Benazir Bhutto og kvinnene

«Som den første kvinne noensinne valgt til leder i et islamsk land føler jeg et særskilt ansvar for spørsmål relatert til kvinner.

I møtet med de umiddelbare utfordringene i et nytt århundre må vi oversette en dynamisk religion til en levende realitet. Vi må leve etter den sanne islam og ikke bare etter muslimske ritualer. Og for de av dere som ikke kjenner islam, kast vekk de fordommer dere måtte ha om kvinnens rolle i vår religion.

I motsetning til det mange av dere tror, omfavner islam en rik variasjon av politiske, sosiale og kulturelle tradisjoner. Den grunnleggende tanke i islam er toleranse, dialog og demokrati.

Akkurat som i kristendommen og jødedommen må vi være på vakt overfor de som ønsker å utnytte og manipulere Den hellige skrift til sine egne, begrensede politiske mål.

Til de av dere som hevder at dere taler på vegne av islam, men ønsker å frata kvinner deres rettmessige stilling i våre samfunn, sier jeg: Den grunnleggende tanke i islam er likhet – likhet mellom mann og kvinne. Det er ingen religion på denne klode som i sine skrifter og i sin lære har større respekt for kvinners rolle i våre samfunn enn islam.

Min deltakelse her i dag, som valgt statsminister i et viktig muslimsk land, er et vitnesbyrd om den betydning islam tillegger rollen til kvinner i våre samfunn.

Det er en tradisjon som har gitt meg makt, styrke og mot.

Det var denne arven som holdt meg oppe i de vanskeligste stunder av mitt liv, for islam forbyr urettferdighet – urettferdighet mot mennesker, nasjoner og kvinner.

Islam fordømmer urettferdighet som den største form for urett.

Den maner sine tilhengere til å slåss mot undertrykking og tyranni.

Den fastholder medynk som det eneste kriteriet for å dømme menneskeheten.

Den avviser rase, folk og kjønn som basis for å gjøre forskjell på mennesker.

Når menneskeheten levde i middelalderens mørke, proklamerte islam likhet mellom menn og kvinner. Når kvinner ble ansett for å være mindre verdifulle medlemmer av menneskeheten, ga islam dem en anerkjennelse. Når kvinner ble behandlet som eiendeler, aksepterte Profeten Muhammed dem som likeverdige. Islam lovfestet rettighetene til kvinner. Koranen opphøyde deres status til likeverdige med menn. Den garanterte deres sivile, økonomiske og politiske rettigheter. Islam anerkjente kvinnens deltakelse i nasjonsbygging.

Beklageligvis ble de islamske grunnsetninger om kvinner i løpet av kort tid borte og kassert. I islamske samfunn, som i verden for øvrig, ble kvinner fratatt sine rettigheter. Kvinner ble mishandlet, diskriminert og utsatt for vold og undertrykking. Kvinners verdighet ble rammet og deres rettmessige rolle avvist. Kvinner ble ofre for en kultur av utestengelse og mannlig dominans. I dag lider flere kvinner enn menn under fattigdom, nød og diskriminering. En halv milliard kvinner er analfabeter. 70 prosent av alle barn som nektes grunnskoleutdanning, er jenter.

Nøden som kvinner lider under i utviklingsland, er ubeskrivelig. Sult, sykdom og elendige kår er deres skjebne. Urettferdige økonomiske og maktstrukturer som dominerer rammer først og fremst kvinner.

Dette, ordstyrer, er ikke akseptabelt. Det er en fornærmelse mot min tro. Det er en fornærmelse mot min oppfatning av rettferdighet og likestilling. Men mest av alt, det er en fornærmelse mot sunn fornuft.

Dette er grunnen til at Pakistan, kvinnene i Pakistan, og jeg personlig, er engasjert fullt i de internasjonale bestrebelsene for å fremme kvinners rettigheter.

FNs menneskerettighetserklæring pålegger oss å fjerne diskriminering av kvinner. De fremtidsrettede strategier fra Nairobi [Nairobi Forward-looking Strategies for the Advancement of Women] utgjør et solid rammeverk til fremme av kvinners rettigheter kloden rundt.

Men vi unnviker fortsatt å oppfylle målsettingen om likestilling, utvikling og fred. Det er blitt gjort sporadiske forsøk. Vi er fornøyd med at Handlingsplanen fra Beijing [The Beijing Declaration and Platform for Action] favner en bred tilnærming til likestillingsarbeidet. Dette er en riktig måte å gjøre det på, og bør ha vår fulle støtte.

Vi kan ikke forvente at kvinner skal slåss alene mot kreftene som står bak diskriminering og utnyttelse. Jeg vil minne om Dantes ord: Det heteste stedet i helvete er reservert til dem som var nøytrale i tider med moralsk krise.

I dagens verden, og i kampen for kvinnens frigjøring, kan ingen stille seg nøytrale.

Jeg er merket av mange arr fra en lang og ensom kamp mot diktaturer og tyranni. Jeg var som ung vitne til militærkupp, drapet på en valgt statsminister og systematiske angrep på selve fundamentet for et fritt samfunn.

Men, kjære medsøstre, vi har lært at demokrati alene ikke er nok.

Valgfrihet alene garanterer ikke rettferdighet.

Like rettigheter er ikke definert av politiske vedtekter alene.

Sosial rettferdighet er frihetens triade, en ligning av frihet:

Rettferdighet er politisk frihet.

Rettferdighet er økonomisk uavhengighet.

Rettferdighet er sosial likhet.

Delegater, søstre – barnet som sulter har ingen menneskerettigheter.

Jenta som er analfabet har ingen framtid.

Kvinnen som ikke kan planlegge sitt liv, sin familie, sin karriere – er fundamentalt sett ikke fri.

Jeg er fast bestemt på å endre den sørgelige forfatning til kvinner i mitt land. Mer enn 60 millioner kvinner er satt på sidelinjen.

Det er en personlig tragedie for dem. Det er en nasjonal katastrofe for mitt land. Jeg er fast bestemt på å trekke på deres potensial i den gigantiske oppgaven med å bygge en nasjon.

Jeg drømmer om et Pakistan hvor kvinner deltar på like vilkår. Jeg er bevisst den kamp som ligger foran oss. Men ved deres hjelp skal vi holde ut. Ved Allahs vilje skal vi lykkes!»

(Utdraget er hentet fra Bjørn Magnus Berges bok ‘Talens makt’ fra 2016)