Samfunn

En av de viktigste årsakene til spredningen av falske nyheter, mener Jimmy Wales er forretningsmodeller som kun er basert på annonseinntekter.

– Gi meg kvalitetsinformasjon som jeg er uenig i

For å forstå sine meningsmotstandere og samfunnet som helhet, ønsker Jimmy Wales at sosiale medier-plattformer viser han pålitelig informasjon som han ikke nødvendigvis støtter.

Publisert Sist oppdatert

Jimmy Wales er mannen som grunnla det annonsefrie leksikonet på nett, Wikipedia.

I fjor opprettet han et sosialt nettverk som har som formål å ikke drives av ukritisk klikking og liking, men av deling av kvalitetsinformasjon.

Ville det fungere selv om man ikke er enig i det som blir delt og diskutert?

Wales omtaler nettverket WT:Social som en «ikke-giftig digital møteplass» hvor brukerne selv kan velge om de vil betale for tjenesten. Nettstedet kan ligne på Facebook og Twitter, men er altså ikke drevet av annonseinntekter.

– Siden vil aldri bli en finansiell suksess, og jeg vil ikke enda opp som milliardær, men hvis 1 av 200 betaler, vil det være nok til at det går rundt, sier Wales under et webinar i regi av teknologikonferansen X4U.

Motvekt til kaos

Det er gått 20 år siden var Wales med på å grunnlegge Wikipedia. Målet var å skape et nettsted hvor alle mennesker i verden hadde gratis tilgang på kunnskapen til alle verdens mennesker.

Det kan mildt sagt sies å ha vær en suksess.

Hver måned stikker 1,5 milliarder unike brukere innom Wikipedia. Men sammenlignet med andre nettsider på topp ti listen over de mest besøkte nettstedene i verden, er Wikipedia drevet av en veldedig stiftelse. Redigering av artiklene gjøres av frivillige.

– Mennesker er ute etter å gjøre noe som gir mening. Våre redigerere gjør jobben fordi de synes det er gøy. De møter likesinnede, interessante mennesker og har meningsfulle samtaler med dem, sier Wales.

Gründeren ønsker at nettstedene han har bygget, skal være en motvekt til en verden preget av politisk uro, sinne og falsk informasjon.

– Vi lever i en verden hvor folk føler at de ikke lenger blir servert kvalitetsinformasjon. Tilliten til offentlige institusjoner har derfor sunket mye de siste årene.

En av de viktigste årsakene til spredningen av falske nyheter, mener han, er forretningsmodeller som kun er basert på annonseinntekter.

– Denne forretningsmodellen er spesielt ødeleggende for journalister. Nyhetsorganisasjoner føler seg presset til å lage klikk-overskrifter, eller såkalt clickbait, i stedet for å drive med gravende journalistikk.

Vil ikke bli Daily Mail

Sosiale medier-plattformer som Facebook, Twitter, Instagram og TikTok er i dag blant de største distributørene av nyhetssaker.

Disse plattformene har også en forretningsmodell som kun baserer seg på annonseinntekter. Målet med denne modellen er at brukerne skal klikke, like og dele.

– Det har lite å si for eierne og aksjonærene i selskapene om det folk klikker på inneholder kvalitetsinformasjon eller ikke. Målet er at du som bruker skal bli lenge nok på siden til at du får servert nye annonser og klikker på flest mulig av dem.

Denne forretningsmodellen mener Wales er svært problematisk. Man lurer i realiteten brukerne til å klikke på innhold med fengende titler, men som inneholder lite informasjon som gjør deg klokere.

– Det er aldri en god ide å lage en plattform hvor man oppfordrer folk til å dele tankene sine. Da må man forvente at alt mulig grums kan slippe løs. Folk sitter inne med grusomme tanker som aldri burde deles på en åpen plattform.

I årenes løp har mange konfrontert Wales med spørsmål om hvorfor han ikke tillater annonser på Wikipedia. På denne måten hadde nettstedet finansiert seg selv og stiftelsen hadde sluppet å kjøre bidragskampanjer hvor de spør brukerne om pengestøtte.

