Samfunn

Nestleder og finans­politisk talsmann for KrF, Kjell Ingolf Ropstad, er opptatt av å ikke miste enkeltmennesket av syne når det politiske ordskiftet skrur seg til.

Mener Stortinget er mer demokratisk med mindretallsregjering

– Det er mulig å påvirke samfunnsutviklingen, mener Kristelig Folkepartis nestleder Kjell Ingolf Ropstad. Han synes det er greit med en mindretallsregjering og et parlamentarisk liv på vippen.

Publisert Sist oppdatert

Livet som politiker gir mening, mener Kjell Ingolf Ropstad. Han vil gjerne diskutere de lange linjene, men holder fast på de små sakene.

– Vi må ikke miste enkeltmennesket av syne, sier Ropstad.

Med et Kristelig Folkeparti (KrF) på vippen i Stortinget, hviler det et tungt ansvar på Ropstad som medlem av Finanskomiteen. Partiet kan i mange saker avgjøre om det blir flertall for regjeringen eller opposisjonen. Vil partiet ha lærernorm, så kan det bli lærernorm, til tross for at verken statsråd eller statsminister vil.

Når Ukeavisen Ledelse møter Ropstad, har han flere saker liggende som skal håndteres av stortingskomiteen. Dokumenthaugen er stor. Livet som folkevalgt er hektisk. Ropstad medgir at det alltid er en frist som er i ferd med å gå ut.

Den unge KrF-profilen Ropstad begynte sitt politiske engasjement i klasserommet på Moisund, ved Evje i Aust Agder. Ungdommene der ville ha ballbinge og saken havnet etter hvert i kommunestyresalen. De unge fikk ballbinge og et eget ungdommens kommunestyre. Der ble selvsagt Ropstad leder. Kanskje ikke så overraskende med en far som ordfører.

Siden ble han inspirert av KrFs arbeid med internasjonal solidaritet.

– Ballbingen fikk meg inn i politikken, men kampen mot fattigdom i verden fikk meg til å bli, sier Ropstad. Seinere ble han leder i KrFs ungdomsorganisasjon. Han er nå inne i sin andre periode som nasjonal folkevalgt.

Mer vitalt Storting

Ropstad synes det er greit med en mindretallsregjering og et parlamentarisk liv på vippen.

Stortinget er blitt viktigere og mer vitalt. Han mener nasjonalforsamlingen visnet under den rødgrønne flertallsregjeringen fra 2005-2013.

Alt var avgjort og debattert før sakene kom hit. Sånn sett synes jeg at både partiene og Stortinget fungerer bedre. Nå er det større mulighet til påvirkning utenfra og diskusjonene tas i åpenhet. Det er mer demokratisk slik det er nå, mener Ropstad.

Han begrunner det med at saker og representantforslag drøftes med større grundighet enn da det var en flertallsregjering. – Da visste vi at forslagene ville bli stemt ned, sier han. Men han skulle gjerne hatt et større apparat til disposisjon fordi partiet har behov for å gå grundigere inn i mange saker.

– Hvis vi velger å fremme et representantforslag, får vi ofte gjennomslag for det. Og hvis vi velger å støtte et forslag, blir det også ofte vedtatt. Så det er mange forslag vi må ta stilling til. Det ligger et stort ansvar på oss. Sånn sett er det krevende å holde fast i de lange linjene i politikken fordi det er mange saker å ta stilling til. Vi kan ikke stemme «vet-ikke».

– Men blir det ikke for mange representantforslag?

– Jo, det kan det bli.

Familien er den viktigste byggesteinen i et samfunn

– Da har dere kanskje et spesielt ansvar i KrF for å redusere antallet?

– Ja, vi har vår del av ansvaret. Samtidig kan man se på statistikken at KrF ikke er de som fremmer flest forslag. Jeg vil heller ikke kritisere andre partier for å løfte politiske saker. Det er jo tross alt jobben vår.

– Skal en stortingspolitiker være så detaljorientert som dere kan være i en del vedtak?

– Da vi vi arbeidet med vold og overgrep mot barn, ga vi regjeringen en sjanse. Men når den ikke gjorde jobben, blir spørsmålet om vi bare skal godkjenne eller blande oss mer. Vi kom med noen nye bestillinger og skrev inn noen nye forslag. Stortinget må ta stilling til detaljer, men fagkunnskapen ligger i departementet. Jeg er opptatt av at vi bruker den også, sier Ropstad.

Han peker på at virkemidler og pengebruk kan være forskjellige. Dilemmaet han peker på er hvor detaljert Stortinget skal gå til verks.

