– Forutsigbart, men større arbeidspress

– Jo, da. Det er blitt et sterkere fokus på effektivisering, men det har alltid vært et lederansvar i forvaltningen å utnytte ressursene mest mulig effektivt, sier Hambro.

Direktøren i Miljødirektoratet Ellen Hambro har lang erfaring fra byråkratiets elitedivisjon. Hun har jobbet i statsforvaltningen siden 1991, først i Miljøverndepartementet, siden Landbruksdepartementet før hun meldte overgang til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) i 2007. Der ledet hun prosessen som førte til opprettelsen av Miljødirektoratet i 2013, en sammenslåing av Klif og Direktoratet for naturforvaltning.

Miljødirektoratet er underlagt Klima- og miljødepartementet, og har som overordnet oppgave å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Direktoratet har rundt 700 ansatte – de fleste ved kontorene i Trondheim og Oslo. Statens naturoppsyn er en del av direktoratet med over 60 lokalkontorer over hele landet.

Forutsigbart, men stort arbeidspress

– Det er ikke usunt å skjerpe bevisstheten om ressursbruken, mener Ellen Hambro. Derfor vil hun ikke stille seg i første rekke blant kritikerne av regjeringens ostehøvel-effektivisering. Men også hun ser utfordringer:

– Dette er kutt som er forutsigbare. Og alle får det samme kuttet. Men det er klart det blir utfordrende når man får kutt samtidig som antall oppgaver øker. Hos oss øker både antall oppgaver og pengebeløpet vi som forvaltningsetat er satt til å fordele til svært mange ulike tiltak. Det blir et dilemma når vi samtidig må kutte i egne driftsressurser, sier Hambro. Miljødirektoratet har nedbemannet med 40 årsverk de siste par årene for å få budsjettene til å gå i hop.

– Det trengs flinke folk når vi for eksempel fra neste år får en ny tilskuddsordning for bekjempelse av marin forsøpling på 80 millioner som skal fordeles blant hundrevis av søknader, sier hun.

– Arbeidspresset blir svært stort med stadige kutt samtidig som arbeidsoppgavene blir fler. Og det er klart at det går en grense for hvor lenge man kan ta slike årlige kutt før det begynner å gå ut over evnen til å oppfylle samfunnsoppdraget.

Svært god dialog med departementet

Selvsagt har Ellen Hambro registrert at enkelte av hennes kolleger sliter med kommunikasjonen oppover mot politikerne. Selv er hun svært fornøyd med den dialogen Miljødirektoratet har med sitt departement.

– Den er ekstremt god og ryddig, både på formelt og uformelt nivå, konstaterer Hambro.

– Departementet blander seg ikke inn i våre faglige vurderinger eller maser på at vi skal lande et bestemt sted i en faglig vurdering. Det er ikke alltid de følger våre råd, men det må de strengt tatt ikke heller, sier Hambro.

Hun er klar på at hun aldri har opplevd noen form for utilbørlig politisk press.

– Én, gang, begynner hun. – Én gang har jeg opplevd at departementet ønsket at vi skulle fatte et bestemt vedtak i en sak før den var ferdig behandlet hos oss. Det går ikke, sa jeg. I så fall må dere instruere meg. Og det gjorde de. Og det er helt greit. Det har departementet anledning til, forteller Ellen Hambro.

– Hva slags sak var det da?

– En om rovdyrforvaltning.

– Ulv?

– Nei, det var en bjørn. – Og det viser hvor ryddig forholdet til departementet er for oss. Det har det alltid vært.