– Det enkle svaret er at jeg ikke ønsker at Wikipedia skal se ut som framsiden til The Daily Mail. Nyhetsorganisasjonen er verdens mest populære nyhetsnettsted hvis man måler popularitet i klikk. I tillegg tror jeg brukerne våre hadde avvist oss dersom vi kjørte på med irriterende annonser, falske artikler og clickbait. De ville vertfall ikke donert penger.

The Daily Mail er spesielt kjent for det Wales omtaler som «Skam-vegg» hvor brukere hver dag får nye oppdateringer og bilder av halvnakne kjendiser og skandaleoppslag.

– Målet deres er at folk skal gi fra seg mest mulig klikk, uansett om historiene folk klikker på er sanne eller ikke.

Hvis folk klikker på saken, er det ikke da den informasjonen de ønsker?

– Det er reptilhjernen som gjør at vi reagerer på clickbait. Reaksjonen er spontan. Den andre delen av hjernen vår vil tillegge seg kunnskap, gjøre noe som gir mening, som hjelper andre, lærer noe og styrker relasjoner.

Betale for kvalitet

De fleste har en ide om at en annonsedrevet forretningsmodell er det eneste levedyktige formatet for å drive en sosiale medier-plattform. Påstanden er at hvis alle måtte betale, hadde ikke tjenesten vært tilgjengelig for alle.

– Min erfaring er å spørre folk om å betale, ikke nødvendigvis kreve. Hvis folk liker det de ser, så betaler de. Annonsebaserte plattformer skraper sakte men sikkert bort de gode verdiene våre og fører samfunnet til et mørkere sted hvor vi ikke ønsker å være.

Wales var en av dem som tidlig skaffet seg datamaskin og brukte mye tid på nett som student for å diskutere forskjellige teorier med professorer.

– De tok seg god tid, var tålmodige, snille og kunnskapsrike. Det er den type diskusjoner og debatter jeg i dag savner på nett.

I startfasen av Wikipedia-eventyret slet Wales med søvnløse netter hvor han var redd for at noen skulle ødelegge det «rene og fine» med Wikipedia ved å formidle løgner. 20 år senere har han fremdeles troen på det gode i mennesker.

– Vi har et fantastisk samfunn som gjør en fantastisk innsats i å holde alt «tullet» borte fra sidene. Et meningsfullt mål er drivkraften til folk flest. I Wikipedias tilfelle er kunnskap driveren.

Kan ikke endre mennesker

Mennesker har endret seg lite på tusenvis av år. Wales tror det er feil å tenke at mennesket skal endre seg for at vi skal skape et bedre samfunn.

I stedet mener han at vi må søke oss til andre informasjonsplattformer for å få fram det beste i oss.

– Hvis Facebook en dag ga meg muligheten til å i stedet for kun få se innlegg som de tror jeg vil være enige i, heller viser meg innlegg som jeg ikke er enig i, men som er av høy kvalitet, ville jeg glatt takket ja. Jeg vil komme meg ut av boblen min, jeg vil forstå mennesker jeg ikke er enige med og jeg vil forstå verden.

I dag har han ikke de nødvendige verktøyene for å finne kvalitetsinformasjon.

– Jeg tror folk flest ønsker endring. Vi trenger ikke endre mennesker, men kanskje reflektere mer over hva vi bruker tiden vår på, sier han.

Avhengighetsskapende

Kunstig intelligens i form av algoritmer er med på å avgjøre innholdet vi ser på tradisjonelle sosiale medier. Maskiner bidrar derimot ikke til å redigere Wikipedia-sidene.

– Jeg ser ikke for meg at kunstig intelligens kan redigere og bidra med kunnskap til Wikipedia slik den er i dag. Teknologien er ikke kommet langt nok.

Selv om Wales er kritisk til å la algoritmene overta redigeringen av Wikipedia, er han optimistisk til kunstig intelligens. Kritikken hans er mer rettet mot måten mennesker bruker algoritmer for å skape teknologi og tjenester som man blir avhengig av.

– Vi må være forsiktige med hvordan vi bruker teknologien. Jeg er menneskelig og er på Twitter mer enn jeg skulle ønske jeg var. Vi er alle skyldige i å stirre på skjermene våre for mye.

Powered by Labrador CMS