– Ekstra friuke for foreldre vil koste milliarder

Forslaget Ap-leder Jonas Gahr Støre nylig luftet om å gi småbarnsforeldre en ekstra friuke, vil koste milliarder, frykter Frp.

– Dette er et forslag i milliardklassen. Men hvor mange milliarder vet man ikke, sier Frps Erlend Wiborg, som leder Stortingets arbeids- og sosialkomité.

Han kaller forslaget useriøst så lenge Arbeiderpartiet ikke har kostnadsberegnet det.

– Det ene er at staten mister skatteinntekter. I tillegg kommer redusert verdiskapning i bedriftene, sier Wiborg til NTB.

Han sendte torsdag et skriftlig spørsmål til finansminister Siv Jensen (Frp) for å få klarhet i hvor mye mer småbarnsfamilier må betale i skatt for å opprettholde balansen mellom statens inntekter og utgifter fram mot 2060, hvis den ekstra friuken blir en realitet.

Inspirert av Sverige

Støre trakk fram forslaget om ekstra foreldrefri da han talte til partiets landsstyre sist tirsdag. Forslaget ble fremmet av Sveriges sosialdemokratiske statsminister Stefan Löfven i innspurten av den svenske valgkampen nylig.

– Det er den typen sterkere fellesskapsløsninger som koster. Men det er jo derfor vi mener at de som har mest, bør betale noe mer i skatt. Vi vet jo at dette er investeringer som betaler seg over tid, sa Støre.

Ap-lederen understreket imidlertid at han ikke har konkludert på om partiet bør gå inn for en ekstra ferieuke for foreldre:

– Jeg har bare sagt at det er et eksempel på sosialdemokratisk politikk som treffer virkelige utfordringer for virkelige folk.

Støre viste til at det kan være et behov for mer fri i forbindelse med planleggingsdager og ferier, fordi disse ikke nødvendigvis overlapper med foreldrenes ferier.

Kostnadsdiskusjon

I Sverige ble forslaget hardt kritisert av arbeidsgivernes organisasjoner, som også la fram sine egne regnestykker i saken.

Socialdemokraterna la til grunn at forslaget, som angår 900.000 svenske husholdninger, vil koste skattebetalerne 5,4 milliarder svenske kroner over statsbudsjettet.

Samtidig beregner Svenskt Näringsliv (SN), som tilsvarer norske NHO, den totale samfunnsøkonomiske kostnaden til 32,9 milliarder.

I dette regnestykket ligger tapt arbeidstid inne som en kostnad, i tillegg til den rent budsjettmessige utgiften. SN viser til en tidligere beregning over hva som ville være den samfunnsøkonomiske kostnaden av kortere normalarbeidsdag, som har vært mye diskutert både i Norge og Sverige.

Tapt verdiskaping

Frps Wiborg understreker at Norge allerede i dag har mer betalt ferie enn Sverige og mange gunstige ordninger for foreldre, som lang fødselspermisjon, sterkt subsidiert barnehage og SFO og gratis skole.

– Men er det ikke også god Frp-politikk å bygge ut velferdsstaten?

– Jo, det er jeg veldig for. Men hvis man tror at et velferdssamfunn betyr at folk ikke skal jobbe, er det helt misforstått. Det er derfor jeg er veldig mot alt snakk om sekstimersdagen.

– Er det ikke også slik at mange foreldre sliter med å få tiden til å strekke til?

– Småbarnsforeldre har stram timeplan, men også en stram økonomi. Jeg er ikke sikker på om småbarnsforeldre føler de får en bedre hverdag hvis de må betale mer skatt og få en enda strammere økonomi.

Wiborg minner om at Ap i fjor gikk til valg på 15 milliarder i økte skatter og avgifter over en fireårsperiode.