«Knapt noe OECD-land har hatt svakere eksportutvikling enn Norge de siste 25 år»

Hvordan skal vi sørge for at utlandet vil kjøpe det vi lager? Menon har på oppdrag for Eksportkreditt sammenstilt en rapport som forsøker å gi noen svar på om Norge kan «tette eksportgapet» som de kaller det.

Oppsummert er dette de anbefalte tiltakene

• Norge behover mer ambisiøse og konkrete ambisjoner

• Norge behøver like gode vilkår som andre land

• Det må jobbes mer enhetlig

Rapporten kommer i tide til å gi innspill til regjeringens pågående arbeid med en eksporthandlingsplan.

• LES OGSÅ | – Vi er ikke gode på omstilling i Norge

• LES OGSÅ | – Vi kan ikke eksportere noe vi ikke har

Bak naboene

Et sentralt funn i rapporten er at Sverige og Danmark ligger milevis foran Norge.

I disse landene tok man grep i tiden etter finanskrisen. Blant annet ble det offentlige arbeidet med å fremme eksport skalert opp mange hakk og man organiserte seg annerledes.

I Sverige jobber nå rundt 900 med eksportfremme. I Danmark er det 850. I Norge er det ifølge rapporten færre enn 400.

Og mens danmark bruker rundt 1,5 prosent av bnp på eksportkreditt og Sverige bruker 0,6 prosent, ligger Norge på 0,1 prosent.

Videre pekes det på at Danmark integrerte næringsfremmearbeidet i Utenriksministeriet og foretok en tettere integrering av Export Council på ambassadenivå. Det ble opprettet flere spissede enheter i særlig prioriterte land.

I Sverige medførte finanskrisen, utflaggingen av Volvo og konkursen i Saab en krise. Man opprettet Business Sweden ved å slå sammen arbeidet for å øke eksport. Business Sweden fikk også den største næringsorganisasjonen som deleier. I Danmark blir ambassadene brukt aktivt som "speidere etter muligheter".

Direkte sammenhenger kan ikke påvises, men mens eksportandelen i Norge er er av de svakeste i OECD de siste 25 årene, har Danmark økt sin eksportandel siden finanskrisen. Totalt har norsk eksporten falt med 30 prosent siden 2008, mens den danske har økt med 19 prosent.

Det hører med til historien at Kina plasserte Norge i den diplomatiske «fryseboksen» i 2010 etter utdelingen av Nobels fredspris til Lui Xiaobo. Det skulle ta over seks år før forholdet ble normalisert, og på denne tiden inngikk dansk næringsliv flere avtaler med kinesere.

Resultatet er at Norge i for stor grad ser til markeder som få har tro på i det lange løp sammenlignet med veksten mange ser for seg i Asia.

Mens 77 prosent av norsk eksport går til Europa, går kun 10 prosent til Asia.

Rapporten konkluderer med at Norge bør trappe opp sitt eget arbeid med eksportfremme slik at nivået og pengebruken tilsvarer nabolandenes.

Vil ha statsministeren i førersetet

Med rapportarbeidet i ryggen foreslo nylig leder i Eksportkreditt Otto Søberg opprettelsen av et nasjonalt råd for nærings- og eksportfremme ledet av statsministeren.

Flere av argumentene ble raskt møtt av Innovasjon Norge som frykter en oppsplitting av eksport og innovasjonskoblingen man har i dag.

Til Dagens Perspektiv uttalte Innovasjon Norges leder Håkon Haugli at en slik splitting vil gå i motsatt retning av trenden i andre land. Både Finland og Irland har nylig samlet disse funksjonene - delvis inspirert av Innovasjon Norge.

Slaktet av sine egne

Men det er liten tvil om at det må tas grep. På en skala fra 1 til 6, der seks er svært godt, gir norske eksportbedrifter som har svar på en undersøkelse i Menon-rapporten, den norske innsatsen en gjennomsnittskarakter på 2,2.

Til sammenligning får andre land gjennomsnittskarakter på over 4.

Trekk inn næringsliv i større grad

Rapporten løfter frem som et godt grep å lære av de private suksessene Norges Sjømatråd og Norwep (tidligere Intsok og Intpow) som har fungert som døråpnere for henholdsvis fiskeri og olje- og energiindustrien ved siden av det arbeidet som er nedlangt av Innovasjon Norge, Giek og Eksportkreditt.

Det mener også medlem i Næringskomiteen på Stortinget SVs Torgeir Knag Fylkesnes.

– Sjømatrådet har vært en suksess, sier han og legger til at norsk eksport av fisk har en lang, kanskje 1000-årig, tradisjon.

Fylkesnes er av dem som i lengre tid har merket seg kritikken mot det norske systemet for eksport. Selv ønsker han seg et nytt system som tar næringslivet mer med på laget - og som også gir det litt mer av regningen.

– Litt inspirert av Business Sweden og også Sjømatrådet trenger vi et system som er finansiert av næringen selv og som evner å finne markeder for norske nisjeprodukter, sier han.

Slik han ser det trenger det ikke bygges på den eksisterende grunnmuren i form av Innovasjon Norge eller eksportkreditt.

Klare ambisjoner

Før det deles ut ressurser, kreves det ambisjoner. Rapporten viser til at man i Danmark har satt konkrete mål for eksporten. Eksport innen ren energi skal flerdobles.

Også konkrete planer for hvordan det skal skje blir offentliggjort, slik at politikerne kan holdes ansvarlig for sine ord.

Ifølge Menon er ikke den norske eksportstrategien tallfestet, og den peker i mindre grad på hvilke virkemidler som skal brukes.

Burde det settes klarere mål i eksportpolitikken?

– Ja, det tror jeg. Vi har hatt nokså konkrete mål for råvareindustrien vår, men det har kanskje gått på bekostning av alt annet, sier Fylkesnes.