Venstre krever svar om overvåking av nordmenn

Venstres Abid Raja ber sin egen regjering komme på banen for å avklare om Etterretningstjenesten har brutt norsk lov.

Etterretningstjenesten har siden midten av 2000-tallet drevet overvåking av sivil kommunikasjon som sendes over satellitter. Overvåkingen har foregått fra en base utenfor Hønefoss. Data fra nordmenn i Norge har ifølge NRK kommet med i det som samles inn og blir søkt i – til tross for at E-tjenesten etter loven ikke skal overvåke dette.

Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenester, EOS-utvalget, sier til NRK at de har vært usikre på om denne formen for lagring og søk i data om nordmenn har dekning i dagens lov. De valgte derfor å varsle Stortinget i 2016. Likevel pågår aktiviteten fortsatt på samme måte.

– Jeg synes det er urovekkende fra Stortingets side. EOS-utvalget rapporterer til Stortinget. Om de er usikre på om loven følges, er det en alvorlig situasjon. Derfor er det viktig at regjeringen kommer raskt tilbake med svar, sier Abid Raja til NRK.

– Ikke overvåket

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) sier på Politisk Kvarter på NRK fredag at Etterretningstjenesten ikke overvåker nordmenn.

– Nordmenn blir ikke overvåket av E-tjenesten i Norge. Det vil være mot loven. EOS-utvalget, som har innsyn i virksomheten, har ikke avdekket lovbrudd eller kritikkverdige forhold, sier Bakke Jensen.

Han avviser likevel ikke at loven bør sees nærmere på.

– Den teknologiske utviklingen gjør at vi alltid må se på lovverket, og arbeidet med ny lov er i gang.

Innhenting av metadata

Etterretningstjenesten selv sier til NRK at de ikke driver overvåking rettet mot Norge.

– Innhenting av metadata, også om enkeltpersoner, er hjemlet i lov om Etterretningstjenesten. Slik innhenting er verken i strid med norsk lov, den europeiske menneskerettskonvensjonen eller andre deler av folkeretten, sier sjefen for etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, til NRK.