Annonse
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Sp-grasrota tvinges til klimavalg – ja eller nei til dyrere bensin

Programkomiteens leder Marit Arnstad legger ikke skjul på at partiorganisasjonen nå inviteres til å foreta et klart retningsvalg i klimapolitikken før stortingsvalget i 2021.

– Det er et klart valg. Enten vil du si at du vil bruke andre virkemidler enn avgifter for å oppnå klimakutt. Eller du er villig til å akseptere økte avgifter som et virkemiddel til grønn omlegging, sier hun til NTB.

Sps parlamentariske leder understreker at programkomiteen ikke har tatt stilling i saken og nå ber om tilbakemeldinger fra fylkeslagene.

– Dette vil være ett av de spørsmålene som organisasjonen og landsmøtet må forholde seg til om ett års tid, sier Arnstad.

To alternativer

Partiorganisasjonen inviteres til å drøfte to konkrete forslag:

  • Alternativ A: «Klimaomstilling i transportsektoren må gjennomføres slik at vi prioriterer tiltak som gir store, effektive klimakutt og hindrer økte sosiale og geografiske forskjeller. Senterpartiet avviser derfor de avgiftsøkningene på bensin og diesel som er innført av sittende regjering. Disse har gitt minimalt med klimakutt, men svekker den folkelige oppslutningen om norsk klimaomstilling.»

  • Alternativ B: «Klimaomstilling i transportsektoren må bygge på prinsippet om at forurenser skal betale. Senterpartiet går derfor inn for å øke CO2-avgiften som et virkemiddel til å bidra til grønn omlegging.»

– Mulig med begge

Saken skal endelig vedtas på landsmøtet til våren.

– Det å kunne oppnå klimakutt i tråd med Parisavtalen er ikke avhengig av at man bruker avgifter. Det er fullt mulig å si at du ikke ønsker det. Men organisasjonen må bestemme seg for om den ser på avgifter som et virkemiddel, sier Arnstad.

Programkomiteen staker ut tre hovedprioriteringer i klimapolitikken.

Det handler om å kutte utslipp i tråd med kravene i Parisavtalen fram til 2030 og gjøre Norge karbonnøytralt i 2050, føre en effektiv klimapolitikk som ikke skaper økte sosiale og geografiske forskjeller og skape nye arbeidsplasser over hele landet som bidrar til å kutte utslipp.

El-bilfordeler under lupen

Både CO2-avgiften og dagens el-bilfordeler berører kjernespørsmål i klimapolitikken, nemlig hvordan ulike tiltak slår ut sosialt og geografisk og påvirker den folkelige oppslutningen om politikken.

Som NTB tidligere har omtalt, har Sps programkomité også invitert grasrota til å ta stilling til tre ulike modeller i el-bilpolitikken:

  • Å opprettholde dagens elbilfordeler.

  • Å gjøre momsfritaket helt eller delvis om til et bunnfradrag i kjøpsprisen.

  • Å gå for at de dyreste elbilene skal være momsfrie inntil 600.000, men ilegges moms for det beløpet som eventuelt overstiger dette.

Klimakur

Arnstad avviser at forslaget om avgiftsøkning er et svar til politiske motstandere, som ynder å stemple Sp som klimaversting.

– Vi utarbeider ikke programforslag ut fra hva våre politiske motstandere setter av merkelapper på oss, sier hun.

– Dette er et godt gjennomarbeidet kapittel med alle sektorene som må bidra. Vi har holdt oss nøye til Paris-målene og forholder oss til forslag i Klimakur-rapporten.

Klimakur 2030 utreder tiltak som kan kutte norske utslipp i ikke-kvotepliktig sektor med minst 50 prosent innen 2030.

 

Annonse
Annonse