Samfunn

Ifølge en ny studie gir vi fordi det gjør oss lykkelige. Her overrekker Islands utenriksminister Gudlaugur Thordarson en kopi av Den islandske Saga til kulturminister Linda Hofstad Helleland.

Gleden ved å gi starter i hjernen

Hva motiverer mennesker til å være sjenerøse? Sosialøkonomer, psykologer og filosofer har grublet over spørsmålet i flere hundre år.

Publisert Sist oppdatert

Hvis man antar at mennesker primært er motivert av egeninteresse, virker det ulogisk å frivillig ofre seg for andres interesser.

I et forsøk på å få svar på dette paradokset, har eksperter lagt fram teorier om at det å gi tilfredsstiller et behov om at man stiger i rang innenfor en sosial gruppe.

Andre har foreslått at det styrket samarbeid og tettere bånd i stammesamfunn, og at dette var nøkkelen til overlevelse. Atter andre forklaringsmodeller går i retning av at mennesker bare gir fordi vi venter å få noe tilbake.

Men det virkelige svaret, ifølge en studie som ble presentert tirsdag, er langt enklere: Det å gi, gjør oss lykkelige.

Godfølelsen

50 mennesker har deltatt i et eksperiment på et laboratorium i Zürich. Forskerne ba testpersonene om å beskrive nivået på lykkefølelsen etter å ha gjennomført en sjenerøs handling.

Helt konsekvent svarte testpersonene at det å gi, var en opplevelse som ga en god følelse. Samtidig viste bilder tatt ved hjelp av magnetresonanstomografi at det var forbindelser i hjernen mellom områder som var tilknyttet gavmildhet og områder som var relatert til lykkefølelse.

– I studien ser vi evidens fra atferd og nervesystem som støtter opp om teorien at det er en forbindelse mellom sjenerøsitet og lykke, skriver forskningsteamet i tidsskriftet Nature Communications.

Deltakere i studien ble lovet 23 euro, eller om lag 230 kroner, i uken i en periode på fire uker.

Halvparten ble bedt om å bruke pengene på andre mennesker, mens resten kunne bruke pengene på seg selv. Ingen av deltakerne mottok eller brukte faktisk pengene når det kom til stykket.

Skannet hjernen

Etter å ha forpliktet seg til hvordan de skulle bruke pengene, ble deltakerne bedt om å svare på spørsmål mens hjernen deres ble skannet. Spørsmålene skulle mane fram scenarioer der deltakernes egeninteresse settes opp mot deres rundhåndedhet.

Forskerne studerte aktiviteten i tre områder av hjernen: Et forbundet med altruisme og sosial oppførsel, et annet til lykkefølelse og et tredje til beslutningstaking.

Gruppen som var villig til å gi bort pengene, rapporterte at de var lykkeligere enn dem som brukte pengene på seg selv, fant forskerne – til tross for at de ennå ikke hadde gjennomført handlingen. Graden av lykke de rapporterte om, var uavhengig av hvilken sum de var villig til å bruke.

– Viktig i samfunnet

Funnene har betydning for utdanning, politikk, økonomi og offentlig helsevesen, mener forskerne.

– Sjenerøsitet og lykke øker individets følelse av velvære og kan bidra til å gjøre framskritt i samfunnet, skriver de i artikkelen.

– Men i hverdagslivet, undervurderer folk forbindelsen mellom raushet og lykke, og dermed blir fordelene ved å gi til andre oversett, heter det videre.

Spørsmålet er om kommunikasjonen mellom de ulike delene av hjernen kan bli trent opp og styrket, spør Soyoung Park fra Universitetet i Lübeck, som er medforfatter i studien.

– Vil effekten vedvare når den brukes med overlegg, altså ved at en person bare opptrer med gavmildhet for å oppnå den gode følelsen, spør Park.

En annen studie som ble lagt fram mandag konkluderte med at mennesker fra naturen er innrettet på å hjelpe andre, men bare hvis det ikke påvirker den eksisterende sosiale rangorden.

Powered by Labrador CMS