– Alvorlig at noen barn får tiltak som ikke er tilpasset deres behov

Riksrevisjonen har undersøkt den kommunale barneverntjenesten og Barne-, ungdoms og familieetatens (Bufetat) bistandsplikt ved akuttplasseringer i barnevernet.

De mener det er kritikkverdig og alvorlig at barn i noen tilfeller ikke får tiltak som er tilpasset dem på grunn av mangel på ledige tiltak hos Bufetat.

• LES OGSÅ: Barnevern og kollektivtrafikk øker mest

– Å måtte flytte langt hjemmefra er sjelden i samsvar med barnets behov, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.

Et godt akutt-tilbud til det enkelte barnet forutsetter godt samarbeid mellom den kommunale barneverntjenesten og Barne-, ungdoms og familieetaten (Bufetat). Barnevernet skal kjenne barnets behov og Bufetat skal tilby beredskapshjem og institusjonsplasser.

For lite kapasitet

I undersøkelsen fra Riksrevisjonen går det frem at Bufetats akutt-tilbud ikke er dimensjonert slik at det er mulig å alltid kunne gi barn et tilbud som imøtekommer barnevernets vurdering av behovet.

Konsekvensene av for lite kapasitet er at noen barn plasseres i akuttinstitusjoner selv om det er vurdert at de har behov for beredskapshjem, og noen barn plasseres i beredskapshjem langt borte fra hjemstedet.

• LES OGSÅ: Barn og unge skal få hjelp av ny teknologi

– Dette bryter med det overordnede prinsippet i barnevernloven om at det skal legges avgjørende vekt på hva som er barnets beste, sier Foss.

Barneverntjenesten i kommunen skal ha det avgjørende ordet i valg av tiltak for barn som akuttplasseres. Få ledige tiltak gjør at barneverntjenesten, i mangel av alternativer, godkjenner tiltak de selv mener ikke samsvarer med barnets behov.

– Det er alvorlig at barneverntjenesten havner i en situasjon der de, i mangel av alternativer, aksepterer tiltak som de mener ikke er i tråd med barnets behov, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Tolker regelverket ulikt

Bufetat har plikt til å bistå den kommunale barneverntjenesten ved plassering av barn utenfor hjemmet. Denne bistandsplikten inntrer når kommunen har bedt Bufetat om hjelp.

Gjeldende regelverk for akuttplasseringer tolkes ulikt: innad i de enkelte Bufetat-regionene, mellom regioner og mellom kommunal barneverntjeneste og Bufetat.

• LES OGSÅ: Krisesentre i distriktene har enorme utgifter sammenlignet med byene

Det er forskjellige oppfatninger av om bistandsplikten er overholdt når Bufetat gir den kommunale barneverntjenesten et akutt-tilbud, eller om den overholdes først når den kommunale barneverntjenesten godkjenner Bufetats tilbud.

– Forskjellige tolkninger av regelverket kan få uheldige konsekvenser for barna. Det er alvorlig at Barne- og likestillingsdepartementet ikke har sørget for at gjeldende regelverk tolkes likt, sier Foss.

Regionale forskjeller

Det er stor variasjon mellom Bufetats regioner i dimensjonering av akutt-tiltak, hvordan regelverket praktiseres og i bruk av private fosterhjem.

Midt-Norge har langt færre beredskapshjem enn andre regioner. Dette fører blant annet til at ungdom som barneverntjenesten der vurderer har behov for å bo i et beredskapshjem, oftere tilbys plass på institusjon enn ungdom i andre regioner.

• LES OGSÅ: Trenger mer penger innen psykiatri og barnevern

Det er et mål at alle akuttplasseringer skal dekkes av statlige tilbud for å få tilstrekkelig kvalitetssikring. I Region øst tilbyr Bufetat private tiltak i langt større grad enn i de andre regionene.

– Det er alvorlig at regionale forskjeller påvirker hvilket tilbud sårbare barn får. Barne- og likestillingsdepartementet må sørge for at barn får et likeverdig akutt-tilbud uavhengig av bosted, sier riksrevisor Foss.