Eksperter om regjeringens økonomiske politikk: Samrøre og mangel på langsiktig tenkning

For tredje gang overleverte Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser, det såkalte Finanspolitikkutvalget sin årlige rapport med finanspolitiske råd til Finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Lederen i utvalget, økonomiprofessor Ragnar Tovik ved NTNU, beroliget forsamlingen i Finansdepartementet at «statsbudsjettet for 2024 er «godt tilpasset konjunktursituasjonen og de økonomiske utsiktene på kort sikt».

Tenker ikke langsiktig

Men på lang sikt, derimot – her må regjeringen skjerpe seg, framhevet Torvik på vegne av et enstemmig utvalg.

Han viste til det faktum at de offentlige utgiftenes andel av Norges BNP har økt fra litt over 50 prosent til mer enn 60 prosent siden 2007 og fram til i dag. I andre land har denne andelen vært stabil eller synkende.

– Mange av de politiske tiltakene tar ikke hensyn til de langsiktige konsekvensene, mener Tovik & co. Han brukte blant annet den ekstra arbeidsgiveravgiften som regjeringen kom med i fjor, som et eksempel.

– Tanken bak blir for kortsiktig. Ja, de får inn noe mer penger, men de har ikke sett hvilke konsekvenser det kan ha på lang sikt, sa Torvik, som var glad for at avgiften skal fjernes neste år.

Samrøre mellom klima-, energi- og næringspolitikk

Regjeringen får også kritikk for det utvalget mener er et «samrøre mellom nærings-, energi og klimapolitikken».

At man subsidierer den kraftkrevende industrien, slik at den kan fortsette å bruke mye billig kraft, og kamuflerer det som en type klimatiltak, henger rett og slett ikke på greip, mener økonomiprofessoren.

– Næringspolitiske subsidier forkles som klimatiltak, sier han. Det blir en slags subsidiemultiplikator, forklarer Torvik.

– Vi subsidierer virksomheter som ikke går bra og gjør dem avhengige av subsidier. Ved å gi subsidier ett sted, skaper vi behov for nye subsidier et annet sted, mener han, og gir strømstøtteordningen til næringslivet som eksempel. Bedrifter får strømstøtte og oppfordres til å spare energi. Men energisparing er ikke lønnsomt, så da blir det subsidiert også.

Utvalget trekker særlig frem CO2-kompensasjonsordningen for industrien som uheldig fra et samfunns­økonomisk perspektiv.

– Vi mener CO2-kompensasjonsordningen for industrien bør avvikles. Ordningen er dyr, lite treffsikker, samfunnsøkonomisk ineffektiv, svekker vekstkraften i økonomien, og motvirker nødvendig omstilling i både Norge og andre land, sier Torvik.

– Det bør legges større vekt på statsbudsjettets bidrag til langsiktig bærekraft i statsfinansene, samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk og hvordan årlige budsjetter følger opp politiske mål, sier utvalgsleder Ragnar Torvik.

Torvik framhevet at vi de kommende årene vil se et økende press på de offentlige budsjettene. De siste årene har helse og økningen i antall eldre vært den store økonomiske bekymringen. Men i dag har vi fått enda en utgiftspost som vil vokse seg mye større i årene framover: Nemlig forsvar, beredskap og sikkerhet.

Politikk vs fag

Trygve Slagsvold Vedum mottok rapporten med både smil og takk. Men han påpekte også at det nok er forskjell på fagøkonomer og politikere.

– Det er bra med et sideblikk fra eksperter som gir frie og klare tilbakemeldinger. Jeg tar med meg det de sier om langsiktighet, sier Vedum. Men legger til:

– Det er mange ting som ikke er ideelt sett fra en fagøkonoms synsvinkel. Men som vi som er politikere mener er helt nødvendig. For eksempel å sikre befolkningen billig strøm, sier finansministeren.

Hovedkonklusjoner

Her er Finanspolitikkutvalgets hovedkonklusjoner i årets rapport:

• Budsjettet for 2024 er godt tilpasset konjunktursituasjonen og de økonomiske utsiktene på kort sikt.

• De langsiktige konsekvensene av løpende politikk bør tillegges større vekt i de årlige budsjettene.

• Å bruke ubenyttede tapsavsetninger i Eksfin som inndekning i budsjett-forhandlingene fremstår som en selektiv anslagsendring som strider mot intensjonen bak handlingsregelen og god budsjettpraksis.

• Avveiningen mellom offentlige utgifter og skatteendringer bør tydeliggjøres og konsekvenser av valgene belyses i budsjettfremleggene.

• Det bør skilles klarere mellom klima-, nærings- og energipolitikk. Omfanget av kostbare og til dels ineffektive tiltak, samt overlappende og til dels motstridende virkemiddelbruk, bør reduseres.

• Økt eksport bør ikke være et mål i seg selv. Det bør heller ikke være en selvstendig målsetting for energipolitikken at tilgang til rimelig kraft skal være et konkurransefortrinn for norsk industri.

• CO2-kompensasjonsordningen for industrien bør avvikles. Den medfører store offentlige utgifter og har en rekke svakheter.

• Provenyfordelingen mellom stat og kommuner, samt skatteutjevningen mellom kommunene, må ikke være til hinder for at inntektene fra grunnrenteskatter benyttes til å holde nivået på mer vridende skatter nede.

• Ingen av Sysselsettingsutvalgets anbefalinger om endringer i de helserelaterte ytelsene har blitt fulgt opp. Det bør de bli.

• Det er positivt at regjeringen foreslår en forsøksordning med arbeidsfradrag for å få flere i jobb. Forsøksordninger gir økt kunnskap som bidrar til en mer effektiv arbeidsmarkedspolitikk.

• Den ekstra arbeidsgiveravgiften på høyere lønninger bør fjernes snarest.

• Det er fortsatt behov for utredning av en mulig justering av handlingsregelen, i tråd med utvalgets tidligere uttalelser.