inngår Steria i et konsortium med multinasjonale EADS (The European Aeronautic Defence and Space Company, som blant annet står bak Airbus, red.anm.) om anbud på det norske nødnettet. Avtalen får en ramme på 3,6 milliarder kroner. En avgjørelse vil komme i løpet av året. To konsortier er inne i anbudsprosessen, basert på to teknologier.

- Men dette er ikke noe vi har lagt inn i våre offentlig presenterte vekstplaner, sier Rusti.

Steria Norge har gjort det betydelig bedre enn søsterselskapene i Sverige og Danmark. Norden står for elleve prosent av omsetningen i det multinasjonale konsernet med hovedsete i Paris, hvorav den norske andelen ligger på rundt 60 prosent. Sverige og Norge var like store i 1998. Av de tre nordiske landene, er det kun norske Steria som har oppnådd å bli blant de ti største IT-selskapene i det landet de opererer.

- Det har vakt oppmerksomhet i konsernet. Det kan jeg underskrive på. Forklaringen er at vi gikk inn i konsulentbransjen før de andre. På dette området ligger Steria Sverige der vi var for fire år siden, sier han.

• Omsetningssvikten skyldes svikt i produktsalg, og skal være snudd i første kvartal 2005.
  
• Estimert ordreinngang i 2005 er på 720 millioner kroner. I 2004 var den på 550 millioner kroner.