– Skal vi bestemme hvordan opplæringen av helsesøstre skal være, hvor mange kontroller det skal kalles inn til, hvordan etterforskingen kan bli bedre og så videre? Det kjennetegner nok meg som politiker at jeg går grundig inn i sakene jeg brenner for. Da vi arbeidet med vold og overgrep, ba vi om en opptrappingsplan, men den vi fikk fra regjeringen var dårlig. Da endte vi opp med å skrive flere detaljerte forslag. Men noen ganger kan jeg kanskje gå for langt inn i detaljene. Da jeg arbeidet med utbyggingen av Utsira, ble det veldig detaljert, men det var fordi jeg møtte veggen hos Statoil-ledelsen. De sa hvordan dette skulle gjøres mens jeg hadde kilder som kunne dokumentere noe annet, sier Ropstad.

– Er faktagrunnlaget for politiske beslutninger godt nok?

– Ja, jeg vil påstå at vår grundige saksbehandling fanger opp viktige hensyn på en god måte. Så tror jeg Stortinget i enda større grad kunne vært tilpasset dagens situasjon med mindretallsregjering og hatt et enda større apparat.

Foto Kjell Ingolf Ropstad (til høyre) er på vei til sentralstyremøte i KrF, sammen med partileder Knut Arild Hareide og nestleder-kollega Olaug Bollestad torsdag denne uken. Øverst på agendaen står homovielse og intern strid. (Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix)

Opp til oss selv

– Er det plass til de store tankene i politikken?

– Jeg kommer rett fra pappaperm til en strategiprosess i partiet som har gjort at jeg har fått arbeidet med de store spørsmålene, men det er ingen tvil om at det er krevende å få tid til å arbeide langsiktig. Det er mulig hvis du er god nok til å sette av tid. Men jeg skal innrømme at det blir mye dag-til-dag politikk. Vi politikere sier nok at det er vanskelig å holde fast på de lange linjene i politikken, men det er opp til oss selv hva vi velger å fylle dagene med, sier Ropstad.

– Hvordan la dere opp til strategidebatten i partiet?

– Vi satt av god tid, og vi fikk anledning til å gå inn i politikken og spørre oss om hvorfor vi driver på med dette. Så arbeidet vi mye med fortellingen om Kristelig Folkeparti og om utfordringer i samfunnet. Det handler blant annet om forvitringen av viktige fellesverdier og kristne tradisjoner, hvordan hindre at de nære fellesskapene smuldrer opp, hvordan skal lokalsamfunnene fungere og hvordan sikre internasjonalt engasjement, sier Ropstad.

Hvis vi ­velger å fremme et representantforslag, får vi ofte gjennomslag for det. Og hvis vi velger å støtte et forslag, blir det også ofte vedtatt

Han er glad for at partiledelsen kan snakke om slike saker uavhengig av samarbeidsspørsmål og regjeringskonstellasjoner.

– Det koker altså til slutt ikke ned til om dere skal gå inn i regjering eller ikke?

– Det er alltid en utfordring, men jeg opplever at vi har klart det. Nå skal vi ut i partiorganisasjonen, både med de overordnede spørsmålene, men også med det som er viktigst for KrF. Så må det vi ender opp med etter den debatten, styre uavhengig av om vi sitter i regjering eller om vi sitter her. Partiet skal være gjenkjennelig og tydelig på hva som er viktig.

Kristne røtter og fellesskap

– Ja, hva er viktig for KrF?

– Kort sagt er det kristne røtter og fellesskap. Vi må styrke fellesskapene slik at færrest mulig faller utenfor, både nasjonalt og internasjonalt. For meg handler det om menneskesyn, det kristne menneskesynet som fastslår at alle mennesker har like stor verdi – uansett. Det er utgangspunktet for mitt politiske engasjement. Det er radikalt og det forplikter meg som politiker. Men det er krevende å lykkes. Siden vi har det så vanvittig godt, har vi et stort ansvar, spesielt internasjonalt.

– Hvilke krefter som utfordrer fellesskap og kristne røtter bør bekjempes og begrenses gjennom politiske vedtak?

