Her er de største kuttene

Statsbudsjettet for 2020 ble lagt frem av finansminister Siv Jensen kl. 10 mandag formiddag.

Den relle underliggende veksten i statsbusjettets utgifter anslås til bare 0,8 prosent. Det er blant de minst ekspanderende budsjettene de siste ti årene.

En oversikt som Finansdepartementet har laget i årets budsjett, og som forsøker å gjøre tallene sammenlignbare over tid, viser utgiftsveksten innenfor hvert politikkområde etter at man har justert for prisvekst.

Her går det frem at den gjennomsnittlige årlige realveksten fra 2019 til 2020 blir lavest innen opplæring og barnehager, innvandring, kommuneområdet (utenom rammetilskuddet), olje- og energiområdet.

Opplæring og skole

Statlige bevilgninger til opplæring og barnehager faller med 7,5 prosent. Nedgangen skyldes reduksjon i den øremerkede bevilgningen som fulgte med innføringen av lærernormen.

Samlet videreføres midlene som kan benyttes til flere lærerårsverk som følge av lærernormen, på om lag samme nivå som i 2019, siden 400 mill. kroner av den foreslåtte veksten i kommunenes frie inntekter er begrunnet med tidlig innsats i skolen.

Utlendingsområdet

Utgiftene her varierer fra år til år med strømmen av asylsøkere. Realnedgangen på 16,7 prosent fra 2019 til 2020 skyldes at utgiftene til integreringstilskudd til kommunene reduseres med 1,5 milliarder kroner. Før prisvekst er fallet på 2,3 milliarder kroner.

Olje og energi

Dette området inkluderer ikke statlig petroleumsvirksomhet. Men tiltak for å fremme CO2-håndtering ligger i denne posten. Nedgangen på 8,2 prosent følger en årlig gjennomsnittlig nedgang fra 2013 på 8,1 prosent. Forklaringen ligger i reduksjon i bevilgningen til CO2-håndtering på Mongstad.

Vekstvinnerne

I den samme oversikten finner man også politikkområdene som har fått den sterkeste realveksten det siste året. En gruppe som ikke kan klage, er høyere utdanning og forskning, som får 1,5 prosent mer. Før prisvekst er det snakk om en økning på 2,8 milliarder kroner.

Vei og jernbane får 2,9 prosent mer, eller om lag 3,7 milliarder mer nominelt.

Under politikkområdet Andre samferdselsmål finner vi økningen i tilskudd til kollektivtransport i byområdet. Her er øknignen på 29,2 prosent, eller 2,4 milliarder nominelt.