Samfunn
– Sårbarheten i det finansielle systemet har økt
Boligprisgaloppen og en ekstrem gjeldsvekst i norske husholdninger gjør det finansielle systemet utrygt, advarer Finanstilsynet.
Redusert aktivitet i oljerelaterte næringer etter oljeprisfallet i 2014 har påvirket øvrige deler av norsk økonomi. Og selv om det nå er tegn til at aktiviteten i fastlandsøkonomien er i ferd med å ta seg opp, er ikke Finanstilsynet i tvil:
Sårbarheten i det finansielle systemet har økt.
Det skriver de i sin seneste rapport om «Finansielt utsyn», publisert onsdag.
De underbygger dette med en kraftig økning i boligpriser og i norske husholdningers gjeldsbyrde.
«Boligprisene og husholdningenes gjeldsbelastning er historisk høye, og veksten i husholdningenes gjeld er vesentlig høyere enn inntektsveksten,» heter det i rapporten.
Der vektlegges spesielt eiendomsmarkedene, forbrukslån, bankenes finansielle stilling og livsforsikringsforetakenes finansielle stilling.
For eksempel vil et omslag i form av betydelig renteøkning eller økt arbeidsledighet med stor sannsynlighet føre til lavere privat konsum og boligprisfall.
Det gjør de yngre aldersgruppene, som har små finansielle buffere og høy boliggjeld, spesielt utsatt, mener tilsynet.
«Den rekordhøye gjelden i husholdningssektoren vil forsterke den negative virkningen ved renteøkning og inntektsbortfall,» slår de fast.
– Veksten i boligprisene har avtatt de siste månedene, men fra et svært høyt nivå. Sterkere vekst i norsk økonomi og fortsatt lavt rentenivå kan bidra til at boligprisveksten fortsetter, men det vil samtidig øke systemrisikoen, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.
Som et tiltak for å hanskes med utfordringene har tilsynet også besluttet å stramme inn på forbrukslån.
– Den sterke økningen i forbrukslån gir grunn til uro. For mange husholdninger kommer opptak av forbrukslån i tillegg til annen gjeld, og kan påføre enkeltpersoner og husholdninger store belastninger, sier Baltzersen.
Nylige artikler
Regjeringen får smekk av Stortinget – har ikke fulgt opp vedtak
Kommuneeksperten: – Vi styrer mot et sammenbrudd
Nye regler: Hva skal stå i en arbeidsavtale?
Er Norge i stand til å tenke nytt om sykefravær?
Ledelse etter Bodø/Glimt-modellen
Mest leste artikler
Kommunesammenslåinger reduserer byråkrati: Ny rapport fra Kommunekommisjonen
Magne Lerø: Korrupsjonsforvirret Eva Joly med svingslag mot Økokrim
Tilsyns-Norge: 14.450 ansatte – 70.000 tilsyn i året
NAVs utfordringer: Effektive tiltak som lønnstilskudd blir ikke prioritert
Robert Flataas om skolepolitikk i Norge: Behov for rammer og ressurser fremfor detaljstyring