Illustrasjon: Tim Harding
ESSAY
Ein skule med appell?
Skulepolitikken har ikkje gitt dei resultata den har lova. Det gjeld både den ordinære opplæringa og spesialundervisninga. Det vedgjekk også regjeringa i 2019, fleire år før «PISA-sjokket».
Noko interessant går nett no føre seg i skulepolitikken.
Lenge var det stilt. Politikken handla om eit nærast unisont krav om høgare
faglege elevprestasjonar og verkemidla var målingar av fagleg nivå og fleire
undervisningstimar i sentrale fag. Så kom PISA-resultata frå 2022.1
Dei var dei lågaste i norsk, matematikk og naturfag sidan den første
PISA-undersøkinga i 2000. At dette PISA-sjokket vart det største nokon sinne,
kjem av at talet på undervisningstimar har auka med meir enn eit og eit halvt
skuleår sidan den første PISA-målinga.
Dagens Perspektiv med Samtiden
Nett
1 mnd
19,- 209,-
KJØP
Dagens Perspektiv med Samtiden
Nett og papir
3 mnd
99,- 765,-
KJØP
Nylige artikler
Spekter: – Kulturen vil bli salderingspost i kommunene
FT: USA knytter sikkerhetsgarantier for Ukraina til fredsavtale som gir bort territorium
Det er noe som mangler i debatten om innovasjon
Svar til Vegard Einan: Anbud er ikke veien til bedre tjenester
Stiller spørsmål om LO/Ap-samarbeid i Stortinget
Mest leste artikler
Diskrimineringsnemnda og Kirkerådet: Leder degradert etter kontroversiell rasismeavgjørelse
Jobb & karriere: Hvordan håndtere økt sykefravær og stress i arbeidsmiljøet
Kunstig intelligens og arbeidsliv: Fire scenarier for 2035
Norge svarer ESA: Innleieregler og EØS-avtalen under lupen
Betyr endringene i arbeidsmiljøloven som kom 1. januar at det blir færre arbeidsmiljøsaker om krenkelser og trakassering?