Regjeringen: Eksport av blått hydrogen ikke realistisk

Direktør for bærekraft i Sintef Nils A. Røkke mener strategien er blitt et omfattende og veldig beskrivende dokument med få målsatte ambisjoner.

– Den fungerer godt som et referansedokument, men dersom man skulle oppsummert de strategiske grepene, ville den blitt ganske tynn, sier han.

• Tynn suppe. Eksperter omtaler strategien som beskrivende, men tynn på konkrete mål og tiltak.

• Blått lys for blå hydrogen. Hydrogenproduksjon fra norsk naturgass, blir omtalt som lite realistisk.

• For tidlig ute? Fortsatt er det testing og forskning som gjelder.

Grønt og blått

Spenningen i forkant var spesielt knyttet til skillet mellom grønt og blått hydrogen.

Mens det grønne hydrogenet kan fremstilles uten utslipp av fornybare kilder, lages blått hydrogen ved hjelp av naturgass og er avhengig av karbonfangst og lagring for å være klimavennlig.

Problemet med grønt hydrogen, som også er EUs foretrukne løsning, er at det er vanskelig å fremstille i stor skala.

Konsulentselskapet THEMA har anslått at 10 prosent av norsk gassproduksjon i kombinasjon med karbonfangst er nok til å fremstille 2,5 millioner tonn blått hydrogen. Til sammenligning vil 10 prosent av den norske kraftproduksjonen bare rekke til 280.000 tonn grønt hydrogen.

Industrien har ivret for blå hydrogenproduksjon i Norge i håp om å videreføre oljealderen inn i det grønne skiftet.

Men til dem som bar på håp om en storstilt satsing, hadde oljeminister Tina Bru og miljøminister Sveinung Rotevatn lite å komme med.

I strategien nevnes ikke blått hydrogen før på side 48 av 53 og da med denne setningen:

«Om det blir kommersielt attraktivt å eksportere blått hydrogen fra Norge i fremtiden blir opp til markedsaktørene å vurdere.»

Videre heter det at naturgassbasert hydrogeneksport fra Norge ikke fremstår som et realistisk alternativ.

Strategien åpner for at det kan ligge muligheter for dette på lengre sikt, men da er det flere ting som må klaffe.

«Faktorer som strengere krav til klimagassutslipp, etterspørsel og betalingsvillighet for blå hydrogen må være tilstede. På nåværende tidspunkt er det mest realistisk at norsk naturgass kan spille en viktig rolle i en europeisk hydrogenstrategi».

Fordi nye rørledning til Europa vil kreve store investeringer, vil det være mer lønnsomt å produsere hydrogenet i Europa, men da gjerne fra norsk gass, går det frem av strategien.

Industriens ønskeliste

Da Dagens Perspektiv spurte industrien tidligere i år om hva som måtte følge med en hydrogenstrategi, var svaret økonomisk støtte.

• Industriens ønskeliste | Dette må med i hydrogenstrategien

Det blir det lite av. Da skuffede Sintef-forskere tok til Twitter over frustrasjonen over mangel på kronerulling, minnet statsmininster Erna Soblerg om at det lå 100 millioner kroner til hydrogen i den grønne omstillingspakken regjeringen leverte på fredag.

– Pluss det som gode prosjekt kan få gjennom økningen til Enova og grønn plattformsatsing.

Trolig var mange i bransjen allerede innstilt på at det ikke ville komme særlig med nye penger. Det var også en av grunnene til at de pekte på flere ting som myndighetene måtte adressere som ikke nødvendigvis trengte å gjøre innhogg i budsjettet

• Sørg for koordinering. Alle gode krefter må dra lasset sammen. Myndighetenes viktigste rolle blir å legge til rette for samarbeidsløsninger.

• Gjør det dyrere å slippe ut CO2. Alle nullutslippsløsninger blir mer attraktive når det blir dyrere å slippe ut.

• Mer offensivt Enova. Lønnsomhetskrav for støtte bremser utbygging.

• Korridorer for veitransporten. Tunge lastebiler skal over på hydrogen. Da trengs gode korridorer med fyllestasjoner.

Hvordan svarer strategien?

Vel, den viser til det som allerede skjer. Det opprettes ingen nye enheter for koordinering. I strategien vises det bare til at det pågår ulike europeiske initiativ.

Bærekraftsdirektør Røkke mener vi må vi ta del i de strategiske veivalgsdiskusjonene i Europa.

– Vi må vise til hva vi har å tilby på veien dit, ikke ha en vente og se holdning, sier han.

For Norges del synes strategien å legge seg på en linje som tilsier at teknologien er umoden og at dette er tiden for testing og demonstrasjoner.

For eksempel vises det til at klimavennlig hydrogenproduksjon fra naturgass krever karbonfangs og lagring (CCS) - noe som får relativt stor plass i strategien, men som fortsatt ikke er besluttet igangsatt.

Røkke i Sintef håper regjeringen ser hydrogen og CCS i sammenheng og bruker det strategiske vinduet som finnes nå til å kunne levere utslippsfri energi.

– Pilot og demonstrasjonsaktiviteter trekkes frem, men vi trenger også oppskalering og at virkemiddelapparatet gires mot dette. Hydrogenøkonomien er helt avgjørende for at Europa og Norge skal nå omforente energi og klimamål og da må vi faktisk tørre å satse slik vi gjorde det ved vannkraftutbygging og olje og gass til Europa, sier han.

Enova seiler opp som en helt sentral aktør i regjeringens satsing på klima. I den grønne tiltakspakken ble det gitt en ekstrabevilgning på 2 milliarder kroner til klima- og energifondet. Dette er penger som vil kunne forsterke Enovas satsing på teknologiutvikling.

Denne pakken skal behandles i Stortinget. Men Enova-sjef Nils Kristian Nakstad ser det som et signal om videre satsing.

– Det er nå viktig at man innretter midlene til Forskningsrådet og Enova slik at vi får maksimal uttelling på teknologi og næringsutvikling, sier Røkke.

Dyrere å slippe ut

Og så til grepet som kanskje synes kjedeligst, men vil kunne ha den største effekten på sikt, det skal bli dyrere å slippe ut CO2. Her viser strategien til Granavolden-erklæringen som lover å heve CO2-avgiften med 5 prosent hvert år frem til 2025. Dette var et løfte som regjeringen holdt da den la frem statsbudsjettet i høst (se figur).

– Hydrogen kan bli den neste bølgen etter olje og gass, den muligheten må vi gripe. Det vil også understøtte transisjonen mot et utslippsfritt Norge og Europa, sier Nils Røkke.