Illustrasjon: Tim Harding
ESSAY
Ein skule med appell?
Skulepolitikken har ikkje gitt dei resultata den har lova. Det gjeld både den ordinære opplæringa og spesialundervisninga. Det vedgjekk også regjeringa i 2019, fleire år før «PISA-sjokket».
Noko interessant går nett no føre seg i skulepolitikken.
Lenge var det stilt. Politikken handla om eit nærast unisont krav om høgare
faglege elevprestasjonar og verkemidla var målingar av fagleg nivå og fleire
undervisningstimar i sentrale fag. Så kom PISA-resultata frå 2022.1
Dei var dei lågaste i norsk, matematikk og naturfag sidan den første
PISA-undersøkinga i 2000. At dette PISA-sjokket vart det største nokon sinne,
kjem av at talet på undervisningstimar har auka med meir enn eit og eit halvt
skuleår sidan den første PISA-målinga.
Dagens Perspektiv med Samtiden
Nett
1 mnd
19,- 209,-
KJØP
Dagens Perspektiv med Samtiden
Nett og papir
3 mnd
99,- 765,-
KJØP
Nylige artikler
Mye skrolling påvirker opplevelsen av arbeidsmiljøet
Politikerskapt mangel på ansatte i offentlig sektor
Slik leder du best når det gjelder som mest
Hver sjette tiendeklassing har et fravær som vekker bekymring
Innvandring til Norge tilbake på nivået fra 2019
Mest leste artikler
Tilsyns-Norge: Er vi i ferd med å kontrollere hverandre i senk?
Gyda Ellefsplass Olssen kåret til Årets forsvarskvinne 2026
Magne Lerø: Korrupsjonsforvirret Eva Joly med svingslag mot Økokrim
Kommunesammenslåinger reduserer byråkrati: Ny rapport fra Kommunekommisjonen
Robert Flataas om skolepolitikk i Norge: Behov for rammer og ressurser fremfor detaljstyring