Samfunn
Nedsetter privat utvalg for grønn omstilling
15 utvalgte kvinner og menn skal nå gjøre den jobben regjering og storting ennå ikke har kommet skikkelig i gang med: Hvordan gå ut av oljealderen med stil.
Norsk klimastiftelse, Civita og WWF har oppnevnt et utvalg som skal gi råd om hvilken politikk som vil sette Norge i stand til å håndtere en klimaomstilling på̊ en vellykket måte.
Fra hver sin regjering
To tidligere statsråder i hver sin regjering, Kristin Halvorsen og Vidar Helgesen, skal lede utvalgets arbeid.
Vidar Helgesen var som kjent klima- og miljøminister i Regjeringen Solberg i perioden 2015 til 2018. Etter at han gikk av som miljøminister ble Helgesen utpekt til norsk spesialrepresentant for det internasjonale høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi.
Kristin Halvorsen er i dag direktør Cicero Senter for klimaforskning. Hun har tidligere vært mangeårig leder av SV og var både finansminister og kunnskapsminister i Regjeringen Stoltenberg.
Med seg har de to fått 13 andre representanter for politikk, forskning og næringsliv.Utvalget er befolket med blant andre konsernsjef i Sintef, Alexandra Bech Gjørv, professor Steinar Holden, konserndirektør i Sparebanken Vest, Siren Sundland og tidligere finansminister, fylkesmann og Ap-veteran, Sigbjørn Johnsen.
Nestleder i Norsk klimastiftelse, Anne Jortveit, sier til Dagens Perspektiv at diskusjonen om hvordan Norge skal omstille seg fra en petroleumsøkonomi vil bli vanskeligere år for år framover.
– Oljen vil få stadig mindre betydning for norsk økonomi. Situasjonen krever at diskusjonen om Norges omstilling blir mer konkret. Vi ønsker at dette utvalget kan bidra til en informert, saklig og konstruktiv diskusjon, sier Jortveit.
Ingen grønne med?
Selv om både Norsk klimastiftelse og WWF tilhører miljøbevegelsen, er ingen miljøorganisasjoner representert i selve utvalget. Heller ingen fra fagbevegelsen eller arbeidsgiverorganisasjonene er det funnet plass til.
Fra de politiske partiene finner man folk fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Senterpartiet, samt utvalgsleder og tidligere SV-leder Kristin Halvorsen.
MDG, KrF og Rødt er altså ikke «representert».
– Vi som står bak utvalget har lagt vekt på at dette ikke skal være et partssammensatt utvalg. Vi har valgt ut mennesker vi mener har rett kompetanse og som vi tror kan bidra. Så, ja, det er mange som ikke er med her, sier Anne Jortveit.
Men alle er hjertelig velkommen til å bidra med innspill og forslag, understreker hun.
– Vi kommer til å sette av god tid til å høre hva ulike miljøer mener, framhever Jortveit.
H + Ap = klimatrøkk?
En av utvalgets målsetninger er å finne fram til en politikk som de to store partiene i norsk politikk – både Høyre og Arbeiderpartiet – kan enes om.
Utvalgsleder Kristin Halvorsen mener imidlrtid at utvalget kan gi innspill til alle partienes programarbeid framover.
– Så tenker jeg det kanskje er særlig interessant for Arbeiderpartiet og Høyre. For disse diskusjonene er vanskelige i begge partier. Det blir fort sånn at den ene setter den andre sjakk matt. Om vi kan komme med konstruktive innspill, basert på et faglig godt grunnlag, så blir det lettere å skape det politiske handlingsrommet som trengs, sier Halvorsen til Aftenposten.
Det finnes ingen land som har gått ut av oljealderen med stil. Det må Norge klare
Legger Paris-avtalen til grunn
Og det er en tung og viktig oppgave utvalget tar på seg. I utvalgets mandat mandatet står det blant annet at:
«Utvalget skal ta utgangspunkt i hvordan en rask, global energiomstilling bort fra fossil energi i tråd med Paris-avtalens mål, vil påvirke norsk økonomi. Kjerneoppgaven til utvalget er å beskrive en politikk som skal forberede, gjennomføre og håndtere konsekvensene av en slik omstilling. Utvalget skal blant annet foreslå̊ en innretning av petroleumspolitikken som er forenlig med at klimamålene nås».
«Det viktigste klimatiltaket er å redusere CO2-utslipp ved å erstatte fossile brensler med utslippsfri energi. Lykkes man med denne energiomstillingen, vil etterspørselen etter olje og gass reduseres sterkt og verdien av gjenværende olje- og gassressurser kan falle, slik Klimarisikoutvalget har understreket i sin rapport. Dette betyr inntektstap for land som eksporterer fossile brensler», heter det videre i utvalgets mandat.
Utvalget skal blant annet foreslå̊ en innretning av petroleumspolitikken som er forenlig med at klimamålene nås
Hva gjør vi etter oljen?
En utvikling i tråd med Paris-målene medfører en risiko for at verdien av Norges petroleumsreserver vil kunne bli vesentlig redusert, erkjennes det i utvalgets mandat.
Samtidig som Norge skal nå̊ Paris-målene, må̊ vi erstatte verdiskaping og arbeidsplasser som i dag er knyttet til petroleumsvirksomheten, med ny lønnsom virksomhet. Utfordringen blir å lede denne omstillingen på̊ en like imponerende måte som oppbyggingen og forvaltningen av det norske petroleumseventyret, skriver WWF, Civita og Norsk klimastiftelse i sin begrunnelse for opprettelsen av utvalget.
Utvalget skal med andre ord undersøke og gi sine tilrådinger om hvilken politikk som vil sette Norge i stand til å håndtere en slik omstilling på̊ en vellykket måte.
«Utvalget skal blant annet foreslå̊ en innretning av petroleumspolitikken som er forenlig med at klimamålene nås», heter det.
– Vi skal ikke plukke vinnere eller peke på én næring for å kunne si at «dette skal vi leve av etter oljen». Men vi ønsker å sparke i gang en kunnskapsbasert debatt, sier Anne Jortveit i Norsk klimastiftelse.
– Det finnes ingen land som har gått ut av oljealderen med stil. Det må Norge klare.
