Strategi advarer mot treg omstilling i skipsfarten

I Granavolden-erklæringen nedfelte regjeringen for første gang et eget klimamål for sjøfart og fiske. Innen 2030 skal utslippene halveres.

Målet ble offisielt i strategien for grønn skipsfart som ble presentert torsdag - nesten ett år etter planen.

I strategien heter det at «omstillingstakten må økes betydelig for å innfri denne ambisjonen».

– Det er positivt at regjeringen nå klargjør at vedtaket skal gjennomføres, sier Marie Launes i NCE Maritime CleanTech.

Innenriks sjøfart og fiske slipper ut om lag 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år. Totalt utgjør dette rundt 6 prosent av landets totale utslipp og 22 prosent av transportsektoren. I tillegg kommer utslippene fra fritidsbåter på 0,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i året.

Dette måles i dag typisk ved å summere opp drivstoffbruken i norske havner.

Nye data gir høyere utslipp

Men det er stor usikkerhet om tallene. Som Dagens Perspektiv omtalte i høst, viser satelittmålinger at utslippene kan være betydelig høyere.

• Utfordrer klimaregnskapet | Mer nøyaktig måling kan gi høyere norske utslippstall - tas ikke i bruk

Ifølge DNV GL som har studert tallene, slipper skipsfarten ut 4,8 millioner tonn - altså 1,8 millioner mer enn i den offisielle statistikken.

Satelittdata gir også flere muligheter. Nytt er det for eksempel at disse tallene fordeler utslippene på de ulike fartøyene med stor nøyaktighet.

Nå er det klart at det er skip som jobber offshore som slipper ut mest i norske farvann, med om lag 1,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Passasjertrafikken kommer like bak med 1 million, mens cruisetrafikken står for relativt lave 0,3 millioner tonn.

Disse tallene tar ikke høyde for utslipp av svoveldioksid hvor cruisenæringen er den dominerende.

• Dårlig koordinering hinder for grønn skipsfart

De to målemetodene gir også forskjellig tendens. Mens drivstoff-tallene viser at utslippene faller, viser satelittmålingene at de øker.

En mulig grunn kan være at skipsfarten bunkrer andre steder enn i Norge. Men dette skal undersøkes i et eget prosjekt.

I strategien som regjeringen nå legger frem, presiseres det at det skal være den nasjonale klimagassutslippssatisitkken fra SSB som skal ligge til grunn for norske klimaforpliktelser.

Trenger ny teknologi

En annen enorm utfordring er at beslutninger som tas i dag, avgjør om det i det hele tatt vil være mulig å nå klimamålene om 20 år.

Flåten byttes ikke ut årlig, og skip som bestilles nå må dermed ha kapasitet til å gå på miljøvennlig drivstoff.

Slett ikke alle nye skip vil kunne gjøre dette. I ordreboken for skip som vil ha Norge som sitt operasjonsområde, er det klart at minst halvparten vil bli konvensjonelle skip - altså at de vil gå på drivstoffet de går på i dag.

Størst vilje til omstilling ser man for passasjerskip der nesten tre av fire nye skip vil kunne gå på enten batterier, LNG eller begge deler.

Men det vil ikke være nok. Regjeringens svar er å legge frem en strategi for hydrogen - som har vært rederienes foretrukne lavutslippsteknologi. I hvert fall på lang sikt.

Skuffet miljøbevegelse

Launes i NCE Martine synes det er skuffende av regjeringen at man ikke viser mer handlekraft overfor offshore og oppdrettsbransjen.

– Her har vi teknologi som er testet ut og som vi vet at fungerer og kan gi betydelige utslippsreduksjoner raskt, i stedet legges det opp til enda flere utredninger, sier hun.

Fagsjef Shipping i Bellona liker ambisjonen om halvering av utslipp på 10,5 år, men ser ikke at tiltakene står i stil.

– Jeg leter fortvilet etter substans, sier han.

Et eksempel er offshoreflåten.

– Eneste tiltaket er at de skal vurdere lav- og nullutslippsløsninger på nye skip. Skal de klare målet, må nærmere halve flåten kondemneres til da, sier Enge.

Han peker på at det er vanskelig å koordinere dette arbeidet når forskjellige partier leder de forskjellige departementene som må jobbe sammen: – Strategien hemmes av at man forstsatt venter på Samferdselsdepartementets utredning om infrastruktur for alternative drivstoff.