– Det kan være å bekjempe et samfunn der mennesker sorteres bort på bakgrunn av egenskaper eller stemples ut når de blir gamle. Og veldig mye handler om holdninger. Derfor ønsker jeg barnehager og skoler som vektlegger ærlighet, tilgivelse, det å bry seg om hverandre – som driver dannelse. Vi er et samfunn der vi kanskje er mer opptatt av oss selv. Ta min egen situasjon, som bor med familien med her i Oslo, mens besteforeldre og annen familie er et annet sted. Da overlates vi i større grad til oss selv. Det kan oppfattes som et svakhetstegn å lene seg på andre. Å gi ansvar til familiene, til lokaldemokratiet blir viktig. Det er uheldig med for mye sentralisering, for mye A4-tenking og overstyring av familiene. Men dette er prinsippene. Når vi kommer ned på enkeltsaker, blir det annerledes. Jeg skal for eksempel ikke nekte for at en lærernorm tar ansvar vekk fra lokalpolitikerne.

– Bidrar du til å styre samfunnet i en retning som du ønsker, eller blir det mye sak til sak, dag til dag?

– Jeg synes at vi er med på å påvirke. Enten det gjennom er tydelig stempel på statsbudsjettet som vedtas eller i enkeltsaker. Samtidig er det mye som er tungrodd. Vi politikere peker av og til på løsninger som ikke er så enkle å sette ut i praksis.

Noen ganger kan vi også spørre oss om det er politiske vedtak det handler om eller om det er andre faktorer. Vi kan ikke vedta at mennesker skal bli mer lykkelige. Vi kan ikke vedta tillit, men vi gjøre vedtak som leder oss i den retningen, sier Ropstad.

– Forsvaret for familien er en viktig sak?

– Familien er den viktigste byggesteinen i et samfunn. Den ballasten vi har med oss fra en trygg oppvekst har vi med oss hele livet. Er det ikke Barne- og ungdomsdirektoraret som sier at en god barndom varer livet ut. Men det kan en dårlig barndom også gjøre – og den kan gå i generasjoner. Men heldigvis ikke alltid.

– Hvis dette er så viktig, blir du ikke fristet til å si at da må vi velge vekk ganske mye av alt vi liker å bruke penger på. Gjort noe som hadde fått noen til å skvette i stolen?

– Jo, men KrF har et bredt engasjement, for eksempel innenfor internasjonalt arbeid. Så ikke å prioritere noe annet i det hele tatt er ikke realistisk.

Foto Enighet. Abid Raja (V), Henrik Asheim (H), Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og Helge André Njåstad (Frp) feirer fjorårets budsjettenighet med is og selfie på taket av Stortinget. (Foto: Bibiana Dahle Piene / NTB scanpix)

– Når dere ut med fortellingen om Kristelig Folkeparti? Får du snakket om det samfunnet du vil ha?

– Det er vanskelig å formidle slike fortellinger. Vi politikere må klare å sette politiske vedtak inn i denne fortellingen. Slik kan velgerne se at da vi vant fram med lærernorm, så passet det perfekt med Kristelig Folkepartis overordnede politikk om at det skal være nok lærere til å se hver elev. Da ser folk at dannelsesbiten av skolen er like viktig som Høyres krav om tester. Det viktigste er ikke at flest mulig går ut med femmere og seksere, men at det er fornuftige, gode borgere som er trygge på seg selv som igjen kan skape trygge familier, sier Ropstad.

Han innser mye av mediedekningen handler om konflikter og enkeltsaker. – Det blir knapt oppslag når vi er enig med regjeringen. Det gjør det også krevende å holde fast i de viktigste sakene.

– Men politikk er jo konflikt og skillelinjer…

– Ja, samtidig er det et hederstegn med norsk politikk at vi kan finne politiske løsninger sammen.

– Dere lever et liv rundt sperregrensen. Hvordan påvirker det ditt politiske arbeid? Blir markeringsbehovet større enn sunt er?

– Vi kjemper for de sakene som vi mener er viktigst, og så er markeringer en viktig del av det å være politiker. Vi må vise hva vi kjemper for og hva vi prioriterer for å også vinne tillit. Samtidig er vel alle politikere litt frustrert over hva som får de store overskriftene og den store mediedekningen.

– Er politikere av din generasjon opptatt av andre saker og nærmer seg politiske utfordringer på en annen måte enn eldre politikere?

– Ja, det tror jeg. Jeg merker jo bare på meg selv hvordan jeg endrer fokus, vektlegging eller til og med mening ut i fra egen livssituasjon. Derfor er det veldig viktig at vi kan representere en størst mulig del av befolkningen.

For mange lettvinte svar

– Er det mulig å diskutere saker uten å ha alle svarene?

