Kjente toner bak vidløftige ambisjoner

– Vi trenger flere ansatte i privat sektor. lngen andre land har færre i privat sektor og flere i offentlig sektor, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum, og setter tonen for en debatt om «veien videre for Norge».

Arbeidsgiverorganisasjonen NHO har lansert 10 ambisjoner for landet vårt. Det er slikt norske intresseorganisasjoner gjør om dagen – de setter mål, ja ambisjoner, faktisk, for både deg og meg og ikke bare for egne medlemmer.

Uansett, ambisjonene er ganske så konkrete og blir lansert i fancy kontorlandskap i Oslo sentrum der et knippe politikere har fått lov til å debattere dem.

Større privat sektor

Det er lett å si seg enig i de fleste av NHOs 10 ambisjoner for Norge fram mot 2030. Å ønske seg høy verdiskaping og høy sysselsetting er ikke så kontroversielt. Men som statsminister Erna Solberg sier:

– I overskriftene høres NHOs ambisjoner litt snille ut, men går du inn i dem ser du fort at er de ganske så tøffe.

Blant annet inneholder kravet om «en større privat sektor» en naturlig «skyggeside» som tilsier en tilsvarende redusert offentlig sektor. Det er i realiteten det samme budskapet som lederen i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen har forfektet blant annet her i Dagens Perspektiv, dog noe penere pakket inn.

NHO skriver følgende om privat vs offentlig sektor: 30 prosent av timeverkene er i offentlig forvaltning. Ingen industriland har flere. «Andelen timeverk i privat sektor bør bli større. Privat produksjon er konkurranseutsatt. Det virker skjerpende, og driver frem nye løsninger og produkter, ny teknologi og nye markedsmuligheter». Selv sier NHO-ledelsen at «målet er mer ambisiøst enn det kan virke»: Eldrebølgen betyr at både etterspørsel og produksjon vil vris mot offentlig sektor, ettersom den er hovedleverandør av tjenester rettet mot eldre i dag.

Erna Solberg er enig i NHOs ambisjon.

– Vi må skape jobber i privat sektor. Det er de som er grunnlaget for velferdssamfunnet vårt, sier hun.

Lavere skatt

Ambisjon om et lavere og et mer konkurransedyktig skattenivå er nok også noe som vil skape debatt.

NHO-leder Ole Erik Almlid mener at skatter og avgifter bør reduseres med drøyt 10 milliarder i året fram mot 2030. Det tilsier omtrent 110 milliarder i løpet av 10 år.

Norge har et høyt skattetrykk sammenholdt med andre land. De fleste skatter og avgifter medfører et effektivitetstap. Dette tapet er større, jo høyere skattenivået er. Derfor bør de samlede skatte- og avgiftsinntektene (utenom petroleumsskattene) reduseres noe, og ikke overstige 40 prosent av BNP for fastlands-Norge, heter det i NHOs «ambisjonsdokument».

Frp-leder og tidligere finansminister Siv Jensen like det hun hører og ser gjerne at skattetrykket lettes og at offentlige utgifter reduseres. Men hun gir likevel NHO-strategene en liten leksjon i politisk håndverk. Jensen minner om at det er lett å prøve å kutte, men vanskeligere å få det til.

– Mindre skatt kan ikke ses på alene. For å kunne redusere skattebyrden må vi prioritere. Vi må tørre å kutte i politikkens hellige kuer. For eksempel i kravet om at et hvert statsbudsjett skal ha 1 prosent til bistand, sier Jensen, som ønsker velkommen en gjennomgang av kostnadene til offentlig sektor.

– Vi hegner og ynder om ordninger som har gått ut på dato. Det er mange steiner å snu i et statsbudsjett. Men prøver du, blir det bråk. En ting er sikkert, offentlig sektor kan ikke fortsette å vokse inn i himmelen, sier Frp-lederen.

Klima viktigst

NHO-sjefene blir utfordret på hvilke av deres 10 ambisjoner de anser som aller viktigst.

– Alle ambisjonene er viktige. Våre ambisjoner er veldig store og veldig ambisiøse, sier Ole Erik Almlid. Sjeføkonom Øystein Dørum våger å bli en smule mer konkret. Hvis han må velge én, så velger han ambisjonen om å redusere klimautslippene, forteller han.

Så når Aps Espen Barth Eide og MDGs Arild Hermstad kommer til å diskusjonen er det brått stopp på debatten om offentlig sektor. Barth Eide minner dog om at oljebransjen i den siste koronakrisepakken fikk rimelig bra skattereduksjon.

– Det er et paradoks å måtte gi krisepakke til oljen. Men det som var viktig var å gi bransjen pusterom til omstilling. Så nå må også bransjen levere. For trenden er klar. Fossil energi er på vei ut. Og vi kan ikke oppheve internasjonale megatrender med norske skattelettelser, sier Barth Eide, som dreier diskusjonen over på hvilke grønne prosjekter staten bør bidra til å realisere. Her er Ap mer på hjemmebane i en NHO-setting enn i en debatt om offentlig sektor og skattekutt.

«Veldig verdensledende»

Næringslivet vil gjerne ha støtte til både karbonfangst og lagring, havvind og hydrogen. Og mens Barth Eide vil satse mer på hydrogen og havvind, er Erna Solberg mer opptatt av grønn skipsfart.

– Der er vi veldig verdensledende, sier statsministeren. Hun mener man ikke kan kaste penger etter prosjekter, uten «å kvalitetssikre dem».

– Jeg mener det er feil at politikere skal sitte og plukke vinner og forgripe tapere, skyter Siv Jensen inn.

– Skal vi bygge et nytt næringsliv på skuldrene av det gamle, slik NHO sier, så må det være noen skuldre å stå på. Og vi plukker vinnere. Vi har jo plukket oljen, minner Barth Eide om, og fortsetter:

– Det er ikke så lenge siden man snakket om det grønne skiftet som noe som ligger inne i framtida. Men den holdningen holder ikke lenger. Det skjer nå. Teknologiene utvikles nå. Det er et kappløp på gang. Klimatoget går nå.

– NHO ønsker seg 100 milliarder i skattelette. Vel, hvis vi skal få på plass fangst og lagring av CO2, så går 15 av de milliardene med til et slikt prosjekt. Også næringslivet må vite at vi også må ta hensyn til kostnadssiden, sier Erna Solberg tørt.

NHO-sjef Almlid lover på sin side å «ta med seg sine 10 ambisjoner inn i valgkampen».

Så spørs det da, om politikerne oppfattet det som en trussel eller en mulighet.