Samfunn

Grønne klimakonkurrenter: Både SV og Audun Lysbakken og Trine Skei Grande og Venstre vil ha – og tar – en del av miljø- og klimaeierskapet i norsk politikk. Det merker Miljøpartiet De Grønne.

Grønn konkurranse

En mulig årsak til at Miljøpartiet De Grønne ikke får drahjelp av den grønne bølgen i Europa er at det er flere miljøpartier å velge mellom i Norge. Og at folk er mer opptatt av andre saker.

Publisert Sist oppdatert

Grønn politikk har vært på moten i Europa i snart 40 år.

I Tyskland, Belgia, Nederland, Luxembourg og Island har grønne partier gjort det knallsterkt i valg også det siste året.

Men hvorfor i all verden klarer ikke norske Miljøpartiet De Grønne å innkassere i alle fall litt goodwill fra all grønsken som brer seg i Europa? Eller fra konsekvensene av ekstremvær og de dystre utsiktene fra FNs klimapanel, som har tapetsert nyhetene den siste måneden?

Klimasaken er ikke hot nok

Spørsmålet er vanskelig å besvare – til og med for de som lever av å ha greie på slikt.

– Det korte svaret er at klimasaken ikke er mobiliserende nok til at grønne partier går fram bare på grunn av denne saken, sier statsviter og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Svein Tuastad.

Han forklarer politisk suksess på den akademiske måten. For få framgang for et lite parti, trengs to ting:

  • Partiet må ha sakseierskap.
  • Den saken partiet har sakseierskap til, må bli viktig i valgkampen eller i den generelle politiske debatten.

Klimasaken er altså ikke viktig nok i det norske politiske ordskiftet.

– Når MDG ikke går fram i Norge, er det fordi vi har lite spesifikk miljødebatt, klima- og miljøsaker kommer bak andre store temaene som regjeringsspørsmål og innvandring. Store «klimanyheter» er ikke nok for grønt politisk oppsving så lenge de ikke blir en stor politisk sak, forklarer Tuastad

 

De andre er ikke upopulære nok

– Et anna viktig poeng er at de grønnes framgang også henger sammen med hvordan andre partier gjør det, hvor mye de roter og hvor populære de er.

Svein Tuastad viser til Bayern der De grønne nylig gjorde et brakvalg. Ifølge ham henger det nøye sammen med at Merkels søsterparti i Bayern, CSU, gjikk for langt i flørt med innvandringsmotstanderne og at sosialdemokratene generelt er svært upopulære i Tyskland på grunn av sitt regjeringssamarbeid med høyresida.

– Denne kombinasjonen åpner for de grønne, mener han.

Er ikke alene om klimasaker

Kommentator og analytiker Aslak Bonde i Politisk Analyse, mener en årsak til at MDG ikke «tar av» her hjemme er at partiet ikke er alene om å fremstå som miljøparti.

– Sammenligner man med andre land, tror jeg det er riktig å si at MDG har større konkurranse om miljøvelgerne. Venstre tar noen av de teknologioptimistiske og noen av de klassiske naturvernerne, som til dels er konservative i andre spørsmål, sier Bonde.

Også SV kaprer mange av de miljøbevisste velgerne her i landet, påpeker han.

– SV er kanskje ikke «like tøffe» som MDG når det kommer til de virkelig store grepene, som å fase ut oljevirksomheten innen en relativt kort tid. Men jeg tror nok SV oppfattes som ganske troverdig i miljøspørsmål. Dessuten er det mulig at SV oppfattes som mer realistisk enn MDG, framhever Bonde.

– Det siste punktet peker tilbake på MDGs egen politikk. Det er mulig at de blir oppfattet som litt for livsfjerne, både ved at de vil fase ut oljen veldig raskt, men også ved at de snakker begeistret om transport via hyperloop eller om borgerlønn, ting som for de fleste velgere virker veldig urealistisk, fortsetter Bonde. Han legger til at det ikke er veldig alvorlig for MDG at de ligger lavt på målingene nå. Han påpeker at de gjorde det i forrige periode også, for så å komme over fire prosent i valgkampen. Dog falt de igjen rett før valget.

– Mye vil henge på valgene i storbyene ved kommunevalget neste år, og spesielt Oslo. Dersom MDG gjør det bra der etter fire års høyprofilert styre, vil mye kunne endre seg, sier Aslak Bonde.

Powered by Labrador CMS