– Ja, det er det. Men det er mer frustrerende at vi slipper unna med for lettvinte svar på vanskelige spørsmål. Ta generell bevæpning av politiet for eksempel. Du blir avkrevd svar med utgangspunkt i en konkret situasjon. Det kan være gode argumenter for å bevæpne politifolk som skal opp i en blokk hvor de ikke vet hva som venter. Det er ikke like åpenbart at det er en pistol på hofta som forhindrer angrep på Oslo S.

– Kan du ikke bare svare at det var et komplisert spørsmål som jeg ikke har noe godt svar på?

– Jeg er ikke redd for å si at vi ikke kan svare nå, at vi trenger å arbeide mer med dette. Det svarer jeg ofte når journalister ringer og spør om vi støtter et representantforslag.

– Hvilke saker ønsker du at du kan si at du har gjennomført foran neste valg?

– Jeg er stolt hvis vi kan gå inn i valgkampen og si at vi lykkes med opptrappingsplanen for å redusere vold mot barn, at vi har klart å gjøre noe med systemene, at færre barn utsatt for overgrep. Og at vi har fullført arbeidet med lærernormen. Så skulle jeg gjerne ha gjort noe som kan snu økningen i barnefattigdom.

Jeg ­merker jo bare på meg selv hvordan jeg endrer fokus, vektlegging eller til og med mening ut i fra egen livssituasjon

– Er velgerne dine mest opptatt av de konkrete og synlige sakene, for eksempel nye arbeidsplasser i lokalsamfunnet, eller verdier og store spørsmål?

– Begge deler. Både om det blir arbeidsplasser, en ny vei eller hvordan vi skal møte bioteknologien. Det verdimessige ligger alltid i bunnen. Hvis du ser på Kristelig Folkepartis velgere, begrunner de gjerne partivalget med hvilke verdier de ønsker at skal ligge til grunn for utviklingen av samfunnet.

– Er det for mye smått i politikken?

– Som ombud må jeg være opptatt av det mange sier er smått, av enkeltsakene. Hvis du ikke klarer å engasjere deg i enkeltmenneskers liv og har vilje til å gjøre noe med slike saker, da er du ferdig. Sånn sett hadde mediebildet vært kjedelig om vi bare hadde diskutert de store sakene.

– Så du synes det er meningsfylt å være politiker?

– Ja, jeg merket det da jeg kom tilbake fra pappaperm. Selvsagt kunne jeg hatt lengre permisjon, men det var godt å kjenne følelsen av at dette gir mening da jeg kom tilbake.

Foto Vant partifellenes tillit. Kjell Ingolf Ropstad ble valgt inn som ny 2. nestleder i KrF under partiets landsmøte i 2017. (Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix)

– Er rekrutteringen god nok og det politiske arbeidet attraktivt nok?

– Jeg synes det er mange dyktige politikere i alle partier. Jeg håper i alle fall at folk ser at det er meningsfullt å få arbeide med politikk.

– Nevn noen politiske motstandere som du synes bidrar til en spennende politisk debatt?

– Det er mange. Jeg har alltid hatt stor respekt for Bård Vegar Solhjell i SV og Torbjørn Røe Isaksen i Høyre. Men heldigvis er det mange dyktige og reflekterte politikere i Norge.

– Hvis du fikk bestemme den politiske dagsorden for en dag, hvilken sak skulle diskuteres i debattprogrammer og blant folk flest?

– Viktigheten av de nære fellesskapene og at vi alle har rett og plikt til å bidra i samfunnet for å sammen bygge gode fellesskap og et varmere samfunn. Vi er gode på frivillighet, dugnad og på å bidra i Norge. Det er en stor ressurs vi ikke må ta for gitt eller gi slipp på. Det er når alle bidrar med det de kan og bryr seg om mennesker rundt seg, at samfunnet blir best, sier Ropstad.

Mini-CV: Kjell Ingolf Ropstad:

  • Født: 1. juni, 1985 i Arendal.

  • Sønn av Bjørn Ropstad (ordfører i Evje) og Gunda Wiberg (lærer).

  • Oppvokst i Moisund ved Evje i Aust-Agder.

  • Utdanning: Bachelor med juss og økonomi.

  • Satt i kommunestyret i Evje og Hornnes kommune mellom 2003 og 2007.

  • Medlem av fylkestinget i Aust-Agder fra 2003 til 2009.

  • Nestleder i KrFU 2005 – 2007.

  • Leder i KrFU mellom 2007 og 2010.

  • Innvalgt på Stortinget for Aust-Agder fra 2009. I denne perioden er han medlem av Finanskomiteen.

  • 2017: Valgt til nestleder i Kristelig Folkeparti.


Powered by Labrador CMS